Hilde Haugsgjerd
Hilde Haugsgjerd (født 1952)[3] er en norsk redaktør, journalist og tidligere politiker (RV). Hun var sjefredaktør i Dagsavisen 2001–2004 og sjefredaktør i Aftenposten 2008–2013. Hun er tidligere partileder for Rød Valgallianse.
| Hilde Haugsgjerd | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juli 1952[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Utdannet ved | Norsk journalisthøgskole | ||
| Ektefelle | Sigurd Allern (1972–1977)[2] | ||
| Parti | Rød Valgallianse (1973–1982) Arbeidernes kommunistparti (1972–1982) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Nynorsk redaktørpris (2004) (sammen med: Cathrine Sandnes) Årets kvinnelige medieleder (2002) | ||
| Leder for Rød Valgallianse | |||
| 1979–1981 | |||
| Forgjenger | Pål Steigan | ||
| Etterfølger | Finn Sjue | ||
| Sjefredaktør i Aftenposten | |||
| 2008–2013 | |||
| Forgjenger | Hans Erik Matre | ||
| Etterfølger | Espen Egil Hansen | ||
Bakgrunn
redigerHun er barnebarn av biskop Johannes Smemo.
Haugsgjerd var gift med Sigurd Allern 1972–1977, og er nå gift med Jan Wølneberg, produktsjef i Kommuneforlaget.
Politisk aktivitet
redigerHilde Haugsgjerd var på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet aktiv i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP(m-l)), Rød Valgallianse (RV) og Rød Ungdom (RU). Hun satt i ledelsen i RU på 1970-tallet, og var fra 1979 – 1980 redaktør for organisasjonens tidsskrift Røde Garde. Hun var leder i RV fra 1979 til 1981.
Haugsgjerd meldte seg ut av disse organisasjonene i 1982 og har ikke siden vært medlem av noe parti.
I forbindelse med at hun ble ansatt som sjefredaktør i Aftenposten uttalte hun at hun har gjort opp med denne fortiden, og at «mine refleksjoner over tiden jeg tilhørte en totalitær bevegelse har gjort at jeg setter verdiene i Aftenpostens grunnsyn svært høyt: Toleranse og respekt for andres meninger, ytringsfriheten og frihet for individet». Hun sa videre at hun «står fullt og helt på Aftenpostens politisk-ideologiske plattform» og at «jeg skal forvalte avisens grunnsyn, konservativt-liberalt, og er veldig bekvem med det».[4]
Karriere som journalist
redigerHaugsgjerd er utdannet ved Norsk journalisthøgskole, har vært journalist og kommentator i Dagbladet, informasjonsdirektør for Rikshospitalet, og deretter ansvarlig redaktør i Dagsavisen (2001–2004). Som sjef for Dagsavisen ble hun i 2004 konfrontert med at hun valgte å fortsette å utgi redaktørproduserte aviser under en streik blant de ansatte mot ledelsen.[5]
I 2004 ble hun ansatt som redaktør for Aftenposten Aften, Aftenpostens lokalavis for Oslo-området. I 2007 ble hun administrativ redaktør i Aftenposten, og i 2008 ble hun konstituert som sjefredaktør etter at Hans Erik Matre tok permisjon. Hun ble ansatt i stillingen i desember 2009. I august 2013 meddelte hun at hun ville trekke seg fra stillingen som sjefredaktør.[6]
Fra 2010 til 2014 var Haugsgjerd leder i Pressens Faglige Utvalg. Hun har innehatt en rekke styreverv, bl.a. har hun sittet i styrene for Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Universitetet i Oslo.
Bibliografi
rediger- Hilde Haugsgjerd (red.): Hva skal vi tro? Etter Bjugn-saken, Oslo: Aschehoug, 1994.
- Hilde Haugsgjerd: Løvetann. Bak murene på Bredtveit kvinnefengsel, Oslo: Aschehoug, 1992.
- Hilde Haugsgjerd: Gammel og glemt, Oslo: Aschehoug, 1986.
Referanser
rediger- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lauritsen, Vibeke (22. september 2021). «Hilde Haugsgjerd». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. januar 2023.
- ^ http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3417268.ece
- ^ http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/12320/article/item/null[død lenke]
- ^ Redaksjonen (22. august 2013). «Hilde Haugsgjerd slutter som sjefredaktør i Aftenposten». Aftenposten. Besøkt 21. desember 2015.
Eksterne lenker
rediger- (en) Hilde Haugsgjerd på Internet Movie Database
- (no) Angriper redaktørs AKP-fortid, Dagbladet, 3.7.2004
- (no) Drømmen om det umulige Magasinet Dagbladet, 14.2.2003