Conrad Baden

Conrad Baden
	Conrad Baden i 1966.; Foto: Bergens Tidende
Født	31. aug. 1908; Drammen
Død	11. juni 1989 (80 år)
Beskjeftigelse	Komponist, musikkritiker
Utdannet ved	Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Nasjonalitet	Norge
	Musikalsk karriere
Instrument	Orgel
	Conrad Baden på Commons

Conrad Baden (1908–1989) var en norsk komponist, organist, musikkritiker og musikkpedagog. Han sto bak en omfangsrik produksjon av orkesterverker, kammermusikk, vokalverker og kirkemusikk.

Studier

Conrad Baden 1936.

Foto: Sturlason/Polyfoto Vintage

Den første musikkundervisningen fikk han av sin far Olaf Jørgensen som var organist i Strømsø kirke. Sammen med sine søskenbarn og søstre tok han opp igjen Badennavnet etter oldemor omkring sin konfirmasjon i 1923.

Faren døde da Conrad var 17 år og var i ferd med å avslutte handelsskolen. Så viet han seg for alvor musikken og studerte klaver og orgel hos Bragernesorganisten Daniel Hanssen. Denne lot det unge talentet snart vikariere til gudstjenester og akkompagnere ved oratoriekonserter. 19 år gammel fikk Baden organiststilling i Strømsgodset kirke.

I stedet for å studere ved Musikkonservatoriet i Oslo gikk han rett på eksamen som privatist i 1931 med karakteren Særdeles godt i orgelspill. Så reiste han til Musikkonservatoriet i Leipzig og kirkemusikklinjen. Der fikk han sterke inntrykk av Bachtradisjonen og vanket sammen med andre norske studenter som Ludvig Nielsen og Geirr Tveitt.

1934 til 1936 studerte han kontrapunkt med Palestrina-eksperten Per Steenberg og fra 1940 til 1942 instrumentasjon og komposisjon med Bjarne Brustad.

Debut

I 1936 ga han debutkonsert som organist i Vår Frelsers kirke (Domkirken). Han gjorde seg etter hvert gjeldende som organist og som komponist av orgelverker, motetter og salmer. Det var en tid med brytninger mellom senromantisk stil og en ny interesse for Luthertiden og barokken.

I 1946 sto han fram som komponist i Universitetets Aula med et eget kammermusikkprogram.

Samtidig som han giftet seg med sykepleier Gudrun Lindø fra Haugesund i 1943 sluttet han i Strømsgodset kirke og fikk stilling som organist i sin fars gamle kirke Strømsø. I 1961 flyttet familien til Oslo, og 47 års virke som organist ble avsluttet i Ris kirke i 1975.^[5]

1950-årene og neoklassisisme

Badens tidligste verker fra 1930-årene er holdt i romantisk og impresjonistisk stil. Samtidig er den kirkelige kormusikken hans renessanseinspirert og i den strenge polyfone Palestrina-stilen han lærte hos Per Steenberg. Verkene fra slutten av 1940-årene og etter en studietur til Paris 1950–51 ble påvirket av fransk og tysk neoklassisisme, særlig Honegger og Hindemith.

Han fikk sitt gjennombrudd som orkesterkomponist i 1955 med oppførelsen av Symfoni nr. 1.

Som et spesielt neoklassisk verk står Eventyr-suite for orkester (1960) inspirert av Asbjørnsen og Moe.

Modernisme

Conrad Baden komponerer ved flygelet 1968.

Foto: Jan Nordby/NRK

I 1960-årene gikk komponistkolleger som Egil Hovland og Knut Nystedt foran med et mer radikalt tonespråk inspirert av tolvtoneteknikken. Baden hadde allerede i 1958 i en artikkel i Nordisk Musikkultur kritisert «kløften mellom kirkemusikk og seriøs verdslig musikk…, et kirkeideal, som etter hvert som tiden går fjernet seg stadig lengre fra den musikalske praksis i samtiden».

