VM i fotball 1966

(Omdirigert fra «Fotball-VM 1966»)

1966 var året da VM i fotball kom hjem til England, landet der fotballspillet ble oppfunnet. Hjemmelaget ble verdensmestre etter en kontroversiell finale mot Vest-Tyskland. Eusébio fra Portugal ble turneringens toppscorer med sine ni mål.

VM i fotball 1966
Arrangement
Lag16
74 deltakernasjoner
VertslandEnglands flagg England
Arenaer8 (i 7 byer)
Dato11. – 30. juli
Plasseringer
Mester  England (1. tittel)
Andreplass  Vest-Tyskland
Tredjeplass  Portugal
Fjerdeplass Sovjetunionen
Kamper
Kamper32
Mål89
(2,78 i snitt)
Tilskuere1 608 723
(50 273 i snitt)
ToppscorerPortugals flagg Eusébio (9 mål)
Mesterskap
Forrige – neste
1962 Chiles flaggMexicos flagg 1970

Turneringsformatet ble ikke endret fra 1962: Seksten lag spilte i fire grupper, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene.

Verdensmesterskapet fikk en temmelig uvanlig helt utenfor banen, hunden «Pickles». Like før VM-turneringen startet, hadde Jules Rimet-pokalen blitt stjålet fra et utstillingslokale. «Pickles» greide å snuse pokalen frem, innpakket i avispapir lå den gjemt blant noen busker i London.

Verdensmesterskapet i England samlet flere tilskuere enn noe tidligere mesterskap, men det ble et verdensmesterskap med få scoringer, siden lagene hadde begynt å spille langt mer taktisk og defensivt. England var klare eksponenter for denne nye stilen, og vant Gruppe 1 etter å ha scoret fire mål og ikke sluppet inn noen. Uruguay var det andre laget som gikk videre fra denne gruppen.

Fra Gruppe 2 gikk Vest-Tyskland og Argentina videre.

Nordvest i England, på Old Trafford i Manchester og på Goodison Park i Liverpool ble kampene i Gruppe 3 spilt. Herfra gikk Portugal og Ungarn videre, mens Brasil og Bulgaria måtte vende nesen hjemover.

Den største overraskelsen kom i Gruppe 4, der Nord-Korea slo Italia 1-0 og gikk videre sammen med Sovjetunionen. Chile endte sist her.

I kvartfinalen vant Vest-Tyskland enkelt 4-0 mot Uruguay. Det virket lenge som om Nord-Korea skulle avfyre en ny kjempesensasjon da de etter 22 minutter ledet hele 3-0. Portugal greide imidlertid å snu kampen, mye takket være en av mesterskapets største stjerner, Eusébio. Han scoret fire mål i kampen, og med Augustos mål i det 78. minuttet vant Portugal 5-3.

I de to øvrige kvartfinalene vant Sovjetunionen 2-1 over Ungarn, mens Geoff Hurst scoret kampens eneste og avgjørende mål for England mot Argentina.

Begge semifinalene endte 2-1: Franz Beckenbauer scoret vinnermålet for Vest-Tyskland i kampen mot Sovjetunionen, mens Bobby Charlton scoret begge målene i Englands seier over Portugal.

Arenaer

rediger

Åtte stadioner ble brukt under dette verdensmesterskapet. Det nyeste og største var Wembley stadion som var 43 år i 1966. Gruppekampene ble spilt i byer som var nær hverandre. Gruppe 1 som inkluderte England, spilte alle kampene i London, gruppe 2 spilte på Hillsborough stadion i Sheffield og Villa Park i Birmingham, gruppe 3 spilte på Old Trafford i Manchester og Goodison Park i Liverpool og gruppe 4 spilte på Ayrsome Park i Middlesbrough og Roker Park i Sunderland.


