Dnipro (elv)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (1 121 km) før den munner ut i Svartehavet.
| Dnipro Dnepr Dnjapro | |||
|---|---|---|---|
 Dnipro i Kyiv | |||
| Land | Russland, Belarus, Ukraina | ||
| Lengde | 2 201 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 504 300 km² | ||
| Middelvannføring | 1 670 m³/s | ||
| Start | Valdajhøydene nordvest for Moskva | ||
| – Høyde | 220 moh. | ||
| – Koord. | 55°52′20″N 33°43′26″Ø | ||
| Munning | Svartehavet | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 46°29′47″N 32°17′14″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Bjarezina, Prypjats, Teteriv, Inhulets | ||
| – Venstre | Sozj, Desna, Psel | ||
| Seilbar | 1 677 km | ||
 Dnipros nedslagsfelt | |||
 Dnipro 55°52′20″N 33°43′26″Ø | |||
Med en lengde på 2 201 km er Dnipro Europas fjerde lengste elv. Den renner gjennom flere store byer, deriblant Ukrainas hovedstad Kyiv.
Historiske navn
redigerDnipro har gått under flere navn gjennom historien. Elven ble kalt Borysthénēs (fra skytisk *varu-stāna) av de tidlige antikke grekere og romere, som på skytisk betyr «vidt land», dvs. De ville felt. Senantikke (siden det 4. århundre e.Kr.) gresk-latinske tekster kaller elven Danapris eller Danaper, etter dens sarmatiske navn *dānu apara; «fjern elv». Elven ble kalt Var av hunerne (Jord. Get. 51), som opprinnelig betegnet Kuban eller en av dens sideelver, avledet fra det sarmatiske *var-dānu; «brede elv» (Ptolemaios V, 8, 5, Ouardánēs). Under Den gylne hordes styre rundt det nedre løp, fikk den navnene Usu og Ohu (jf. krimtatarisk Özü), senere Exi (tatarisk), Danapros (900-tallet) og Lussem (1500-tallet). Dagens navn Dnipro er den slaviske formen av det sarmatiske navnet. Dens antecedent *dānu («elv») antas også å være roten til elvenavnene Donau, Dnister, Don og Donets.[2] På grunn av sin store betydning i den slaviske verden, kalles Dnipro noen ganger også Slavuta («strålende brud») eller Slavutitsj («sønn av Slavuta», «slavisk elv»).
Elveløp
redigerElven har sitt utspring i Russland på Valdajhøydene, omtrent 200 kilometer vest for Moskva. Kildeområdet har vært et naturmonument siden 1981. Kilden ble beskrevet allerede på slutten av 1600-tallet, og ligger bare noen få kilometer unna vannskillet mellom Østersjøen, Svartehavet og Det Kaspiske hav.
De første drøye 200 kilometerne av elven renner Dnepr i sør-sørvestlig retning og passerer etter en sving mot vest den russiske byen Smolensk. Rundt 60 kilometer sør for Smolensk når elven den belarusiske grensen. Dnepr er en grenseelv i rundt 15 kilometer før den svinger sørover i en vid bue ved Orsja og krysser det østlige Belarus. Den største byen den flyter gjennom her er Mahiljow. Etter totalt om lag 400 kilometer når den den ukrainske grensen nær Lojeu og er igjen en grenseelv i rundt 120 kilometer til den renner ut i Kyivreservoaret, det første av flere reservoarer på Dnipro. Sør for Kyiv finnes opptil 130 meter høye skrenter på vestbredden, mens østbredden er lav. Dnipro er Ukrainas hovedvannvei og deler landet inn i et Ukraina med høyre og venstre bredd, der den renner sørøstover fra Kyiv til Kamjanske, deretter i en bred bue, den såkalte Dniprobuen, sør- og vestover. Etter totalt mer enn 1000 kilometer med elv i Ukraina, renner den til slutt ut i Svartehavet vest for Kherson via Dnipro–Buh-limanen. I de nedre strøk gjorde Dniprostrykene elven ufarbar i en lengde på 70 kilometer frem til 1800-tallet. I siste halvdel av 1900-tallet ble reguleringen av elven sør for Kyiv fullført.
Nedbørfelt
redigerDnipros nedbørfelt er på 504 300 km², hvorav 289 000 km² er i Ukraina og 118 360 km² i Belarus. Det grenser (fra vest med klokka) til nedbørfeltene til Søndre Buh og Dnestr (begge med munning i Svartehavet), Wisła, Nemunas, Daugava (alle med munning i Østersjøen), Volga (munning i Det kaspiske hav) og Don (munning i Azovhavet).
Sideelvene i Dnipros nedslagsfelt danner et tett nettverk av vassdrag, opptil 32 000 av ulike størrelser. 89 av dem er elver med lengde over 100 kilometer. De største av dem, regnet fra kilde til munning er:
Utbygging
redigerReservoarer
redigerDe sørligste 800 km av elva består av en rekke store kunstige innsjøer (reservoarer) som leverer vannkraft nok til å produsere 10 % av Ukrainas el-forbruk.