Baden ble påvirket av den økende radikaliseringen i samtidsmusikken. Han begynte å bruke temaer fra tolvtoneteknikken, og med en stadig dristigere bruk av dissonanser. Behovet for en nyorientering ledet i 1965 til studier i Wien hos Hanns Jelinek, elev av tolvtonepionerene Schönberg og Alban Berg. Til tross for at han opplevde ham som «en fryktelig regnemaskin», bidro besøket til en varig stilistisk frigjøring.

Komposisjoner

Samtidig som han hadde stillinger som organist, musikkritiker og pedagog komponerte han 146 verker i de fleste former. Han blir regnet som en av 1900-tallets betydeligste norske komponister.^[6]

Blant hans 20 orkesterverker er det solokonserter for klarinett, bratsj, klaver, fagott og cello, og han komponerte seks symfonier i perioden fra 1952 til 1980.^[7]

Blant korverkene finner man en Messe (1949) med den klassiske latinske teksten og 11 kantater til jubileer og kirkelige høytider. Mange norske kirkekor har sunget noen av hans 45 motetter for gudstjenesten. Norske religiøse folketoner appellerte til ham og utgjør en stor del av hans tallrike sanger for kor og for solosang.

Hans 35 kammermusikkverker og klaververker omfatter suiter og sonater og også pianostykker for barn.

Blant hans 33 orgelverker er det 11 variasjonsverker over folketoner og over koraler. I frie orgelverker som sonater (den første i 1939) og suiter for orgel er tonespråket i større grad preget av utviklingen i samtidsmusikken, fra senromantikk via neoklassisisme til ekspresjonisme. Suiten Pezzi concertante (1966) er beskrevet av organisten Harald Herresthal som «ekspressiv og nesten vulkanartet følelsesutbrudd».

1960-årenes mer radikale tonespråk er tydelig i orkesterverket Variazioni (1963). Der prøver han ut tolvtonestilen som kommer sterkest til uttrykk i Hymnus for sang og tre instrumenter (1966). En slik klanglig frigjøring kombinert med klassiske former preget ham resten av livet, gjennom andre halvdel av hans i alt seksti år lange kompositoriske virke.

Han er beskrevet som en stilistisk sett mangfoldig komponist^[8]. Hans siste symfoni, Sinfonia espressiva, stammer fra 1980.^[9]^[10]

Produksjon

Verkliste i utvalg

Verker uten forlag befinner seg i Nasjonalbiblioteket.

Orkesterverker

6 symfonier : nr. 1 1952, nr. 2 1957, nr. 3 Sinfonia piccola 1959, nr. 4 1970, nr. 5 Sinfonia voluntatis 1976, nr. 6 Sinfonia espressiva 1980
Divertimento 1951
Ouvertura Gioia 1953
Pastorale e fuga 1958
Eventyr-suite 1960
Variazioni 1963
Fantasia breve 1965
Concerto per orchestra 1968
Intrada sinfonica 1969
Pastorale og rondo 1983

Konserter for soloinstrument og orkester

Concertino for klarinett og strykere 1954
Konsert for bratsj og orkester 1973
Konsert for klaver og orkester 1979
Konsert for fagott og strykere 1981
Konsert for cello og orkester 1986

Verker for kor, solist og orkester

Mitt fedreland 1943. Tekst Ola Setrom
Messe 1949
Noregs dag 1966. Tekst Per Sivle

Kantater

Kantate ved Frimurerlogens 75-årsjubileum, Drammen 1952
Kantate for Tangen kirkes 100-årsjubileum, Drammen 1953
Kantate ved Skien bys 100-årsjubileum 1957
Høyr kor kyrkjeklokka lokkar, koralkantate 1963
Pasjonskantate 1964 Norsk Musikforlag
Liten julekantate, Et barn er født i Betlehem 1965 Norsk Musikforlag
Kantate til Strømsø kirkes 300-årsjubileum, Drammen 1966
Mennesket, universitetskantate 1971
Kantate ved Drøbak kirkes 200-årsjubileum 1974
Kantate til Den Gyldne Murerskje, Frimurerlogen Oslo 1981
Kantate til Drammen bys 175-årsjubileum 1985

Kor med og uten akkompagnement, også salmer

Fire motetter etter Salmenes bok 1935–36 Til Landskoret og Arild Sandvold. Norsk Musikforlag
Ni salmemelodier 1940–41 (bl.a. «Tenk når en gang»/«Eg veit ei hamn») Norsk salmebok
Ti religiøse folketoner for mannskor 1947 Lyche musikkforlag
Fem mannskorsanger 1942–49 Norsk Notestik, Musikk-Huset og Lyche
Tretten korsanger 1940–51 Norsk Musikforlag og Musikk-Huset
To folketonebearbeidelser for tre like stemmer/tersett og orgel 1962. Concordia
Åtte motetter 1965 (bl.a,. «Ikke enhver som sier») Lyche
Ti salmelodier 1965
To sanger og to motetter for 3-st. blandet kor 1964–67 («Fader jeg vil», «Alle de som Faderen») Lyche
To koralbearbeidelser for kor 1963–68 («O Herre Krist», «Jeg vil meg Herren») Lyche
To Hamsunsanger for mannskor 1959–60 (bl.a. Tonen») Lyche
Syv motetter 1961–69 Østnorsk musikkforlag og Lyche
To motetter for kor og orgel («150. salme» og «Se, Gud er min frelse») Norsk Musikforlag. Lyche
Tre kirkelige sanger for like stemmer 1953–70 (bl.a. «Ave Maria» og «Sanctus») Lyche
Syv Skjæraasensanger for 3 like stemmer 1955–70 Lyche
Fire introitus for kor og orgel 1964–70 bl.a. «Stå opp», «Vi er hans verk», «I samme stund») Lyche
To motetter 1958–70 («Pange Lingua», «Trøst mitt folk») Lyche
Fem Setromsanger for mannskor 1942–71 Norsk Musikforlag. Lyche
To vårlige sanger for like stemmer 1960–71 Tekst Vinje, Sande. Norsk Musikforlag. Lyche
Fire sanger for blandet kor 1960–72 (bl.a. «Ja, Herre, eg høyrer») Norderval. Lunde forlag
Seks bearbeidelser av religiøse.folketoner for blandet kor 1958–75 Lyche
Ti salmemelodier 1979 (bl.a. «Som spede barnet» Norsk salmebok 1985 og 2013
Tretten salmelodier 1979 (bl.a. «Vi hilser din gjenkomst» Norsk salmebok 1985
«Herre ha takk» fra Åtte solosanger til tekst av Trygve Bjerkrheim. 1981
Syv motetter for bl. kor a cap/med orgel 1981–87 (bl.a. «Jeg er oppstandelsen», «I fred») Norsk Musikforlag. Lyche
Tretten salmer til tekst av Svein Ellingsen 1983–88 (bl.a. «Døden må vike» Norsk salmebok 1985 og 2013, «Hvert blad» og «I natt». Verbum)
Taubeana for blandet kor, baryton og klaver. 1979. Potpurri over 6 viser av Evert Taube. Fra verk 143
Seksten sanger 1971–89 (bl.a. «Lykken»/«Åtte øyne i hverandre» for to like stemmer. Skjæraasen. 1971 Wilhelm Hansen/Reimers «God nat» for to like stemmer. Wergeland. 1976, «Lilja»/«Den jomfru seg ut» Aslaug Vaa, 1977, for like stemmer) Norsk Musikforlag

Kammermusikk

4 strykekvartetter (nr. 1 1941, nr. 2 1943, nr. 3 1961, nr. 4 1983)
Sonate for fiolin og klaver 1941
Klavertrio 1947
Alla marcia, fra Liten suite for klaver 1947, arr. for 11 blåsere. E. Gamm Musikverlag, Bochum
Trio for fløyte, obo og klarinett 1957 Lyche musikkforlag
Fløytesonate 1957 Norsk Musikforlag
Elegie for fiolin og orgel 1960
Blåsekvintett 1963
Blåsertrio nr. 2 (Divertimento) for fløyte, obo og klarinett 1964
Hymnus for alt, fløyte, obo og bratsj 1966 Norsk Musikforlag
Klarinettkvintett 1971
Fantasi boreale for cello og klaver 1974
Partita Den lyse dag forgangen er, for messingsekstett 1975. Norsk Musikforlag
Mini-trio for fløyte, klarinett og fagott 1977
Sonate nr. 1 for obo og orgel 1978
Sonate for bassklarinett og klaver 1978
Blåsekvintett nr. 2 1982
To satser for fiolin og orgel 1983 (utgjør sammen med Elegie 1960 Sonate)
Sonate for fløyte og klaver 1984
Pezzi sentimento per violincello 1984
Dialoger for to klarinetter 1984
Sonate nr. 2 for obo og orgel/klaver 1985. Til Brynjar Hoff

Klaver

Liten suite 1947 Preludium.Vals. Fughetta.Vise. Alla marcia
Scherzo 1957 Pro Piano hefte 3 Lyche
10 små pianostykker for barn. 1963. Lyche
Tre klaverstykker 1964. Preludium, Aria, Scherzo
Ti småstykker for klaver. Til bruk ved undervisningen 1967. Norsk Musikforlag
10 Bagatelles for piano 1971. Norsk Musikforlag
Koralpartita nr. 5 for tasteinstrument. I Himmelen 1975 Norsk Musikforlag
Suite for klaver 1976 Preludio. Tema con variazioni. Intermezzo. Toccata.
Variazioni libere 1979

Orgel, koralbundne trykte orgelverker ordnet etter koralens navn

Akk Fader. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
Den Herre Krist i dødens bånd, Koralpartita nr. 1. 1936 Til Per Steenberg. Norsk Notestik
Gjør døren høy. Koralpartita nr. 2 1960. Cantando
Gud skal allting lage. Fire koralforspill. 1949 Lyche
Gå varsomt, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Herre Gud, ditt dyre navn. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Hjerte, løft. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
Hos Gud er idel glede. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Høyr kor kyrkjeklokka, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
I himmelen . Koralpartita nr. 5 for orgel (tasteinstrument) 1975. Norsk Musikforlag
Ingen vinner frem. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Jeg løfter opp til Gud min sang. Koralpartita nr. 6 1976. Noton-Cantando
Jeg ser deg. Koralpartita nr. 4 1972. Norsk Musikforlag
Jeg ser deg. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
Jesus,din søte forening .Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 1 1969, i To koralverker for orgel Vest-Norsk
Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 2 1984. Cantando, fra Orgelkoraler verk 144
Kom hit., Fire koralforspill. 1949 Lyche
Korset vil jeg. Toccata, koral og fuge 1957 Lyche
Korset vil jeg. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
Ljoset yver landet dagna. fantasi og fuge over sekvensen 1939. Norsk Musikforlag. Til Ludvig Nielsen
Lux illuxit, toccata, koral og fuge 1946. Lyche
Med Jesus vil eg fara. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Mitt hjerte alltid vanker. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
No livnar. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
Når mitt øie. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
Når mitt øyre. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
O Guds lam uskyldig . Koralpartita nr. 3 1972 Cantando
Overmåde full av nåde. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Påskemorgen. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
Se solens skjønne lys. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Slukt er dagens. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958–61 Lyche
Som den gylne sol. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
Store Gud vi lover deg. Koralfantasi 1980. Til Torkil. Cantando
Sørg, o kjære Fader, Fire koralforspill. 1949 Lyche
Våkn op. Fire koralforspill. 1949 Lyche
Orgelbok fra Ris kirke 1961–75 med ca 750 orgelkoraler og forspill. Trykt i utvalg Musikkhuset (50 orgelkoraler) og Cantando-Permen·

