De forente arabiske emirater

land i Vest-Asia

De forente arabiske emirater er en føderasjonDen arabiske halvøy i Vest-Asia. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia. Hovedstaden er Abu Dhabi, mens Dubai er den største byen.

De forente arabiske emirater
Al-Imārāt al-‘Arabīyah al-Muttahidah
لإمارات العربيّة المتّحدة

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over De forente arabiske emirater

Ligger vedPersiabukten
Omanbukta
InnbyggernavnEmirataraber, emiratarabisk
Grunnlagt1971
HovedstadAbu Dhabi
TidssoneUTC+4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 114
83 600 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 112
9 890 400[1] (2020)
Bef.tetthet118,31 innb./km²
HDI0,911 (2021)
Lesekyndighet93 % (2015)[2]
StyreformFøderasjon av eneveldige emirater
PresidentMohamed bin Zayed al-Nahyan
StatsministerMohammed bin Rashid al-Maktoum
Offisielle språkArabisk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
1. desember 1971
ValutaEmiratarabisk dirham (AED)
Nasjonaldag2. desember
Nasjonalsang«Ishy Biladi»
ISO 3166-kodeAE
Toppnivådomene.ae
Landskode for telefon+971
Landskode for mobilnett424

Folketallet er i meget sterk vekst, fra 2,86 millioner innbyggere i 1999 til 5,07 millioner i 2009,[3] og majoriteten er arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan, Filippinene og andre land i Asia. Økonomisk er landets inntekter svært avhengig av olje, men handel og finansmarkeder er også viktige inntektskilder.

De første 150 årene, inntil 1971, gikk landet under navnet Traktatkysten.

USA har flybasen Al Dhafra Air Base i landet.

Geografi

rediger

Emiratene har kystlinje mot Omanbukta og Persiabukta mellom Oman og Saudi-Arabia. Selve innlandet er et karrig slettelandskap som etterhvert går over til rullende sanddyner og ørken med fjell i øst. Mellom fjellkjeden mot Omangulfen og ørkenen ligger en lang og grunn senkning med intenst landbruk, som får vann fra store grunnvannreservoarer.

Emiratene ligger strategisk til syd for Hormuzsundet og er et viktig gjennomgangsland for verdens råolje. Den internasjonale flyplassen i Dubai er også blitt et viktig stoppested for reisende mellom Europa og Asia.

Grensene mot Saudi-Arabia ble trukket opp i 1974 og -77, men er aldri blitt offentliggjort. Det er derfor bare styresmaktene i disse to landene som vet nøyaktig hvor de går.

Det meste av landet er flatt med store ørkenområder. Den årlige nedbørsmengden er svært lav (rundt 100 mm), og mesteparten kommer mellom november og mars. Temperaturen er svært høy mellom mai og september, og det er varmt eller mildt resten av året. Temperaturen er høyere om vinteren enn i Kuwait og i indre områder av Saudi-Arabia. Langs kysten er det i tillegg svært høy luftfuktighet, og om sommeren er det svært trykkende. Nedbøren i fjellene mot Omangulfen er imidlertid langt høyere. Mesteparten kommer om sommeren i form av lokale tordenbyger, som regel om ettermiddagen, og fører til spektakulære og farlige styrtfloder i wadiene. Regnvannet trekker ned gjennom den porøse sandsteinen og danner store vannreservoarer mot basaltlagene under sandsteinen. Det er bygget store demninger på egnete steder for å holde på vannet fra wadiene og få det til å synke ned i reservoarene. Her og der i wadiene, hvor grunnfjellet kommer opp i dagen, dannes kilder og oaser.

Demografi

rediger

Emiratene har nesten 5 millioner innbyggere. Rundt halvparten av disse er gjestearbeidere fra det indiske subkontinentet. Blant de innfødte har mange balutsjiske røtter. Kjønnssammensetningen er den skjeveste i verden – det er 216 menn pr. 100 kvinner i landet i 2009, og i emiratet Dubai er mannsraten hele 298 pr. 100 kvinner.[4]

Befolkningstilveksten er lav sammenlignet med nabolandene. I 1995 var 26,3 prosent av befolkningen under 15 år gammel[5], og i 2009 var denne andelen 24,4 prosent.[6] Omkring 80 % av befolkningen kan lese og skrive. Religionen til de opprinnelige innbyggerne er nesten uten unntak islam, men med innvandringen er en stor minoritet nå hinduer, og en kontingent filippinere har medført at en betydelig minoritet er katolikker.

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Traktatstatene

I 1820 inngikk Storbritannia og de syv emirene en avtale om at Storbritannia skulle ta over ansvaret for forsvars- og utenrikspolitikken. Området, som før dette hadde gått under navnet Piratkysten på grunn av at det foregikk mye sjørøvervirksomhet i området, fikk nå navnet Traktatkysten. I 1971 gikk seks av emiratene sammen og opprettet De forente arabiske emirater. Ras al-Khaimah sluttet seg til i 1972. Det er mange svært velstående oljesjeiker i landet.

De nærliggende landene Qatar og Bahrain er også emirater som har mange likheter med emiratene i De forente arabiske emirater med tanke på befolkning, økonomi og samfunn, men har valgt å ikke være en del av den føderale republikken. De tre landene har likefullt sterke bånd mellom seg.

