Den jødiske autonome oblast

Den jødiske autonome oblast (russisk Еврейская автономная область, jiddisch ייִדישער אױטאָנאָמע געגנט) er en autonom provins i Russland og et av Russlands føderasjonssubjekter. Det er den eneste av føderasjonssubjektene som bruker benevnelsen «autonom oblast» (avtonomaja oblast). Hovedstaden er Birobidzjan. Arealet er 36 300 km², og innbyggertallet er 188 000 (2005). Provinsen har eget flagg og eget våpen.

Den jødiske autonome oblast
Jevrejskaja avtonomnaja oblast / Евре́йская автоно́мная о́бласть Yidisher Oytonome Gegnt / ייִדישער אױטאָנאָמע געגנט (yi)
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den fjernøstlige FK
Økonomisk region		Fjernøstlig
Status		Autonom oblast
Grunnlagt		7. mai 1934
Oppkalt etter		jøder, autonom oblast
Adm. senter		Birobidzjan
Tidssone		UTC+10.00
Retningsnummer		426
Areal  – Totalt		rangert som nr. 64 36 300 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 80 176 558 (2010)
Bef.tetthet		4,02 innb./km²
Grunnlagt		7. mai 1934
Nettside		Nettside
Politikk
Guvernør		Rostislav Goldstein
Beliggenhet
Den jødiske autonome oblast i Russland
Den jødiske autonome oblast 48°28′43″N 132°08′21″Ø
Den jødiske autonome oblast på Commons

Relieffkart over oblasten

Provinsen ligger langt øst i Sibir, og grenser i sør til Kina (provinsen Heilongjiang) ved elva Amur.

Ved folketellinga i 2002 utgjorde jøder bare 1,2 % av innbyggerne – 2 327 personer. 89,9 % var russere og 4,4 % ukrainere. Folketallet er synkende, enda mer enn i resten av Russland. I 1989 bodde det her 214 085 personer, noe som viser at folketallet gikk ned med 11,9 % fra 1989 til 2005. Andelen jøder minker enda mer – i 1989 registrerte 8 887 personer seg som jødiske.

Fra torget i Birobidzjan

Historie

De første russiske oppdagerne kom til dette området rundt midten av 1600-tallet. Russerne kom etter hvert i konflikt med kinesiske interesser, og i 1689 forlot russerne området rundt Amur under Nertsjin-avtalen. På midten av 1800-tallet kom de tilbake. Det relative styrkeforholdet mellom Russland og Kina var nå endret, og i 1858 ble grensa med Kina regulert på nytt. Fra 1898 startet arbeidet med å bygge jernbaneforbindelse mellom Tsjita og Vladivostok. Bosettinga i Birobidzjan ble grunnlagt i 1915 ved jernbanelinja. I 1916 ble siste del av den transsibirske jernbanen fullført, ved at utbygningene nord for Kina ble ferdigstilt, og jernbanestrekningen ved Birobidzjan ble da en del av den transsibirske jernbanen. Det var likevel lite økonomisk utvikling og bosetting der på den tida.

I 1928 ble et jødisk nasjonalt distrikt oppretta her. Dette skjedde som resultat av Josef Stalins nasjonalitetspolitikk. Det ble sagt at jødene skulle få et eget landområde der de kunne utvikle kulturen sin i sosialistisk stil. Grunnleggingen av distriktet var tildels et mottrekk mot sionismen – ideen om jødisk utvandring til et hjemland i Palestina/Israel.

Jiddisch ble offisielt språk i provinsen, ikke russisk, og ikke hebraisk – som i motsetning til jiddisch ikke var et talespråk, men kun ble brukt i religiøse sammenhenger. Jiddisch var derimot et levende språk som var dagligspråket til det store flertallet jøder i datidens Sovjetunionen, uansett om de førte en religiøs eller sekulær livsstil.

Det ble grunnlagt et jidddischspråklig teater i Birobidzjan, og en jiddischspråklig avis kalt Birobidzjaner shtern (norsk: Den birobidsjanske stjerne). Avisen kommer nå ut både på russisk og på jiddisch.

Under store propagandakampanjer på 1920- og 1930-tallet flytta en del jøder til det tidligere nesten folketomme området. Den 7. mai 1934 ble området en autonom oblast. Men ikke lenge etterpå endra Stalins holdning til prosjektet seg. Kampanjene for masseinnvandring tok slutt, og mange jødiske ledere ble arresterte og henrettet, som del av de enorme utrenskningene Stalin satte i gang i hele Sovjetunionen. Etter andre verdenskrig verserte det, ifølge mange historikere, planer om å tvangsdeportere jøder til den jødiske autonome oblasten, ettersom Stalins politikk ble mer antisemittisk. Stalins død i 1953 satte imidlertid en stopp for slike planer. På denne tida utgjorde jødene om lag en tredel av befolkningen i den jødiske autonome oblasten. De har aldri utgjort en større del. Ved folketellinga i 1989 var andelen 4,2 %, i 2002 bare 1,2 %.

Fram til oppløsninga av Sovjetunionen var provinsen administrativt underlagt Khabarovsk kraj, men i 1991 ble den et føderasjonssubjekt.

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Jewish Autonomous Oblast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkel fra Kommersant på engelsk.
• Artikkel fra NUPI på engelsk.