Wikipedia

Kirkuk

Kirkuk (arabisk: كركوك Kirkūk; kurdisk: Kerkûk ‌ركووك; tyrkisk, turkmensk: Kerkük; gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ, arap-ha - Arrapakha) er en by i det nordlige Irak, ved bredden av elva Khasa, rundt 250 kilometer nord for Bagdad. Befolkningen består hovedsakelig av kurdere, turkmenere, arabere og et mindretall av assyrere og ble anslått til 755 700 i 2003.

Kirkuk
LandIraks flagg Irak
GuvernementKirkuk
Befolkning975 000[1] (2011)
Høyde o.h.350 meter
Kart
Kirkuk
35°28′00″N 44°24′00″Ø
Kirkuk på Commons

Kirkuk er bygd på ruinene av en 5000 år gammel bosetning. Byen står på det samme stedet som oldtidens assyriske hovedstad Arrapha[2] som nådde sin største betydning 1000-tallet og 900-tallet f.Kr. På grunn av den strategisk viktige geografiske lokaliseringen har Kirkuk ofte vært slagmark mellom store riker. assyrere, babylonere, medere, seldsjukker og osmanere har alle kontrollert byen til ulike tider.[3] Etter Det osmanske imperiets sammenbrudd under første verdenskrig kom byen under britisk og seinere under arabisk kontroll. Ved lokalvalget i 2005 fikk både byen og regionen kurdisk flertall blant de folkevalgte.

Kurdere gjør idag krav på byen som hovedstad for regionen Kurdistan, mens irakiske tyrkere (turkmener) gjør krav på Kirkuk hovedstad for en turkmensk region kalt Turkmeneli.[4]

Etymologi

rediger

Det forhistoriske navnet på Kirkuk var Arraphka som ble avledet fra gammelhurrittisk og antagelig rett og slett betydde «by».[5] I Partia-perioden er et Korkura nevnt av den greske geografen Klaudios Ptolemaios. Det er antatt at han refererte til enten Kirkuk eller til Baba Gurgur som ligger rundt 5 km fra byen.[6] Under gresk herredømme var den kjent som Karkha D-Bet Slokh som betyr «Festningen til selevkidenes hus» på arameisk,[7] lingua franca eller fellesspråket i området den fruktbare halvmåne på denne tiden.[8]

Regionen rundt Kirkuk var i partia-perioden og under Sasanide-dynastiet kjent som Garmakan, noe som på kurdisk betyr «Det varme land». På moderne kurdisk finnes ordet «Garm» for varme.[3] Navnet er fortsatt benyttet av kurdere i formen Garmian som har samme betydning.

Fra 800-tallet e.Kr., da muslimske arabere erobret området, og fram til middelalderen, brukte arabiske skribenter navnet Kirkheni (i betydningen festning eller citadell) for å referere til byen.[9] En del arabere benytter navnene Bajermi eller Jermakan som begge er semittiske variasjoner av iranske «Garmakan».[3]

I 1927 ble det funnet et stykke kileskrift ved foten av Kirkukfestningen som hevdet at byen Erekha av Babylonia var på det samme stedet som Kirkuk. Andre kilder betraktet at Erekha ganske enkelt var en del av et større metropolis av Arrapha.

Historie

rediger

Opprinnelig ble byen grunnlagt av fjellfolket hurrittere. Den var kjent som Karda, Qurtie eller Guti av folk som bodde i de lavereliggende områdene i det sørlige Mesopotamia. Under oldtidsnavnet Arraphkha ble Kirkuk hovedstad i kongedømmet Gutium, noe som er nevnt i kileskriftnedtegnelser fra rundt 2400 f.Kr.[10]

Det lille hurrittiske kongedømmet Arraphka hvor dagens Kirkuk var hovedstad,[3] var lokalisert i den sørøstlige delen av området, og var dominert av det iranske riket Mitanni.[11] Assyrias opprør mot Mittani førte antagelig til at Arraphka også falt på 1300-tallet f.Kr. og bidro til Mittanis sammenbrudd. Byen nådde sin største blomstring på 1000-tallet og 900-tallet f.Kr. under assyrisk styre. Imidlertid ble Assyria på 500-tallet f.Kr. erobret av en sammenslutning av medere, hurrittiske stammefolk og babylonere.[12] Etter at Akamenide-dynastiet hadde lagt regionen under sin kontroll ble Kirkuk hovedstad i et lokalt rike kalt Garmakan.