Den 15. september 2020 ble det undertegnet en fredsavtale mellom Israel og De forente arabiske emirater. Seremonien foregikk i Washington DC, og USAs president Donald Trump har spilt en viktig rolle i forhandlingene. Avtalen innbefatter fred, opprettelse av diplomatisk forbindelse og normalisering av forholdene mellom landene. De forente arabiske emirater er dermed det 3. arabiske land, etter Egypt i 1979 og Jordan i 1994, som normaliserer sitt forhold til Israel.

Politikk

rediger

Lederne fra hvert av de syv emiratene sitter i Det høyeste rådet, som velger president og visepresident for landet hvert femte år. De velger også et ministerråd. I tillegg har landet et nasjonalt råd med til sammen 40 medlemmer fra alle emiratene, som går igjennom foreslåtte lover. Alle emiratene bortsett fra Dubai og Ras al-Khaimah er med i det føderale rettssystemet. De har både islamske og sekulære rettsinstanser på alle nivåer.

Sjeik Zayed bin Sultan Al Nahyan var president for Emiratene fra de var dannet til han døde i 2004. Dagen etter ble sønnen hans, sjeik Khalifa bin Zayed Al-Nahyan, valgt til president. Den 13. mai 2022 ble det kjent at Khalifa bin Zayed Al-Nahyan var død.[7] Den 14. mai 2022 ble sjeik Khalifas halvbror Mohamed bin Zayed bin Sultan Al Nahyan utnevnt til sjeik Khalifas etterfølger som Emiratenes president.[8]

Emirater

rediger
 
Kart over de syv emiratene, med angivelse av omstridte områder.

De forente arabiske emirater består av følgende syv emirater:

Menneskerettigheter

rediger

De forente arabiske emirater har fengselsstraff inntil 15 år med mulighet for dødsstraff for homofili.[9]

Økonomi

rediger

En tredjedel av Emiratenes bruttonasjonalprodukt kommer fra olje- og gassproduksjon. Siden 1973 er de gått fra å være en fattig ørkenregion til en moderne stat med høy levestandard. Det lille landet har vært sjenerøst med oljeressursene sine og åpen mot omverdenen og har på grunn av dette gjerne blitt kalt Midtøstens Singapore. Det er Abu Dhabi som sitter på det meste av oljereservene, mens Dubai, som er den nest største økonomien, har lite petroleumsinntekter og konsentrerer seg om handel, industri, finans og ikke minst turisme.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 182,2 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 11,5 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 11,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 22,4 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 48,73 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 32.547 US$ 2005, UNDP Database

Bare 13,5% av kvinnene deltok i arbeidslivet i 2005.[10]

Samfunn

rediger

For en oversikt over byene i landet, se:

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser

rediger
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 29. august 2021.
  2. ^ https://knoema.com/atlas/United-Arab-Emirates/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate; utgiver: Verdensbanken.
  3. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-22.
  4. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-8.
  5. ^ Emiratenes informasjonsbyrå[død lenke] – Statistikk: befolkning (engelsk).
  6. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-11.
  7. ^ NRK (13. mai 2022). «Presidenten i De forente arabiske emirater er død». NRK. Besøkt 13. mai 2022. «President Khalifa bin Zayed Al-Nahyan (73) er død. Det melder Reuters som siterer det statlige nyhetsbyrået WAM. | Khalifa bin Zayed Al-Nahyan har vært president i De forente arabiske emirater siden 2004, da han tok over for sin far som satt med makten i mer enn 30 år.» 
  8. ^ «Federal Supreme Council elects Mohamed bin Zayed as UAE President». Emirates News. 14. mai 2022. «The Federal Supreme Council today unanimously elected His Highness Sheikh Mohamed bin Zayed Al Nahyan as President of the United Arab Emirates. | The Council held a meeting today at Al Mushrif Palace in Abu Dhabi, chaired by His Highness Sheikh Mohammed bin Rashid Al Maktoum, Vice President, Prime Minister and Ruler of Dubai. | The meeting was attended by His Highness Sheikh Mohamed bin Zayed Al Nahyan; H.H. Dr. Sheikh Sultan bin Muhammad Al Qasimi, Supreme Council Member and Ruler of Sharjah; H.H. Sheikh Humaid bin Rashid Al Nuaimi, Supreme Council Member and Ruler of Ajman; H.H. Sheikh Hamad bin Mohammed Al Sharqi, Supreme Council Member and Ruler of Fujairah; H.H. Sheikh Saud bin Rashid Al Mu'alla, Supreme Council Member and Ruler of Umm Al Qaiwain; and H.H. Sheikh Saud bin Saqr Al Qasimi, Supreme Council Member and Ruler of Ras Al Khaimah. | A statement issued by the Ministry of Presidential Affairs said that according to Article 51 of the Constitution, His Highness Sheikh Mohamed bin Zayed Al Nahyan was unanimously elected as the President of the UAE to succeed the late Sheikh Khalifa bin Zayed Al Nahyan.» 
  9. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  10. ^ Økonomidepartementet – Befolkningsstatistikk, blad 2-20.

Eksterne lenker

rediger