London Manchester Birmingham
Wembley Stadium White City Stadium Old Trafford Villa Park
Kapasitet: 98 600 Kapasitet: 76 567 Kapasitet: 58 000 Kapasitet: 52 000
       
Sheffield Sunderland Middlesbrough Liverpool
Hillsborough Stadium Roker Park Ayresome Park Goodison Park
Kapasitet: 42 730 Kapasitet: 40 310 Kapasitet: 40 000 Kapasitet: 50 151
       

Første runde

rediger

Gruppe 1

rediger
Lag Poeng S V U T +
  England 5 3 2 1 0 4 0
  Uruguay 4 3 1 2 0 2 1
  Mexico 2 3 0 2 1 1 3
  Frankrike 1 3 0 1 2 2 5
England 0 - 0 Uruguay
Frankrike 1 - 1 Mexico
Uruguay 2 - 1 Frankrike
England 2 - 0 Mexico
Uruguay 0 - 0 Mexico
England 2 - 0 Frankrike

Gruppe 2

rediger
Lag Poeng S V U T +
  Vest-Tyskland 5 3 2 1 0 7 1
  Argentina 5 3 2 1 0 4 1
  Spania 2 3 1 0 2 4 5
  Sveits 0 3 0 0 3 1 9
Vest-Tyskland 5 - 0 Sveits
Argentina 2 - 1 Spania
Spania 2 - 1 Sveits
Vest-Tyskland 0 - 0 Argentina
Argentina 2 - 0 Sveits
Vest-Tyskland 2 - 1 Spania

Gruppe 3

rediger
Lag Poeng S V U T +
  Portugal 6 3 3 0 0 9 2
  Ungarn 4 3 2 0 1 7 5
  Brasil 2 3 1 0 2 4 6
  Bulgaria 0 3 0 0 3 1 8
Brasil 2 - 0 Bulgaria
Portugal 3 - 1 Ungarn
Ungarn 3 - 1 Brasil
Portugal 3 - 0 Bulgaria
Portugal 3 - 1 Brasil
Ungarn 3 - 1 Bulgaria

Gruppe 4

rediger
Lag Poeng S V U T +
  Sovjetunionen 6 3 3 0 0 6 1
  Nord-Korea 3 3 1 1 1 2 4
  Italia 2 3 1 0 2 2 2
  Chile 1 3 0 1 2 2 5
Sovjetunionen 3 - 0 Nord-Korea
Italia 2 - 0 Chile
Nord-Korea 1 - 1 Chile
Sovjetunionen 1 - 0 Italia
Nord-Korea 1 - 0 Italia
Sovjetunionen 2 - 1 Chile

Kvartfinalene

rediger

23. juli 1966

  Sovjetunionen 2 - 1   Ungarn

23. juli 1966

  Vest-Tyskland 4 - 0   Uruguay

23. juli 1966

  Portugal 5 - 3   Nord-Korea

23. juli 1966

  England 1 - 0   Argentina

Semifinalene

rediger

25. juli 1966

  Vest-Tyskland 2 - 1   Sovjetunionen

26. juli 1966

  England 2 - 1   Portugal

Bronsefinalen

rediger

28. juli 1966

  Portugal 2 - 1   Sovjetunionen

Finalen

rediger

30. juli 1966

  England 4 - 2 (e.e.o.)   Vest-Tyskland


Finalen ble spilt på Wembley i London og ble sett av 97 000 tilskuere.

Etter 12 minutter hadde Helmut Haller sendt Vest-Tyskland i ledelsen, men Geoff Hurst utlignet fire minutter senere. Martin Peters gav England ledelsen i det 78. minutt, og det virket som om England skulle bli verdensmestre på hjemmebane da dommeren blåste for frispark til Vest-Tyskland. Ballen ble sendt mot målet, og Wolfgang Weber greide å pirke den over målstreken.

Stillingen var 2-2 etter ordinær tid, og det måtte spilles ekstraomganger. I det 98. minutt tegnet Hurst seg på scoringslisten igjen, da skuddet hans traff tverrliggeren og spratt ned på mållinjen. Ballen ble dømt i mål, en omdiskutert avgjørelse. I det 120. minutt, samtidig som publikum var i ferd med å løpe inn på banen for å feire seieren sammen med laget, scoret Hurst sitt tredje mål. Geoff Hurst er den eneste spilleren som har scoret tre mål i en VM-finale.

England ble overrakt Jules Rimet-pokalen fra Dronning Elizabeth og kunne feires som verdensmestre.


Toppscorere

rediger
Nr. Spiller Mål
1   Eusébio 9
2   Helmut Haller 6
3   Franz Beckenbauer 4
3   Geoff Hurst 4
3   Ferenc Bene 4
3   Valery Porkujan 4
7   Bobby Charlton 3
7   Roger Hunt 3
7   Torres 3
7   Augusto 3
7   Luis Artime 3
7   Edouard Malofeev 3