Arabiske muslimer invaderte Sasanideriket på 600-tallet e.Kr. Hovedbølgen av turkmenere kom til Kirkuk under Ummayidene og senere under Abbasi-kalifatet som militære rekrutter. Flere turkmenere kom til Kirkuk da Seljukene inntok Irak i 1055. Fram til slutten av 1300-tallet e.Kr. ble Kirkuk stort sett administrert fra og handlet med byen Daquq, og disse to byene var også begge i kontakt med Arbil (nå hovedstad i irakisk Kurdistan) og Sharazor. I middelalderen var byen en del av – og siden 1500-tallet hovedstad i – det gamle provinssystemet vilayet til Sharazor som fortsatt er viktig for Kurdistans økonomi. Som del av det tyrkiske emiratet Kara Koyunlu (1375–1468) fikk byen navnet Kirkuk.

I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk under det irakiske kommunistpartiet (ICP) sin 1. mai-demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere.[13] Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Kirkukmassakren i 1959.[14][15] Saddam har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.

Den store bølgen av arabisk innvandring skjedde under Ba'athstyret som relokaliserte tusener av arabiske familier fra sørlige Irak til byen Kirkuk, og forviste tusener av turkmenske og kurdiske familier i en prosess som er kjent som arabisering (taarib). Under Baathregimets anfal-kampanje mot kurderne i 1986-89, var Garmianområdet åsted for noen av de verste overgrepene; mange landsbyer med kurdiske innbyggere ble totalt utslettet.

Ifølge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein.[16]

Kirkuk er et viktig senter for kultur for både turkmenere og kurdere; mange turkmenske og kurdiske forfattere og kunstnere har vært fra Kirkuk. Intellektuelle fra Kirkuk deltok i 1946 i dannelsen av Kurdistans demokratiske parti, seinere har kurdere fra Kirkukområdet gjerne støttet PUK (Kurdistans patriotiske union).

Flere turkmenske bydeler og landsbyer ble angrepet av kurdiske styrker under krigen i 2003. Kurdiske sikkerhetstyrker har siden arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.[17][18]

11. juni 2014 trakk den irakiske regjering sine styrker ut av Kirkuk, som var truet av den islamistiske geriljaorganisasjonen ISIL. Kurdiske pesjmerga-styrker tok kontrollen over byen og området rundt.[19]

Oljeutvinning

rediger

I Kirkuk og området rundt finnes noen av verdens største oljeforekomster, beregnet til om lag ni milliarder fat. Kommersiell utvinning ble satt i gang av Iraq Petroleum Company (IPC) i 1927. Det ligger flere store oljeraffinerier i Kirkuk. Oljeledninger fører oljen til Middelhavet gjennom Tyrkia og til Basra ved Persiagulfen.

Brønnene rundt Kirkuk står idag for størstedelen av den irakiske oljeproduksjonen, rundt en million fat pr dag.

Befolkning

rediger

Kirkuk har en blandet befolkning som hovedsakelig omfatter turkmenere, kurdere og arabere og et mindre tall av assyrere. Selve byen fikk i seljukenes tid en betydelig turkmensk befolkning, mens landsbygda i regionen var befolket av kurdere foruten en del assyrere.[20][21] Både turkmensk, kurdisk og arabisk har hatt status som offisielle språk i Kirkuk i mange tiår og alle tre er pr i dag blant Kirkuks offisielle språk og viser mangfoldet i regionen.[22][23]

På 1900-tallet anstrengte myndighetene i Bagdad seg for å styrke innslaget av arabere. Etter at oljeutvinning ble satt igang har de arabiske regjeringene i Bagdad systematisk fordrevet kurdere og turkmenere.[24] Arabiske arbeidere fra andre deler av landet har i stort antall blitt betalt av regjeringa for å flytte til Kirkuk og har blitt sysselsatt i oljeindustrien. Under Saddam Husseins regime på 1980-tallet skjøt denne arabiseringen fart. Kurdere og turkmenere ble dessuten presset til å registrere seg som «arabere». Kurdisk og turkmensk ble forbudt i alle offentlige sammenhenger.[24]

Den mest pålitelige kilden om Kirkuk er folketellinga fra 1957. 41 % av befolkningen i provinsen Kirkuk oppga å ha tyrkisk/turkmensk som morsmål; 25 % oppga kurdisk mens 30 % var arabisktalende [25][26].

1997 var tallene 72 % arabisk, 21 % kurdisk og bare 7 % turkmensk.[27] Turkmenerne var den største etniske gruppen i selve byen Kirkuk, mens kurderne var størst i flere av områdene rundt byen. Araberne var da nest størst i områdene rundt og tredje størst i selve byen Kirkuk.[28]

Etter invasjonen og regimeskiftet i 2003 har mange kurdiske flyktninger vendt tilbake til Kirkuk, men få arabere har forlatt byen som derfor er sterkt overbefolket.[29] Bare i 2003-04 flyttet omtrent 72 000 kurdere til Kirkuk, basert på kurdiske partiers estimater.[24] Kurderne omfatter godt over halvparten av befolkningen i Kirkuk i dag, mens andelen turkmenere har blitt kraftig redusert og ligger på rundt 20 %.[30]

Få arabere har forlatt byen[31] til tross for at de er lovet økonomisk støtte for å vende tilbake til sine opprinnelige hjemsteder. Imidlertid protesterer mange arabere og turkmenere mot det de hevder er kurdiske overgrep.[32][33]

Dagens situasjon

rediger
 
Provinsen Kirkuk er markert i blått, den kurdiske regionen i brunt.

Kurdiske styrker inntok Kirkuk, mot amerikanske protester,[34] den 10. april 2003 etter at den irakiske regjeringshæren hadde flyktet. Mange titusener av kurdere som hadde bodd i flyktningleirer lenger nord har siden vendt tilbake til byen,med løfter om økonomisk støtte fra den kurdiske regjeringa[29] Mange av disse har bodd i teltleirer og på idrettsanlegg, andre har fått plass i nyoppførte drabantbyer i det nordlige Kirkuk. Kurderne kontrollerte deretter de nordlige delene av provinsen Kirkuk (Tammim), mens amerikanske og arabiske styrker i ulike kombinasjoner kontrollerte de sørlige områdene.

Kirkuk har vært en urolig by, med aktive celler av Ansar al-Islam, Al Qaeda i Irak, og andre væpnede grupper. Moqtada al-Sadr sendte i 2006 flere hundre væpnede menn fra sin sjiamuslimske Mahdi-hær til byen, noe som bidro til å øke spenningen ytterligere. Det har forekommet en lang rekke terrorangrep i Kirkuk etter 2003, hovedsakelig utført av sunni-arabiske ekstremister. I perioden 2003 - 2006 hadde Kirkuk fylke (Tammim) i gjennomsnitt mer enn 4 væpnede aksjoner pr dag.[35] Kurdiske myndigheter opprettet i 2002, med amerikansk støtte, en anti-terror-styrke (CTU) i første rekke for å kontrollere den kurdiske islamistgruppa Ansar al-Islam, ledet av mulla Krekar.[36] CTU ledes av Lahur Talabani, nevøen til Iraks tidligere president Jalal Talabani.[36] og har etter 2003 utvidet sin virksomhet også til Kirkuk.

Kirkuks status er et viktig stridsspørsmål i det nye Irak. Kurderne hevder byen er en naturlig del av det kurdiske selvstyreområdet, men mange turkmenere og arabere har motsatt seg kurdisk styre. For turkmenere har Kirkuk alltid vært en turkmensk by, mens kurderne anser den som sin evige hovedstad. Byens status var gjennom en egen artikkel i grunnloven av 2005 (§ 140), planlagt avgjort gjennom en folkeavstemning 15. november 2007. Folkeavstemningen har blitt utsatt flere ganger mot kraftige kurdiske protester.¨Forholdet mellom kurderne og de andre folkegruppene i byen har imidlertid bedret seg. Turkmenernes skepsis til kurdisk styre har blitt svekket i takt med det bedrede forholdet mellom den kurdiske regjering i Erbil og den tyrkiske regjering i Ankara.

Etter at opprørerne i ISIL i juni 2014 erobret Mosul og andre områder i Nordirak, trakk den irakiske regjeringhæren sine styrker fra Kirkuk og områdene rundt. Kurdisk peshmerga-styrker inntok stillingen og hadde dermed full kontroll over Kirkuk. Kurdistans president Massoud Barzani erklærte at kurderne aldri ville oppgi Kirkuk igjen.[37]

I august 2014 foregikk det harde kamper i Jawlala, sør for Kirkuk, mellom peshmergas og ISIL.

Valgresultater

rediger

Ved lokalvalget i januar 2005 fikk den kurdiske alliansen (Brorskapslista), bestående av flere ulike organisasjoner og partier, 59 % av stemmene. Turkmenere greide ikke å danne en liknende allianse, men det største turkmenske partiet, ITF, fikk 18 %.

Det turkmenske partiet ITF ble lenge oppmuntret av Tyrkia til å gjøre motstand mot kurdisk herredømme i Kirkuk, men mange andre turkmenere har sett kurdisk styre som en garanti mot arabiske overgrep.[38] Det finnes flere mindre turkmenske organisasjoner og partier[39] som har inngått allianser med arabiske eller kurdiske partier,[40] noe som gjør turkmenernes reelle antall vanskelig å bedømme. Turkmenere og arabere hevder resultatet skyldes valgfusk fra de kurdiske myndighetenes side. Videre boikottet de arabiske sunni-muslimene i hele Irak valgene fram til 2009. Kirkuk deltok ikke i lokalvalget i januar 2009, grunnet uenighet om hvem som skulle inkluderes i manntallet.

Ved det irakiske parlamentsvalget i mars 2010 gikk seks av de tolv mandatene fra Kirkuk fylke til Kurdistans Allianse og seks til den (sekulære) Iraqiyya-lista. Tre av disse mandatene gikk til turkmenere. Den kurdiske opposisjonslista Gorran oppnådde ingen mandater, heller ikke statsminister Malikis sjiadominerte State of Law-liste.

Ved parlamentsvalget i 2014 fikk PUK 6 mandater, KDP 2, Turkmensk Front 2 og arabiske partier 2 mandater.

Kjente personer fra Kirkuk

rediger
  • Younis Mahmoud Khalef, født 2. mars 1983 i Al-Dibs, Kirkuk, Irak. Turkmensk fotballspiller. Kaptein for det irakiske nasjonale laget.
  • Hijri Dede, turkmensk poet som skrev dikt hovedsakelig på tyrkisk/turkmensk, men også på kurdisk og arabisk.
  • Abdurrahman Kizilay,turkmensk musiker.
  • Ali Mardan, kurdisk musiker.
  • Rafiq Hilmi (1898–1960), kurdisk historiker, politiker og forfatter født i Kirkuk.
  • Sheikh Reza Talabani (1835–1910), kurdisk poet, født i Kirkuk, skrev dikt på både kurdisk, tyrkisk/turkmensk og arabisk.

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.citypopulation.de/Iraq.html.
  2. ^ Boardman, John (1984): The Cambridge Ancient History, 2. utg., side 17
  3. ^ a b c d Talabany, Nouri (1999): «Iraq’s Policy of Ethnic Cleansing: Onslaught to change national/demographic characteristics of the Kirkuk Region».
  4. ^ Andersson & Stansfield (2009), s. 56 ff
  5. ^ Kimmons, Sean: «Soldiers Help Preserve Archeological Sites» (PDF)
  6. ^ Balfour, Edward (1976): Encyclopaedia Asiatica, Cosmo Publications, side 214
  7. ^ Harrak, Amir (2005): The Acts of Mar Mari the Apostle (Writings from the Greco-Roman World), Society of Biblical Literature, ISBN 1589830938. Side 27.
  8. ^ Comay, Joan (1978): The World's Greatest Story: The Epic of the Jewish People in Biblical Times, Henry Holt & Company Inc. Side 384.
  9. ^ Abdulla, Mufid: Kirkuk and its dependencies: Historically part of Kurdistan – II Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ East, William Gordon, Spate, Oskar Hermann Khristian (1961): The Changing Map of Asia: A Political Geography, side 105
  11. ^ Chahin, M. (1997): Before the Greeks, Lutterworth Pr., s. 77.
  12. ^ Edwards, E. S.; Boardman, John; Bury, John B.; Cook, S. A.: The Cambridge Ancient History, ss. 178-179.
  13. ^ Tripp, Charles (2002): A History of Iraq. Cambridge University Press. ISBN 052152900X. S 157-158
  14. ^ Marr, Phebe (2004): The Modern History of Iraq, Westview Press, s. 34
  15. ^ Nakip, Mahir (2004): «The Identity of Kirku»k Arkivert 20. august 2011 hos Wayback Machine. (PDF), Columbia University Turkmen Symposium
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mai 2015. Besøkt 14. august 2012. 
  17. ^ The Turkomans of Iraq – A Minority with Major Impact Arkivert 7. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Turkomans» Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine., World Directory of Minorities and Indigenous Peoples
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juli 2014. Besøkt 12. juni 2014. 
  20. ^ Aina.org
  21. ^ Landinfo (PDF)
  22. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&link=162119
  23. ^ Nowpublic.com Arkivert 7. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ a b c The Turkomans of Iraq - A Minority with Major Impact Arkivert 7. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  25. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2I side 43
  26. ^ Phillips, David L. (2006), Losing Iraq: Inside the Postwar Reconstruction Fiasco, Basic Books, ISBN 0-465-05681-4 side 152
  27. ^ Andersson & Stansfield (2009), s. 43
  28. ^ Dagbladet Vi har aldri vært nærmere krig, 29. juli 2009
  29. ^ a b Washington Institute: Kirkuk in Transition: Confidence Building in Northern Iraq, april 2010
  30. ^ Landinfo: Irak Arkivert 20. januar 2011 hos Wayback Machine.
  31. ^ Kirkuk in Transition: Washington Institute
  32. ^ Now Public Arkivert 7. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  33. ^ Minority Rights Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine.
  34. ^ Lawrence, Quil: Invisible Nation, New York 2008, Walker & Co, ISBN 0802716113, s.185 ff
  35. ^ Andersson & Stansfield 2007 s 147
  36. ^ a b «36142 Jamestown Foundation». Arkivert fra originalen 20. mars 2011. Besøkt 1. mai 2010. 
  37. ^ http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2014/06/iraq-kurds-rule-out-retreating-from-kirkuk-20146271440878594.html
  38. ^ Andersson & Stansfield (2009), s. 197 ff
  39. ^ UNPO (Unrepresented Nations and Peoples Orgnization): Iraqi Turkmen Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
  40. ^ SETA: The New Iraq, The Middle East and Turkey: A Turkish View Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF)

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kirkuk&oldid=24689198»