Håkon V Magnusson
Håkon V Magnusson (norrønt: Hákon háleggr Magnússun) (1270–1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var han hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er for øvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. Han ble omtalt som Hákon Háleggr (den høye) på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk.
| Håkon V Konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. apr. 1270 Tønsberg | ||
| Død | 8. mai 1319[1][2][3] (49 år) Tønsberg | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eufemia av Rügen (1299–)[4] Isabelle de Joigny | ||
| Far | Magnus Lagabøte | ||
| Mor | Ingeborg Eriksdatter | ||
| Søsken | Eirik II Magnusson | ||
| Barn | Ingebjørg Håkonsdatter Agnes Håkonsdatter[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Mariakirken i Oslo | ||
| Annet navn | Håkon Magnusson | ||
| Regjeringstid | 1. november 1299–8. mai 1319 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi
rediger
Håkon var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner Eirik og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i 1280, mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt. Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da fransiskanerne, etter invitasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av Ekebergskrenten. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet.
Da broren, kong Eirik II Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele Norgesveldet 1. november 1299, overtok Oslo som kongssete etter Bergen. I 1314 ble også det politiske tyngdepunktet flyttet til Oslo i og med at Håkon gav prosten i Mariakirken rikets segl til evig tid. Oslo var nå blitt Norgesveldets nye rikshovedstad. Sammen med dronning Eufemia av Rügen fikk han datteren Ingebjørg Håkonsdatter, født 1301, gift i 1312 med Erik Magnusson av Södermanland. Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter (1290–1319), var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentrale i norsk politikk.
Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Han ble begravet i Mariakirken i Oslo. Graven er markert med en steinplate.
Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden, og Eriks og Ingebjørgs sønn Magnus ble i 1319 konge i både Norge og Sverige.
Gravsted
redigerI 1624 ble Oslos befolkning tvangsflyttet til området rundt Akershus festning, og hus og kirker i gamle Oslo jevnet med jorden. Også Mariakirken ble brukt som steinbrudd, og først i 1868 ble det utgravd. Dessverre tok arkeologen bare vare på ett eneste fullstendig skjelett, i tillegg 19 kranier til de anatomiske samlingene i Kristiania universitet. 1961-63 pågikk nye utgravninger, og i murte hvelvgraver under kirkekoret fant man levningene etter kong Håkon, dronning Eufemia og hennes far kong Witzlav, som døde i Oslo i julen 1302 på besøk hos sin datter. De ble identifisert av dr.med. Per Holck ved aldersbestemmelse av tennene. Ett av kraniene stemte overens med kong Håkons alder, likeså ble dronning Eufemias hodeskalle identifisert. Det ble vurdert å gravlegge dem i Nidarosdomen, men i samråd med kong Olav ble levningene overført til slottskirken på Akerhus,[6] festningen som kong Håkon selv lot bygge, der man mente at også Sigurd Jorsalfare lå.[7] 29. september 1982 ble det holdt en seremoni på Akerhus slott, med kong Olav og kronprinsparet til stede.
«Hellig Haakon»
redigerHåkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.
Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og at det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til reformasjonen ble holdt for å være hellig. Et diplom fra 1424 omtaler «de hellige Konger Magnus og Haakon» som lovgivere, og to andre forteller at Henrik Krummedike hadde skjenket gods til den hellige Håkons alter i Mariakirken i Oslo. Christian II søkte pave Leo X om at to helgener, «Hellig Eler og Hellig Hogen», ble kanonisert.[8] Så sent som i 1521 ble Håkon V da beatifisert av Leo X, noe som innebar at paven tillot slik dyrkelse som tilkommer en helgen, men begrenset kun til den kirken hvor vedkommende er gravlagt. Leo X ga tillatelse til at kong Håkon ble skrinlagt i Mariakirken, og at kirkens prester holdt messe for ham og helligholdt hans dødsdag. I testamentet sitt påbød Håkon V selv at hans dødsdag skulle feires med almisser og mat til byens fattige.[9] Dyrkelsen av ham opphørte etter reformasjonen i 1537.
At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen:
- Der kom Bud for Oslo ind
- og ingen Mand dem kjende:
- død var hellig Haakon Konning
- Sankt Olaf Kongens Frende.
- Død var hellig Haakon Konning
- og Gud kaldte ham af dage:
- han blev ført i Oslo ind,
- i Mariekirke lagdes han i Graven.
- (Dansk håndskrift fra ca. 1560)
Etterkommere
redigerI en liste over oldsaker i Bergen Stift fra 1600-tallet nevnes at det i en forfallen og senere forsvunnet steinkirke på gården Qvale (Hvål) i Sogndal prestegjeld skulle ha vært en gravstein med en innskrift som anga den gravlagte som «tredie Mand fra hellig Kong Haagen». Beskrivelsen passet på Håkons datterdatters sønn, oldebarnet Håkon Jonssøn, som nettopp var eier av gården Hvaal. Kong Håkons datter Ingebjørg var i andre ekteskap gift med Knut Porse, hertug av Samsø, Halland og dansk Estland. De fikk sønnene Håkan og Knut, som begge døde i svartedøden, og datteren Birgitta, som giftet seg med Jon Havtoresson, Agnes Håkonsdatters sønn. De fikk blant andre sønnen Håkon Jonssøn (1345-91). Han skal dermed ha vært dattersønn av begge Håkons døtre, Ingebjørg og Agnes, og dermed «tredje mann fra kong Håkon» dobbelt opp.[10]
Blant Håkons etterkommere var 4 x tippoldesønnen Knut Alvsson, som ble gravlagt i Mariakirken i Oslo flere år etter sin død.[11]
Stamtavle
rediger| Håkon V Magnusson – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Håkon V Magnusson | Far: Magnus VI Lagabøte |
Farfar: Håkon IV Håkonsson |
Farfars far: Håkon III Sverresson |
| Farfars mor: Inga med slekt fra Varteig | |||
| Farmor: Margrete Skulesdatter |
Farmors far: Skule Bårdsson | ||
| Farmors mor: Ragnhild? | |||
| Mor: Ingeborg Eriksdatter |
Morfar: Erik IV Plogpenning av Danmark |
Morfars far: Valdemar II Seier | |
| Morfars mor: Berengária av Portugal | |||
| Mormor: Jutta av Sachsen |
Mormors far: Albrecht I av Sachsen | ||
| Mormors mor: Agnes von Babenberg | |||
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Haakon V Magnusson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Haakon-V-Magnusson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Haakon V de Noruega, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0031916[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Haakon of Norway Magnusson, Find a Grave-ID 81613376, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11292.htm#i112915, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Utgravningene i Mariakirken
- ^ Gravstedet på Akershus slott
- ^ Helligkåring av kong Håkon
- ^ Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», Dagbladet 21. mai 2000
- ^ Etterkommere
- ^ Øystein Hellesøe Brekke: Knut Alvssons krig (s. 8), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, ISBN 978-82-419-1453-8
Eksterne lenker
rediger- Utdypende artikkel på SNL
- Digitalt fortalt: «Kong Haakon den femte» (manus og idé Tove Søreide, NDR) (besøkt 16. februar 2012)