Fenalår
Fenalår er betegnelse for et kjøttstykke av lår, fortrinnsvis fra sau, men også fra annet småfe, som er speket. Spekeprosessen tar to til fire måneder eller mer, og kjøttet blir i noen områder også røykt. Holdbarheten avhenger av salting og tørrhet.[1][2] Før speking ligger kjøttet i saltlake normalt seks til åtte dager. Speking/tørking skjer på et mørkt, luftig og kjølig sted. Fettet i fenalåret blir harskt av sol og dagslys.[3] I eldre tider var det ikke uvanlig ha fenalår hengende på stabburet i flere år til det var helt uttørket.[4]
Fenalår kan kjøpes i skiver, stykker eller som hele lår, med og uten ben. Produktet er saltet og tørket, og serveres vanligvis oppskåret i tynne skiver;[3] alene eller som tilbehør til annen mat. Mange forbinder fenalår med julen. Dette kommer av at november tidligere var selve slaktemåneden, og dermed ble fenalår nytt i løpet av julen.
Fenalår er typisk norsk mat som det er vanskelig å finne sidestykker til i utlandet. Mange land produserer spekeskinke, men å speke sauelår er typisk norsk. Betegnelsen fenalår er unik for Norge og har også fått Europeisk beskyttet betegnelse.[5] Første ledd av norrønt fénaðr, «fe, kveg» pluss lår.[6] I Spania finner man Serranoskinken som er en spekeskinke fra svin.
For å få en god kvalitet på fenalåret ble det gjerne før i tiden hengende både én og to vintre i stabburet. Ordentlig tørre fenalår hadde ofte fem–seks vintre bak seg.
Referanser
rediger- ^ Mat av sauekjøtt. Bekkestua: SIFF. 1973. ISBN 8270630292.
- ^ Strømstad, Aase (1984). Mat på norsk: tradisjonsrike retter fra hele landet. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114083.
- ^ a b Riddervold, Astri (1993). Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting. [Oslo]: Teknologisk forl. ISBN 8251204216.
- ^ Norsk mat fra mange gryter. Oslo: Husmorforlaget. 1958.
- ^ «Fenalår: En urgammel tradisjon», Visit Norway
- ^ «fenalår», NAOB