Erik Bredal
Erik Andersen Bredal (Erich Bredal, født 1608[2][3][4][5] i Rudkøbing[3] i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondhjem) var luthersk biskop i Trondhjem fra 1643 til 1672.
| Erik Bredal | |||
|---|---|---|---|
 Erik Bredal malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum | |||
| Født | 1607 Rudkøbing, Danmark | ||
| Død | 18. mai 1672[1] Trondhjem, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Prest, biskop | ||
| Utdannet ved | Universität Rostock | ||
| Far | Anders Rasmussen Bredal | ||
| Mor | Anna Nielsdatter Friis | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Luthersk biskop i Throndhjem | |||
| 1643–1672 | |||
| Forgjenger | Peder Jenssøn Schjelderup | ||
| Etterfølger | Arnold de Fine | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn og familie
redigerHan var sønn av sogneprest i Rudkøbing[3] og prost i Langelands Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anne Nielsdatter. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding.
Tradisjonelt har det blitt hevdet at Anne Nielsdatter tilhørte slekten Friis[trenger referanse], men i nyere tid har det blitt reist tvil om dette.[6] Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter, men uten å lykkes.
Både biskop Erik Bredal, to av hans søster Mettes barn, et av hans bror Peders barn og to av hans hustrus brødre slo seg ned i Norge, og familien har stor etterslekt i Norge.[trenger referanse]
Biskopens oldefar Niels Bredal skrev ei bok om barneoppdragelse med tittelen Børne Speigel; i 2. utgave var tittelen endret til Børnespejl. Førsteutgaven kom ut i København i 1568. Der finnes blant annet bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord, som fikk stor utbredelse og også i dag (2023) benyttes av mange kristne i Norden, både innen lutherske menigheter og i den katolske kirken.[7][8][9][10][11]
Livsløp
redigerErik Bredal ble student i 1629.[12][3] To år seinere ble han hører ved skolen i Nykøbing Falster og rektor der i 1633.[3] Han hadde permisjon fra rektorembetet i perioden 1636–1638[3], da han studerte først en kortere periode i Königsberg, og deretter i Rostock[13], som på Bredals tid var et senter for reformortodoksien.[3] Mens han studerte i Rostock ga han ut et par kortere avhandlinger på latin.[3] I 1639 tok han magistergraden.[3] I 1640 ble han utnevnt til sogneprest i den nyopprettede Vor Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København.[3]
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup; utnevnelsen fremstår som uvanlig og en mulig tilsidesettelse av Schjelderup.[3] Etter forhandlinger ledet av hoffpredikant Jakob Madssøn og påtroppende lensherre i Trondheim Fredrik Urne, gikk Bredal med på å betale 300 riksdaler i året til forgjengeren[3], som for øvrig døde fire år senere. Biskop Bredal holdt da liktalen over Schjelderup.[3]
Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over.[3] Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold at de heller tok annet arbeid, og da Bredal tiltrådte sitt nye bispeembete i 1643, var noe av det første han tok fatt på å behandle en strøm av klager som var innkommet fra de lavest lønnede geistlige i bispedømmet.[3] Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.
Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien.[14] Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for blant annet å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.
Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i en oppmurt familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han ble holdt for å ha vært en dyktig biskop.
Segl
redigerSeglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin).
Ektefelle
redigerErik Bredal var gift med Johanne Willumsdatter Rogert, født senest 1625, død etter 1678. Hun var datter av Willum Rogert, borger i Nykøbing Falster[6], og Magdalene Jensdatter[6]. Noen kilder har hevdet at Johannes fars fulle navn var Willum Andersen Rogert, og at han var borgermester (dansk: borgmester) i Nykøbing Falster, men begge deler har senere blitt trukket i tvil.[6]
Etter Willum Rogerts død i 1620-årene giftet Johannes mor seg på nytt med den øverste slottsskriveren i Nykøbing, Jacob Christensen, som i 1641 ble borgermester i Nykøbing. Moren hadde i tillegg til Johanne minst tre sønner fra første ekteskap. Av de nevnte tre flyttet to til Norge; Jens Willumsen Rogert da han ble prest i Sparbu og Anders Willumsen Rogert da han ble utnevnt til sorenskriver i Vesterålen. I Magdalenes ekteskap med Jacob Christensen var det minst fem andre barn, hvorav sønnen Christen Jacobsen (stamfar til Hasselbalch-ætten) ble student i Trondhjem, og datteren Maren Jacobsdatter giftet seg med presten Peder Albrigtsen (Petrus Alberti) ved Vår Frue kirke i Trondhjem og ble stammor til den senere danske adelsslekten de Albertin.