Orgel, ikke koralbundne orgelverker i utvalg

Passacaglia 1930
Sonate h-moll 1939. Cantando
Preludium, pastorale og chaconne 1951 Nordiska Musikförlaget, i Musica Organi III
Pezzi concertante, suite. Preludio. Pastorale. Tema con variationi. Fuga. 1966. Norsk Musikforlag
Sonata sacra 1974. For Mariakirken, Bergen.
Suite boreale. Introduksjon. Toccata. Interludium. Passacaglia. 1976
Sonate nr. 1 for obo og orgel 1978
Sonata rigorosa (Orgelsonate nr. 3) 1978. Til Norges Organistforbund
Sonata al festo (Orgelsonate nr. 4) 1984. For Mariakirken, Bergen
Sonate nr. 2 for obo og orgel/klaver 1985. Til Brynjar Hoff

Solosanger

Elleve romanser 1930–35
To stev og Lilja. 1942 Tekst Aslaug Vaa. Lyche
Fire sanger 1942.Tekst Henrik Rytter. Lyche
Fire Setrom-sanger 1942
To Edda-dikt 1942–44
Fire sanger 1942–44 Tekst Anna-Lisa Jörstad
Fire bibelske sanger for solo og orgel 1945–60 Johannesevangeliet.
Ni sanger 1953–69 Tekst Wergeland, Aukrust, Obstfelder, Hamsun m.fl.
Lykken (Åtte øyne i hverandre) 1971. Skjæraasen (også for kor) Fra Seksten sanger verk 145
To Fröding-sanger for baryton og klaver (En vintervisa, En vårfästmö)1972
Fire Skjæraasensanger (Sinn, Norsk salme, Sang på elva, Gjenskinn) 1971–72 Norsk Musikforlag
To bibelske sanger for sopran, obo og orgel (Til deg Herre, Jeg vil glede meg) 1975
Fjorten religiøse folketoner for sang og klaver/orgel 1963–75 (bl.a. I dag er nådens tid og Gå varlig Concordia)
Fire solomotetter fra Johannesevangeliet 1966–76
God nat. 1976. Wergeland. Til Hans Olav. Barnesalmeboka Verbum-IKO. Fra Seksten sanger verk 145
Tre sanger (Di makt, Bruheim. Fødd i går, H.M.Vesaas. August, Skjæraasen) 1979 Norsk Musikforlag
Tre solomotetter for dyp stemme (Søk Herren, Drag inn, Fariseeren og tolderen) 1980. Til Ola Valland
Åtte sanger til tekst av Trygve Bjerkrheim 1981–82 (bl.a. Takk for den Heilage Ande! /Herre, ha takk).
Gammel Mariavise. Bearbeidelse for sang og klaver. 1982. Norsk Musikforlag (I 6 sanger) Fra verk 143
Tenk når engang (Eg veit ei hamn) Forspill og koral for dyp stemme 1984 Fra verk 144 (se også Orgel)
Fire bibelske sanger for dyp stemme 1983–85 Salmens bok. Til Astrid Hellesnes Hukvari og til Ola Valland

I Norsk salmebok 2013 er Baden representert med tre melodier:

209 Døden må vike 1983 Tekst Svein Ellingsen
868 Eg veit ei hamn (Oppr. Tenk når engang) 1941 Tekst Bjarne Rabben
576 Som spede barnet 1979 Tekst Britt G. Hallqvist

Diskografi

Orkester

Concertino for klarinett og strykere, Philips 1972. Simax 2008. CD GRONG GMP 2010.
Pastorale og fuge for kammerorkester. Simax 2008
Eventyr-suite. Simax 2008
Variazioni. Simax 2008
Fantasia breve. Philips 1978
Intrada sinfonica. Philips 1972. Simax 2008
Klaverkonsert. Simax 2008
Sinfonia espressiva, nr. 6. Norwegian composers 1983 og Norsk musikkproduksjon 1988

Kammermusikk

Blåsertrio nr. 1. Philips 1967. Norwegian composers 1983
Fløytesonate. Norsk komponistforening 1986
Hymnus for sang og tre instrumenter Kirkelig kulturverksted 1978. Lawo 2020
Klarinettkvintett Philips 1980
Klaversuite. Norwegian composers 1983
Sonate nr. 1 for obo og orgel. Kirkelig kulturverksted 1978
Sonate for bassklarinett og klaver. Norsk musikkproduksjon 1989/2002
Variationi libere for klaver. Norwegian composers 1983

