Carl Fredrik Kolderup
Carl Fredrik Kolderup (1868–1942) var en norsk professor i geologi.[2]
| Carl Fredrik Kolderup | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. des. 1868 Bergen | ||
| Død | 1. nov. 1942[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, professor | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Niels-Henrik Kolderup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen | ||
Etter examen artium ved Tanks skole 1882 var han ett år på Krigsskolen, før han under W. C. Brøgger ved Det Kongelige Frederiks Universitet studerte til cand.real. i geologi 1892. Fra 1898 var han stipendiat ved Bergens Museum der han også ledet den mineralisk-geologiske samling og i 1899 fikk etablert faste seismiske undersøkelser med første norske stasjon for jordskjelv etablert 1904. Forskningen ledet til en dr.philos. i 1908 med avhandlingen Bergensfeltet og tilstøtende trakter i senglacial og postglacial tid. Han ble dosent 1904 og fra 1914 professor, da institusjonen fikk sine fem første professorer. Museumsdirektør var han også 1914–38.[3] Kolderup var kjent for å skrive om Vestlandets geologi og utga Geology of the Bergen Arc System sammen med sin sønn Niels-Henrik Kolderup (1898–1971) som også var professor i geologi samme sted fra 1939 til 1968.
Han var i bystyret for Høyre og byens varaordfører, samt hadde en rekke verv i byen ellers. Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og mottaker av Oranje-Nassau-ordenen.
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Carl_Fredrik_Kolderup[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Carl Fredrik Kolderup» i Store norske leksikon
- ^ Astrid Forland og Anders Haaland (1996). Universitetet i Bergens historie. Bergen. s. 138-140.