Gildet paa Solhoug

Gildet paa Solhoug er et drama av Henrik Ibsen som hadde premiere ved Det norske Theater i Bergen den 2. januar 1856. Det ble også hans første suksessfulle stykke. Dermed ble det litt senere samme år også utgitt av Christian Tønsberg.

Skisse i fra innsiden av bakre perm i sufflørboka fra 1855, som antakelig viser husbonden Bengt i Henrik Ibsens egen strek.

Handlingen

Margit, fruen til Solhaug, er ulykkelig gift og drømmer fortsatt om sin første kjærlighet, Gudmund Alfsøn. Hennes søster Signe har en beiler i Knut Gjæsling, men han er ustadig, og Margit ønsker å skjerme søsteren fra en dårlig allianse. Da Gudmund dukker opp i festlig lag på Solhaug, har han vært involvert i farlige intriger og har klart å forhindre et kongemord. Møtet mellom Margit og Gudmund blir vanskelig, og hun innrømmer at hun har ektet Bengt av ren resignasjon.

Gudmund forelsker seg i stedet i Signe, som også har passet på lyren for ham mens han var i utlandet. Dermed blir Knut Gjæsling sjalu. Han truer med å røpe for kongens fiender hvor Gudmund befinner seg dersom han ikke gir avkall på Signe. Margit har fått tak i en gift som Gudmund hadde med seg, som opprinnelig var bestemt for kongen. Denne forsøker hun å ta livet av husbonden Bengt med. Imidlertid rekker ikke Bengt å tømme begeret, før Knut Gjæsling vender tilbake og dreper ham i et basketak.

Gudmund får melding om at kongens onde kansler er død, og at han igjen kan ferdes fritt. Dermed kan han ekte Signe, mens Margit, lettet over ikke å ha fått et liv på samvittigheten, velger å gå frivillig i kloster.

Trivia

• Stykket ble parodiert av Olaf Skavlan (under pseudonymet Jokum Pjurre) med Gildet paa Mærrahaug eller Den fortryllede Agurk (1857), først fremført 1858, utgitt 1876. (Skavlans søster var inngift i Ibsens familie).
• Ibsen forsynte dramaet med et fyldig forord da han i 1883 fikk gjenutgitt dramaet hos forleggeren Frederik Hegel på danske Gyldendal.

Eksterne lenker

• Fakta om Gildet på Solhaug - Ibsen.net
• Gildet paa Solhoug, gratis tilgjengelig i Prosjekt Runeberg
• Utgaven fra 1898 | 1993 hos Nasjonalbiblioteket.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.