Reguleringene av elva er gjort med følgende jordfyllingsdemninger, i rekkefølge fra øverst til nederst mot havet:
| Lokasjon | Reservoar | Demning | Vannkraftverk | Byggeår |
|---|---|---|---|---|
| Kyiv | Kyivreservoaret (922 km²) | Kyiv-demningen | Kyiv vannkraftverk (603 MW) | 1964–1968 |
| Kaniv | Kanivreservoaret (675 km²) | Kaniv-demningen | Kaniv vannkraftverk (444 MW) | 1972–1975 |
| Krementsjuk | Krementsjuk-reservoaret (2 252 km²) | Krementsjuk-demningen | Krementsjuk vannkraftverk (625 MW) | 1954–1960 |
| Kamjanske | Kamjanskereservoaret (567 km²) | Midt-Dnipro-demningen | Midt-Dnipro vannkraftverk (352 MW) | 1956–1963 |
| Zaporizjzja | Dniproreservoaret (410 km²) | DniproHES | DniproHES (1 500 MW) | 1927–1932; 1944–1950; 1969–1980 |
| Kakhovka | Kakhovkareservoaret (2 155 km²) | Kakhovka-demningen | Kakhovka vannkraftverk (351 MW) | 1950–1956 |
Kanaler
redigerVia Dnipro–Bug-kanalen, som den polske kong Stanisław Poniatowski lot bygge, er det forbindelse fra Prypjats via Bug til Wisła og dermed Østersjøen. Vannveien Dnipro–Wisła stod ferdig i 1848 og var en av de viktigste transportveiene fra Sørøst-Europa og Lilleasia mot nord. I de senere år er kanalens betydning redusert.
Kanalsystemet Oginski er en forbindelse til de litauiske elvene Nemunas og Pregolja. Kanalen ble ferdigstilt i 1804, men er nå i meget dårlig forfatning og ikke seilbar. Andre ikke-seilbare kanaler som utgår fra Dnipro bidrar til vannforsyningen i Ukraina, herunder Dnepr–Donbass-kanalen, Dnipro–Kryvyj Rih-kanalen samt den over 400 kilometer lange Krimkanalen, som er viktig for vannforsyningen til Krim.[3]
Miljøproblemer
redigerDen intensive bruken av Dnipro, spesielt siden det 20. århundre, har ført til flere alvorlige miljøkonsekvenser:
- Forurensning av elva fra industri- og husholdningsavløpsvann, samt landbrukskjemikalier som brukes intensivt i nedslagsfeltet (gjødsel, plantevernmidler). De siste årene har forurensningen, som fører til algeoppblomstringer, blitt kategorisert som «katastrofal». Det finnes miljølover, men de blir i stor grad ikke håndhevet.[4]
- Radioaktiv forurensning av vannet i Dnipro på grunn av Tsjernobyl-ulykken i 1986 (kraftverket ligger 30 kilometer fra Kyiv-reservoaret), samt fra det nedlagte Prydniprovsk kjemiske anlegg ved Kamjanske i Ukraina.[5]
- Med byggingen av Dnipro-kaskaden, de seks demningene på elven, forsvant unike elvelandskap og økosystemer fra den tidligere flomsletten. Midtre og nedre del av elva ble omgjort til en kjede av innsjøer med nær stillestående vann. Endring av elvevannets hastighet har en enorm innvirkning på erosjon og transport av sedimenter. Elvekanalenes morfologi nedstrøms for demningene har derfor endret seg mye de siste tiårene.
Byer ved Dnipro
redigerByer med over 100 000 innbyggere i kursiv. Byene er listet opp fra kilden i Russland til munningen i Ukraina:
|
Bilder
rediger-
Nedslagsfeltet til Dnipro -
Dnipro ved Krementsjuk -
Munningsløp ved Kherson
Referanser
rediger- ^ «Річки України. Дніпро». geoknigi.com. Besøkt 26. november 2022.
- ^ Publishers, HarperCollins. «The American Heritage Dictionary entry: Danube». www.ahdictionary.com. Besøkt 27. november 2022.
- ^ «Russia fears Crimea water shortage as supply drops». BBC News (på engelsk). 25. april 2014. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Mamo, Christian (6. august 2021). «The Dnipro river is heading for ecological catastrophe». Emerging Europe (på engelsk). Besøkt 17. desember 2022.
- ^ «The most dangerous place in Europe is one you have never heard of». Bellona.org (på engelsk). 22. september 2021. Besøkt 17. desember 2022.
Eksterne lenker
rediger- (en) Dnieper (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ArcGIS StoryMaps – The Dnieper River. A geomorphological case study
