Fusa kirke
Fusa kirke er en langkirke fra 1962 i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke.
| Fusa kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Fusa (–2019) Bjørnafjorden (2020–) | ||
| Bispedømme | Bjørgvin | ||
| Prosti | Fana | ||
| Fellesråd | Bjørnafjorden | ||
| Byggeår | 1962 | ||
| Kirkegård | Ja | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ole Halvorsen | ||
| Teknikk | Betong | ||
| Byggemateriale | Betong | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 350 | ||
| Beliggenhet | |||
 Fusa kirke 60°12′13″N 5°37′27″Ø | |||
Byggverket er i betong og har 350 plasser. Arkitekt for kirken var Ole Halvorsen.
Tidligere kirker
redigerDagens kirke er den fjerde på stedet. Den første var en middelalderkirke, sannsynligvis en stavkirke, omtalt i Bergens Kalvskinn. Prestegården er nevnt i 1325 i forbindelse med at Ragnhild Tregagås i november 1324 avga tilståelse der for å ha øvd trolldom mot sin slektning Bård.[1]
I 1600 ble middelalderkirken erstattet av en ny, ifølge en innskrift på kordøren (nevnt i kapellan Andreas Christies opptegnelser). Ved besiktigelsen i 1686 ble også denne beskrevet som en trekirke.[2]
Fusa ble eget prestegjeld i 1855, da det ble bestemt at det skulle bygges en ny kirke. Denne tredje kirken ble reist ved siden av den gamle etter tegninger av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth og innviet 24. november 1861. Deretter ble den gamle kirken solgt på auksjon og revet.
11. januar 1959 brant kirken fra 1861 ned til grunnen. Like før kl. 14 kom forpakteren Brigt Brigtsen løpende til prestegården og ropte at kirken brant. En time etter var det 98 år gamle bygget nedbrent til grunnen. Brigt Brigtsen og Kristoffer Opstad klarte å ta seg inn i den brennende kirken ved å bryte seg inn i sakristiet. Dermed klarte de i løpet av noen hektiske minutter å redde ut en del verdifullt inventar, før biter av taket begynte å falle ned i det røykfylte kirkerommet. Blant annet fikk de reddet to store lysestaker fra 1684, to mindre lysestaker, et svært gammelt krusifiks, en offerpose fra katolsk tid, samt alterbøkene. Noen timer senere stod ikke en gang skorsteinen tilbake. Selv sent på kvelden ulmet det i ruinhopen. Kirken var forsikret i Fusa branntrygdelag for rundt kr 440.000, mens inventaret var forsikret for bortimot kr 20.000. Lensmann Harald Finne Warhuus (1903-73) forklarte at loddpipene i kirken var defekte, og trolig var dette brannårsaken. Kommunestyret hadde alt bevilget penger til elektrisk oppvarming av kirken, og dette arbeidet var i ferd med å igangsettes da kirken i stedet brant ned.[3]
Referanser
rediger- ^ https://nbl.snl.no/Ragnhild_Tregagås
- ^ http://www.norgeskirker.no/wiki/Fusa_kirke
- ^ «El-varmeanlegget for sent i Fusa kirke», Bergens Tidende 12. januar 1959
Eksterne lenker
rediger- Hans-Emil Lidén: Fusa kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
- (no) «Fusa kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Fusa kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