Orgelverk

Toccata, koral og fuge Korset vil jeg aldri svike. Philips 1969. Vest-Norsk Plateselskap 2005
Fra Tolv orgelkoraler over norske folketoner. Rogalyd/PaVi 2000 (ca.)
Pezzi concertante. Norwegian Composers 1976
Koralpartita nr. 4 Jeg ser deg. Norw. Composers 1977 og 2014. Finnskogen kulturverksted 2002
Koralpartita nr.5 I himmelen. Hamar domkirke 2012
Koralpartita nr. 6 Jeg løfter opp til Gud. Varese 1983 VS-84002

Vokalmusikk

Bryllupssalme for kor Lu-mi 1975
Eg er’kje eismal for solo og klaver Nor-Disc 1970
Mitt hjerte alltid vanker for mannskor Eton 1972
Liten julekantate. Kirkelig kulturverksted 1978
Salme 150. MLLP Nidaros domkirke 1986
Sanctus for jentekor. HMV-EMI 1970
Introitus for kor og orgel. Kirkelig Kulturverksted 1975
Pange lingua Kirkelig kulturverksted 1978
Trøst mitt folk for kor. Kirkelig kulturverksted 1978
Sus, sunnanvind, for mannskor. Cantio 1994
Ja, Herre, eg høyrer for kor. Lynor 1975
Skjæraasensanger. Norwegian Composers 1983.
To bibelske sanger Kirkelig kulturverksted 1978
Religiøse folketoner for sang og klaver/orgel. Lu-mi 1973
Tre solomotetter, Hamnes DSH02 2012
Tre solosanger.Norwegian Composers 1983. Euridice 2008
Herre ha takk for sang solo Lynor 1984
Vaarkjenning for kor. Varese 1983

Som pedagog og musikkritiker

Fra 1947 var han lærer i kontrapunkt, harmonilære og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo, med overgang 1973–78 til Norges musikkhøgskole som førsteamanuensis.

Gjennom tretti år var han sentral i teoriundervisningen. Blant hans elever er Magne Amdahl, Harald Herresthal, Trond Kverno og Ragnar Söderlind og jazzmusikere som Ditlef Eckhoff og Jan Garbarek. Også de studentene som ville komponere annerledes enn tradisjonen tilsa, som Arne Nordheim, hadde harmonilære og kontrapunkt (også kalt «Conrad-punkt»!) hos ham.

Samtidig som var en seriøs pedagog var han kjent for sin humor. Komposisjonsprofessor Finn Mortensen sa det slik: Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt.

Han var musikkritiker i Drammens Tidende fra 1935 til 1960, i Vårt Land fra 1953 til 1967 og i Morgenbladet fra 1968 til 1981. I tillegg var han redaksjonsmedlem i Nordisk Musikkultur, Norsk Kirkemusikk og Norsk Musikktidsskrift.

Litteratur

Aurdal, Gunnar Sigve 2007 Paul Hindemiths påverknad på norske etterkrigskomponistar- Finn Mortensen, Egil Hovland, Conrad Baden. Masteroppgave UiO. (Særlig om Conrad Badens Symfoni nr. 1) www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27144/Masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Baden, Torkil (1977). Bækkelund, Kjell, red. Norske komponister. Tiden forlag. ISBN 8210015494.
Baden, Torkil 1977 Conrad Badens komposisjoner. Katalog og en beskrivelse av den symfoniske stil 1950-65 (Særlig Symfoni nr. 1 og Fantasi breve per orchestra.) Magistergradsavhandling ved UiO
Baden, Torkil 1979 Fantasia breve per orchestra og Conrad Badens symfoniske stil. Studia Musicologica. Årbok Universitetsforlaget
Baden, Torkil 1995 Baden: organist-komponist. Toner i tusen år - en norsk kirkemusikkhistorie. Verbum
Baden, Torkil 2012 Conrad Baden - sommermusikk i Torkilsbyen. Drøbak. Pensjonist-nytt nr. 1. Frogn eldresenter.
Baden, Torkil 2020 Conrad Baden - komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker. Biografi med verkliste. https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/publikasjoner/baden_conrad_biografi_verker.pdf
Verkliste
Grinde; Nils 1981: Conrad Baden, i Norsk musikkhistorie
Herresthal 1972 Kirkemusikeren og komponisten Conrad Baden. Norsk musikktidsskrift 1971 nr, 2,3 og 4, 1972 nr. 1
Herresthal, Harald 2008 Orkesterverker av Conrad Baden. Liner notes på Simax CD
Nesheim, Elef 2009 Conrad Baden, Norsk biografisk leksikon
Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket oppbevarer kritikker, artikler, konsertprogrammer, brev, kontrakter og andre dokumenter etter Conrad Baden

