Constantin Hansen
Carl Christian Constantin Hansen (født 3. november 1804 i Roma, død 29. mars 1880 på Frederiksberg[7]) var en dansk historiemaler.
| Constantin Hansen | |||
|---|---|---|---|
 Constantin Hansen. Av zylografen Hans Peter Hansen | |||
| Født | 3. nov. 1804[1][2][3] Roma (Italia) | ||
| Død | 29. mars 1880[1][2][3] (75 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Far | Hans Hansen | ||
| Barn | Elise Konstantin-Hansen Sigurd Konstantin-Hansen Kristiane Konstantin-Hansen Thora Constantin-Hansen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[4][5] | ||
| Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1874) Professors navn (1854) Etatsråd (1875) | ||
| Elev av | G.F. Hetsch, Johan Frederik Clemens, Christian August Lorentzen, J.L. Lund, Christoffer Wilhelm Eckersberg, Hans Hansen | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
| Kjente verk | «Et selskab af danske kunstnere i Rom», «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri), Hvilende model, Kunstnerens ældste søster Ida, Vestatemplet med dets omgivelser, En lille pige, Elise Købke, med en kop foran sig | ||
| Beskyttere | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han var sønn av maleren Hans Hansen og ektefellen Henriette, født Lie. Han var oppkalt etter Constanze Mozart, som også var Constantins fadder. Constantins foreldre hadde møtt hverandre i hjemmet hos Constanze Mozart og hennes samboer og senere andre ektemann, den danske diplomaten Georg Nikolaus Nissen, i parets hjem i Wien.
Constantin Hansens datter Kristiane Konstantin-Hansen ble tekstilkunstner, og drev fra 1873[8] sammen med Johanne Bindesbøll) et broderiatelier i København, der de både utviklet egne mønstre for salg, og solgte broderimønstre laget av andre kunstnere, deriblant av Constantin Hansen. I 1903 solgte de virksomheten sin til Clara Wæver.
Liv og virke
rediger
.jpg)
Som 12-åring ble Constantin Hansen tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole, men i 1825 avbrøt han studiet og utdannet seg i stedet til maler på modellskolen, hvor han fra 1828 ble undervist av C.W. Eckersberg. I 1835 mottok han et to-årig reisestipendium, og samme år reiste han via Berlin, Dresden, Praha, Nürnberg og München til Roma. Her møtte han sin berømte landsmann, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, og reiste deretter rundt i Italia.
I 1838 besøkte han Napoli, Pompeii og Pæstum sammen med Jørgen Roed, og året etter ga Kunstakademiet støtte til enda en reise fra Roma til Napoli, hvor han kopierte de antikke freskomalerier i det arkeologiske museum. Underveis fikk han følge av Christen Købke og dekorasjonsmaleren Georg Hilker.
Da Kunstforeningen i København bestilte et bilde fra Roma med selvvalgt motiv i 1837, utførte Constantin Hansen maleriet «Et selskab af danske kunstnere i Rom». Som skildring av et ukonvensjonelt samvær mellom likesinnede, som diskuterer sitt kall, avspeiler bildet kunstnernes nye selvbevissthet i det kunstdyrkende borgerlige samfunn. I tillegg til dette bildet utførte Constantin Hansen både folkelivsscener og studier av Romas antikke arkitektur, f.eks. Titusbuen i Roma, som er helt i Eckersbergs ånd, men avslører Constantin Hansen som en større kolorist.
Etter åtte år i Italia reiste Constantin Hansen hjem, men gjorde underveis et kort opphold i München, hvor han studerte freskomaleriets teknikk. Han hadde sendt hjem utkast til utsmykkingen av universitetes vestibyle på Frue Plads og hadde fått oppdraget sammen med Georg Hilker. Dette var årsaken til München-oppholdet. Arbeidet med dette pågikk fra 1844 og helt frem til 1853. Constantin Hansen malte de mytologiske figurene, mens Hilker tok seg av dekorasjoner og innramminger, alle inspirert av Pompeii.
Constantin Hansen var den av gullaldermalerne som interesserte seg mest for litteratur og mytologi, og han forsøkte, bl.a. påvirket av kunsthistorikeren Niels Laurits Høyen, å gjenopplive et nasjonalt historiemaleri med bakgrunn i nordisk mytologi, som det ses i f.eks. «Ægirs Gæstebud». Han utførte dessuten mange altertavler og portretter, bl.a. av «Den Grundlovgivende Rigsforsamling».
I 1854 ble Constantin Hansen utnevnt til titulær professor, men ble først i 1864 medlem av Kunstakademiet.
Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11908578X, besøkt 31. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 64, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravsted.dk, www.gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ (da) Constantin Hansen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ Mogensen, Margit (1995). «Da kvinderne tog tråden op : 1800-tallets industriudstillinger og de danske kvinder». Arr : idéhistorisk tidsskrift. 1995 Vol. 7 Nr. 3/4. s. 35.
- ^ Om Hvilende model fra Kunstindeks Danmark
- ^ Parti af Forum Romanum fra Bruun-Rasmussen.dk
Eksterne lenker
rediger- (en) Constantin Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Constantin Hansen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons