Joan Didion
Joan Didion (1934–2021) var en amerikansk forfatter, journalist og essayist. Med sin ektemann John Gregory Dunne skrev hun flere manus for film. Hun skrev også regelmessig i The New York Review of Books og The New Yorker.
Joan Didion | |||
---|---|---|---|
Født | 5. des. 1934[1][2][3][4] Sacramento[5] | ||
Død | 23. des. 2021[6][7] (87 år) Manhattan[8] | ||
Beskjeftigelse | Manusforfatter,[9] romanforfatter,[10] journalist,[10] skribent,[11] essayist | ||
Utdannet ved | University of California, Berkeley (–1956) (akademisk grad: bachelorgrad)[12] C. K. McClatchy High School | ||
Ektefelle | John Gregory Dunne (1964–2003) (avslutningsårsak: ektefelles død)[13] | ||
Nasjonalitet | USA[14][15][16] | ||
Språk | Engelsk[17][18] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
National Humanities Medal (2012)[19]
George Polk Award (2001) (for verk: The New York Review of Books) Prix Médicis essai (2007)[20] California Hall of Fame (2014)[21] St. Louis Literary Award (2002) National Medal of Arts (2013)[22] American Academy of Arts and Letters Gold Medals (2005)[23] Edward MacDowell Medal (1996) Los Angeles Times Book Prize (2005) Ambassador Book Award (1988) (for verk: Miami) National Book Award (2007) (for verk: The Year of Magical Thinking)[24] Evelyn F. Burkey Award | ||
Periode | New journalism | ||
Viktige verk | Slouching Towards Bethlehem, Play It as It Lays, The Year of Magical Thinking | ||
Nettsted | https://www.joandidion.org/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Biografi
redigerJoan Didion ble født i Sacramento. Hennes far var ansatt i hæren og var republikaner. Slekten var blant de første som slo seg ned i trakten da California ble bebodd. Didion tok eksamen i 1955 fra University of California, Berkeley i engelsk og slo igennom som journalist på 1960-tallet.
Hun var en av de fremste representanter for New Journalism-skolen med en typisk skjønlitterær fortellende stil i nyhetsrapporteringen. Til dette kommer hennes minimalistiske stil, påvirket av Ernest Hemingway, og hennes distanserende stillingstaken, noe som ble hennes varemerke. Hun svarte aldri på de vanskelige spørsmålene. Hun bare stilte dem.[trenger referanse] I en lang tid skrev hun for motemagasinet Vogue, men skrev senere for flere andre aviser og tidskrifter.
Hun flyttet i 1956 til New York, der hun ble kjent med John Gregory Dunne, som hun giftet seg med, og adopterte datteren Quintana. I løpet disse år ble hun oppfordret til å skrive om hippikulturen, og hun samlet dette i sin essaysamling Slouching Towards Bethlehem, som inneholder sterke skildringer av utsatte kvinner og jenter, om LSD, Vietnamkrigen og det amerikanske selvbildet. Fra 1970-tallet ble hennes forfatterskap mer politisk preget, samtidig som hun selv oppga de republikanske idéer som hun var oppfostret med, og begynte å sympatiserere med demokratene. Hennes politiske stilliningstagen[klargjør] på sine eldre dager var et totalt fravær fra partipolitikken, men også hvordan politikken framstilles i media.
I 1963 debuterte Didion som romanforfatter med Run river. Hun skrev fem romaner og åtte faktabøker: The Year of Magical Thinking (2005); (norsk oversettelse: De magiske tankers år) handler om det første året etter hennes manns død i 2003. For boken fikk hun National Book Award. Mens boken ble utgitt døde også hennes datter. Blue Nights (2011) (norsk oversettelse: Blå kvelder) handler om sorgen etter datteren og mannen, og om Didions tanker om alderdommen.
Bibliografi
redigerSkjønnlitteratur
rediger- Run, River (1963)
- Play It As It Lays (1970), på svensk som (Lagt kort, 1971;)
- A Book of Common Prayer (1977) på svensk som (Bönbok för en vän,1978)
- Democracy (1984)
- The Last Thing He Wanted (1996)
Faktabøker og essaysamlingar
rediger- Slouching Towards Bethlehem (1968)
- The White Album (1979)
- Salvador (1983), på svensk som (Salvador, 1983)
- Miami (1987)
- After Henry (1992)
- Political Fictions (2001)
- Where I Was From (2003) på svensk som(Kalifornien: min historia)
- Fixed Ideas: America Since 9.11 (2003)
- Vintage Didion (2004, utvalg av tidigere publiserte tekster)
- The Year of Magical Thinking (2005) på svensk som (Ett år av magiskt tänkande, 2006)
- We Tell Ourselves Stories in Order to Live: på svensk som* Att lära sig själv att leva (2008)
- Blue Nights (2011) på svensk som Blå skymring, (2022)
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joan-Didion, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020010, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id didion-joan[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 448762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ TheGuardian.com, «Joan Didion: 'I have trouble thinking of a time when America harboured this kind of belligerent aggression'», utgitt 12. januar 2003[Hentet fra Wikidata]
- ^ TheGuardian.com, verkets språk engelsk, www.theguardian.com, utgitt 23. desember 2021, besøkt 30. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, William Grimes, «Joan Didion, ‘New Journalist’ Who Explored Culture and Chaos, Dies at 87», verkets språk engelsk, utgitt 23. desember 2021, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, William Grimes, «Joan Didion, ‘New Journalist’ Who Explored Culture and Chaos, Dies at 87», verkets språk engelsk, utgitt 23. desember 2021, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Year of Magical Thinking». Internet Broadway Database. Besøkt 14. februar 2024.
- ^ a b Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, Wikidata Q18328141 ,
- ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730
- ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 292[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «John Gregory Dunne Marries Joan Didion», supports qualifier startdato, verkets språk engelsk, utgitt 31. januar 1964, besøkt 25. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «Start-Up to Offer Didion E-Books», utgitt 3. november 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «A Story of Survival of the Fittest», utgitt 7. mars 2007[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 823/000023754/bibliography[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11900149g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11900149g.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0055173, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ National Endowment for the Humanities, «National Humanities Medal: Joan Didion», besøkt 29. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prix Medicis», besøkt 29. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bookforum, «Joan Didion to be inducted into the California Hall of Fame», utgitt 24. september 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Hollywood Reporter, «George Lucas, Joan Didion to Receive White House Honors», utgitt 3. juli 2013, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «Arts, Briefly», utgitt 19. mai 2005, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Book Foundation, «The Year of Magical Thinking. Winner, National Book Awards 2005 for Nonfiction», besøkt 14. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Emma Brockes, Interview: Joan Didion, The Guardian, december 2005
- Litteraturhandboken, Forum förlag Stockholm 1984
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Joan Didion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joan Didion på Internet Movie Database
- (no) Joan Didion hos Sceneweb
- (sv) Joan Didion i Svensk Filmdatabas
- (da) Joan Didion på Filmdatabasen
- (fr) Joan Didion på Allociné
- (en) Joan Didion på AllMovie
- (en) Joan Didion hos The Movie Database
- (en) Joan Didion hos Internet Broadway Database