Barn
redigerErik Bredal og Johanne Willumsdatter Rogert fikk mange barn (noen kilder hevder at de fikk 17 eller 18 barn[14], andre at det var færre). Det har rundt 2020 blitt gjenfunnet i arkivet etter historikeren Gerhard Schøning en avskrift av Erik Bredals epitafium, der det står at han hadde syv sønner og syv døtre.[6] Tolv av ekteparets barn er identifisert ved navn:
- Anna Eriksdatter Bredal (1642–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog
- Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Næstved, gift med Anna Elisabeth Schmalhausen
- Anders Eriksen Bredal (ca. 1644–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul
- Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1724), gift med Jens Mortensen a Møinichen[2]
- Jacob Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661, gift med Anne Pedersdatter Wendell
- Axel Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661 (kalles feilaktig Erik (Erich) i flere eldre kilder[6])
- Peder Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne
- Jochum Eriksen Bredal (1655 – død 1708, skifte 1711), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten[14], gift med Dorethe Storm
- Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch
- Christian Eriksen Bredal (død 1680)
- Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med huskapellan Anders Pedersen Nidros i Alstahaug, som senere ble prest i Værøy og Røst menighet
- Johanna Eriksdatter Bredal (antagelig død 1728 i Lille Skånland, Trondenes), gift med Anders Christophersen Valeur (1662–1729[14]), som var sorenskriver i Senja[14]
Andre slektninger
Viseadmiral Peter Bredal (1683–1756), som var i russisk tjeneste. var ikke biskop Erik Bredals sønn, men derimot sannsynligvis sønnesønn av Niels Pedersen Bredal, som var biskopens nevø og prest i Vår Frues kirke.
Skrifter (utvalg)
rediger- 1648: Ligprædiken over Mag. Peder Schjelderup, København
- Ligprædiken over Jens Friis
- 1637–1638: Tre latinske skrifter, skrevet mens han var i Rostock
- 1664: 2 Psalmer i Anledning af Cometen 1664, København
- 1665: Bibelske Sange, København
Litteratur
rediger- Ole K. Rasmussen: Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt (2022), artikkel på nettstedet wiberg-net.dk[6]
- Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. (som har opplysninger om flere kilder/litteratur)
- Trygve Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987
Referanser
rediger- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02096076, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Skiftemateriale: Bergen domprosti*, SAB/-, 1680-1720, s. 201b-202a : Skifte efter Jens á Møinichen (død 12/9 1712)». media.digitalarkivet.no (på norsk). Digitalarkivet. Besøkt 23. oktober 2023. «Erich Anderßøn Bredal Ao: d: 3 Martij Mdc & VIII»
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o Lysaker, Trygve (1987). Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953. Land og kirke. ISBN 8299144507.
- ^ Lysaker, Trygve (27. januar 2023). «Erik Bredal». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ «Erik Bredal». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g Ole K. Rasmussen (7. desember 2021). «Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt - og om nødvendigheden af at konsultere originalkilder (pdf)» (PDF). Netudgave af Wibergs præstehistorie (S. V. Wiberg: Personalhistorie, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, Bd. 1-5. Odense 1870-1878. Med tillæg af hans egne rettelser og tilføjelser bag i de enkelte bind og i supplementsbindet, og fra Erh. Qvistgaards bog: Præstehustruer der helt eller delvis mangler i Wibergs Præstehistorie, København 1934, Repro 1977.). Besøkt 23. oktober 2023 – via wiberg-net.dk.
- ^ «Norsk salmebok 2013 no. 760 I - I Jesu navn går vi til bords Chords - Chordify». chordify.net (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ «I Jesu navn går vi til bord | Tak for mad». Bordvers for børn (på dansk). Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ «Opplegg for påskemåltidet». bibel.no. Bibelselskapet. Besøkt 23. oktober 2023. «Bordbønn | I Jesu navn går vi til bords / og spiser, drikker på ditt ord. / Deg, Gud, til ære, oss til gavn, / så får vi mat i Jesu navn. / Amen»
- ^ Kristus Konge menighet i Narvik. «bordbønner». katolsk-kirke-narvik.com. Besøkt 23. oktober 2023. «(---) 6. I Jesu navn går vi til bords, og spiser, drikker på ditt ord. / Deg Gud til ære, oss til gavn, så får vi mat i Jesu navn. Amen. | For mat og drikke her du gav, for din velsignelse derav, / for daglig brød ved faderhånd, vi takker ved Den Hellige Ånd. Amen. (---)»
- ^ «I Jesu navn går vi til bords». notebutikken.no. Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ S. Birket Smith (1890). «(---) Anno 1629 (---) 13. April (---)» (PDF). Kjøbenhavns Universitets Matrikel. Første Bind. 1611-1667. – via wiberg-net.dk. «Ericus Andreæ Bredalinus Langlandus»
- ^ «Ericus Bredalinus (1637 Mich.)». Rostocker Matrikelportal (matrikel.uni-rostock.de). Universität Rostock. Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ a b c d e Lysaker, Trygve (1978). Trondenes bygdebok : Gårdshistorie for Skånland herred. Trondenes bygdeboknemnd. ISBN 8271750135.