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80372^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Conrad_Baden^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Conrad Peter Krohn Baden, Norsk biografisk leksikon ID Conrad_Baden, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guttorm Ihlebæk (September 1988). «Conrad Baden 80 år». Norsk Kirkemusikk.
^ Nesheim, Elef. «Conrad Baden». Norsk biografisk leksikon.
^ Nesheim, Elef (1985). Musikkhistorie. «Symfoniene representerer den stilistiske utvikling hos Baden. Han har hele tiden holdt fast ved et tonalt grunnlag og bygger på de «klassiske» former. Det «klanglige» elementet har fått en stadig mer framtredende plass i en svært utvidet tonalitet.»
^ Grinde, Nils (1981). Norsk Musikkhistorie. Universitetsforlaget. «Gjennom det meste av hans produksjon går det en sterk sans for musikalsk balansert form og en solid satsteknikk med hovedvekt på polyfoni. Hans formbruk bygger i hovedsak på neo-klassisk tradisjon, selv om han også av og til er noe eksperimenterende. I det hele tatt er soliditet en egenskap som en gjerne forbinder med Badens musikk.»
^ Harald Herresthal. Aftenposten. «[her] oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk.» Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ Jarle Søraa. VG. «en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet» Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

Eksterne lenker

[hash-54ba6abc1c55355add360b0192ed9e091c623aa1-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-37b0ca84a41991f8349de83180516b4a87579413-2] Musicalics, Musicalics komponist-ID 80372^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5a219db94442e323c0989c9a88c80346525929b6-3] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Conrad_Baden^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6a5e62d53954ffb2550e8254a7b882ff15b14606-4] Norsk biografisk leksikon, oppført som Conrad Peter Krohn Baden, Norsk biografisk leksikon ID Conrad_Baden, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Guttorm Ihlebæk (September 1988). «Conrad Baden 80 år». Norsk Kirkemusikk.

[6] Nesheim, Elef. «Conrad Baden». Norsk biografisk leksikon.

[7] Nesheim, Elef (1985). Musikkhistorie. «Symfoniene representerer den stilistiske utvikling hos Baden. Han har hele tiden holdt fast ved et tonalt grunnlag og bygger på de «klassiske» former. Det «klanglige» elementet har fått en stadig mer framtredende plass i en svært utvidet tonalitet.»

[8] Grinde, Nils (1981). Norsk Musikkhistorie. Universitetsforlaget. «Gjennom det meste av hans produksjon går det en sterk sans for musikalsk balansert form og en solid satsteknikk med hovedvekt på polyfoni. Hans formbruk bygger i hovedsak på neo-klassisk tradisjon, selv om han også av og til er noe eksperimenterende. I det hele tatt er soliditet en egenskap som en gjerne forbinder med Badens musikk.»

[9] Harald Herresthal. Aftenposten. «[her] oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk.» Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[10] Jarle Søraa. VG. «en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet» Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

Conrad Baden
Conrad Baden i 1966. Foto: Bergens Tidende
Født		31. aug. 1908^[1]^[2]^[3]^[4] Drammen
Død		11. juni 1989^[2] (80 år)
Beskjeftigelse		Komponist, musikkritiker
Utdannet ved		Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Nasjonalitet		Norge
Musikalsk karriere
Instrument		Orgel
Conrad Baden på Commons