Gneis

Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av.

Gneis
Hovedmineral		Kvarts, biotitt, granat, plagioklas
Gruppe		Metamorf
Bruksområde		Byggningstein, murstein, gravminner, m.m.
Liste over bergarter

Gneiser inneholder i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas.

På grunn av at den har vært utsatt for trykk og varme har den fått endret sin struktur, den har blitt lagdelt og fått et bølget og flammet utseende. Lagdelingen og det bølgete utseendet kommer av at de opprinnelige bergartene i ulik grad er blitt blandet. Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet.

Gneis er en vanlig bergart flere steder i Norge. Det er mange kvaliteter og typer gneis. De har ulike navn, avhengig av innholdet (mengde) av opprinnelige bergarter. Vi snakker ofte om båndgneis.

Båndgneis

Båndgneis er en type gneis med nokså regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Hvert enkelt av lagene er ikke tykkere enn en meter. Som gneiser for øvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Enkelte båndgneis er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er svært utklemte bergarter eller har hatt en mer sammensatt og ofte ukjent opprinnelse.

Båndgneis er meget vanlig i Norge, særlig i grunnfjellet og de overskjøvne grunnfjellsflakene i Den kaledonske fjellkjede.

Gneisgranitt

Gneis; legg merke til lagdelingen.

Granitt er en vanlig bergart i Norge, og mye av den norske gneisen er omdannet fra granitt. Gneisgranitt er en blandingsbergart, som har oppstått når omdanningen (metamorfosen) ikke er fullstendig, men i grenseland mellom en metamorf bergart og en magmatisk bergart. Slike blandingsbergarter har ofte et stripet utseende og kan være sterkt lagdelt.

Flere farger

Farger oppstår etter hvilke mineraler bergartene er dannet fra.

• Svart kommer av jernoksid.
• Rosa eller rød farge kommer av mangan.
• Grønn farge kommer ofte av serpentin eller kobber.

Kjente norske forekomster av gneis

Flere steder er det steinbrudd som tar ut gneis. Disse gneisene har som regel navn (handelsnavn) etter stedet for hvor steinbruddet ligger.

Utvalg av steder

• Solør, er lys rosa-rød gneiss med mørkere små flekker. Den har handelsnavnet Gneis Royal, det vil si kongelig gneis.
• Askøy, er grålig (svakt blågrå) med et fint bølgemønster i lyst rosa. Den er ikke lagdelt. Brukes til blant annet til gravminner.
• Fusa, en lagdelt, grå gneis. Den er lett å bearbeide til murstein. Brukes til kantstein og tørrmuring. Men er også fin til bygningstein både ute og inne.
• Fevik, Hasla. Rødspettegneis. Mørk, homogen, med røde granatkrystaller – Brukt til gravstein
• Ekebergskrenten, i hovedforkastningssonen er det sterkt oppsprukken gneis, kan sees i vegskjæringer i Valhallveien. I svingen øverst i Valhallveien er det pegamatittganger i sterkt oppsprukken bergmasse av gneis og amfibolitt.

Se også

• Liste over bergarter

Bildegalleri

• 
  Gneiss royal fra Solør
• 
  Orion Blå fra Asia
• 
  Hallandia gneisgranitt fra Halland, Sverige
• 
  Askøygneis
• 
  Rødspettegneis, Hasla, Fevik, Grimstad

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.