Hogst
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Hogst er felling av trær. Ved foryngelse av skog for et nytt omløp må foryngelsesmåten bestemmes. Foryngelsesmåten påvirker valg av hogstform. I Norge benyttes hovedsakelig to former for hogst, åpen eller lukket. Ofte omtales fjellskoghogst som egen hogstform, men det er i realiteten en kombinasjon av åpen og lukket hogst.
Åpne hogstformer
redigerÅpne hogstformer omfatter flatehogst og frøtrestillingshogst. Ved flatehogst hogges de fleste trærne på arealet. Flatestørrelsen tilpasses voksestedet og de topografiske forholdene. Det mest vanlige er å forynge med planting eller såing av frø. Ved frøtrestillingshogst settes det igjen frøtrær som skal sørge for naturlig foryngelse. Dette er mest vanlig i furuskog fordi det er mindre konkurrerende vegetasjon når frøet skal spire. Det settes igjen inntil 15 furutrær (frøtrær) per dekar for å forsyne flaten med frø.
Lukkede hogstformer
redigerLukkede hogstformer omfatter skjermstillingshogst og bledningshogst. Skjermstillingshogst benyttes i granskog med liten fare for vindfellinger, på god bonitet med dypt jordsmonn og god fuktighet. For å holde konkurrerende vegetasjon nede samt å skape tilgang på frø, settes det igjen mellom 16-40 grantrær per dekar for å forsyne flaten med frø til naturlig foryngelse. Bledningshogst (selektiv hogst) skal etterligne en kontinuitetsskog som kjennetegnes ved at trærne i samme område har forskjellig alder, dimensjon og høyde (flersjiktet). Her hogges både store og små trær. Dvs. gode framtidstrær i tette grupper fristilles med tynning samtidig som de hogstmodne trærne høstes. Ungskogen etableres mellom de eldre trærne. Dette medfører at det gis rom for at ny skog kan etablere seg i åpninger etter at de hogstmodne trærne er høstet. I Norge er det små arealer som er egnet for en slik hogstform, og det er krevende å stelle en skog på denne måten uten at det fører til redusert volumproduksjon.
Helihogst
redigerHelihogst er en kostbar hogstform der det benyttes helikopter til å frakte ut trærne til oppsamlingsplasser. Hogstformen er mest vanlig når trærne som hogges er svært verdifulle og tilgjengeligheten er vanskelig. I Great Bear Rainforest kunne enkelttrær ha en verdi på opp mot $40 000 per stykk og helihogst ble etter hvert vanlig. Nå har imidlertid den enorme tempererte kystregnskogen i Britisk Columbia i Canada for en stor del (85 prosent) blitt vernet for videre hogst.