Knop (knute)

En knute er noe man lager i et materiale som er lengre enn det er tykt, og er tilstrekkelig bøyelig, slik som garn, tråd, papir, tau, fiskeline, lærstripe, bånd, smijern og så videre Knuter brukes i alle fag der det brukes tråd, tau eller liknende, blant annet i tekstilfag, fiskeri, fjellklatring; de blir imidlertid gjerne identifisert med sjømannskap, der det også er registrert det største mangfoldet av knuter. Knuter utgjør en del av arbeidet med tauverk, omenn mye arbeid med tauverk ikke omfatter knuter (for eksempel spleising).

Knuter.1. Vantskjøt med båtmannsknop. 2. Fallrepsknop. 3. Kjerringknute. 4. Taljerepsknop 5. Sjauerknop. 6. Kronstikkskjøt i stag eller vant 7. Tyrkerknop på logg- eller loddline. 8. Burknop og åttetallsknop. 9 . Båtsmannsknop. 10. To halvstikk til fortøyning.

Typer

Knuter kan gis en lang rekke inndelinger. To viktige grupper er sirknuter, eller pynteknuter, og bruksknuter. Bruksknutene kan grovt deles inn i knoper og stikk.

Ordet «knop» betegner etymologisk en «knapp», en knute i et tau som lager en fortykning på dette tauet. En knop er en stabil tredimensjonal figur, der tauet etter å ha blitt ført etter et bestemt skjema (knuten er blitt «slått»), og strammet, i de aller fleste tilfellene står under beknip, slik at knuten ikke går opp igjen.

Et stikk er en knute som slås for å feste et tau til en annen gjenstand. I motsetning til en knop har et stikk ofte ingen egen stabil form, og løser seg ofte opp dersom festet blir fjernet. Stikk som brukes til å skjøte tau ble historisk kalt «heling»; mange av dem har navn med «-bend».

Gode knuter skal være lette å slå og lette å løse, samtidig som de skal sitte godt og ikke gå opp i utide. Ulempen med knuter er at de kan redusere bruddstyrken i et tau sterkt, noe som ikke er tilfelle med spleising.

Knuter i bruk

Knuter var viktige å kunne i mange sammenhenger. Seilskutetidens sjøfart stilte de største krav til knutekunnskap. Det var også vanlig å lage matte og taukledning, såkalt platting, på annet tauverk, treverk og metalldeler. På fisketur trenger man en rekke knuter for å få krok, fortom og snøre til å henge sammen. Redningsarbeid, kirurgi, camping, trefelling, fjellklatring, huleklatring, ridning, dyrehold, kokekunst og jordbruk er også aktiviteter hvor man ofte har bruk for knuter. Å klare å knyte skolisser var en av barndommens små triumfer.

Noen knuter har tilknyttede fortellinger. Fra gresk antikk historie kjenner man den gordiske knute, som erobrerkongen Aleksander den store løste med et sverdhugg. Gylvaginning i den Ynge Edda forteller om jotnen Skryme som lukker nisteskreppa til Åke-Tor med en knute han ikke klarer å løse, så Tor i raseri prøver å slå den sovende Skryme ihjel.^{[trenger referanse]} På engelsk heter sjauerknop «Matthew Walker Knot», og denne Matthew Walker var etter sigende en mann som var dømt til døden. Han ble lovt benådning hvis han laget en knute ingen maktet å løse – og han klarte dette.^{[trenger referanse]} Matthew Walker-knop legges som avsluttende fortykning i en tauende (tamp), og hindrer at den glir ut av for eksempel en ring eller malje i seil.

Knuter kunne også brukes til å fastholde informasjon. Quipu i Latin-Amerika kunne fungere som et symbolsystem. Grønlandsstikk kunne i heraldikk benyttes som tegn på tilhørighet til en adelsfamilie. «Den sanne elskers knute» kunne benyttes som et tegn på folovelse. Flaskeknop ble i sin tid benyttet for å fri per brev og få svar. To ferske gren kunne knytes sammen og effekten av plantevekst på knuten kunne tolkes om sjansene for et mulig fremtidig ekteskap. Underholdende knutetriks på scenen eller i selskaper er en gjenganger.

Identifisering

Knuter har blir funnet opp mange ganger og på mange steder, av ulike brukere og til ulike bruksområder, og derfor kan samme knute ha ulike navn. Enkelte knuter har mange varianter; noen bruker samme navn på dem alle, andre gir hver variant et eget navn. Knuter er derfor, med tapet av kunnskapen fra seilskutetiden, et fagområde med uklar terminologi.

En godt etablert konvensjon er å identifisere knuten med ABOK-nummeret. ABOK viser til The Ashley Book of Knots. Boka inneholder i underkant av 4000 nummererte knuter, og ca. 7000 illustrasjoner av disse; for eksempel er pålestikk knuten ABOK #1010. På grunn av sykdom rakk ikke forfatteren selv å tilrettelegge en ny utgave der feil var rettet og nye knuter tatt inn; og originalmanus var gått tapt. International Guild of Knot Tyers^[1] påtok seg ansvaret å forbedre og utgi nye utgaver av boken.

Bestanddeler

En knute, knop eller stikk lages på materiale som kan være en eller flere (fra tynn til tykt) wire, snøre, sene, garn, line, tau, trosse e.l.

Materialet kan ha en struktur, det vil si at den kan være monofilament, eller multifilament. Multifilament kan i sin tur være slått (3 eller 4 kordeler, høyre- eller venstreslått, der kordelene gjerne er slått motsatt tauets slagning, slik at motvirkende krefter gjør tauet rigid). Multifilament kan også bli flettet, eller bestå av fiberbunt holdt sammen av sylindrisk flettet strømpe, eller en kombinasjon av flere av disse, eventuelt med andre teknikker (surring, takling). Materialet kan være tilnærmet rundt eller tilnærmet flatt, det vil si båndformet.

Deler av og former i materialet man slå knuter i har fått egne navn:^[2]

Stående part (faste part, langpart): Den siden av tauet som får belastning
Halende part (tampen): Tauenden, delen av tauet som stikker ut av knuten og er fri.
Bare bøyd del:
- Bukt: Bue på tauet, eller midten av tauet uten endene ("slakken").
- Løkke: En bue på tauet som danner en sirkel, men uten å krysse seg selv.
Krysser seg selv:
- Øye: En bue på tauet som danner en sirkel og krysser seg selv (samme form som halvstikk).
- Tørn: En bue på tauet som går helt rundt et objekt og krysser seg selv.
- Omtørn: En øye rund et objekt hvor endene går i motsatt retning (tauet tok en tur/halvstikk rundt objektet på sin vei).
- Innstikk: Tampen stikkes under eller slåss rundt tauet.

Typiske handlingsord rund knytting:

slå: å utforme en større knute; tørn, vev, orming, innstikk o.l. er slagninger som utgjør trinn i mange knuter.
å samse: å stramme en ferdig slått knute ved å ta ut slakken av knuten slik at den til slutt blir stram.

Kategorier

En kan kategorisere knuter etter flere ulike kriterier; for eksempel gir ABOK som regel et bestemt knuteskjema et nytt navn dersom knuten anvendes av flere typer brukere (sjøfolk, klatrere) eller på ulike fagområder (landbruk, tekstilindustri). Nedenfor følger noen elementære kategorier.

Hurtigknuter: Disse er knuter som er så allsidige og enkle at de gjerne blir lært i ung alder. Folk flest klarer seg godt gjennom livet med et lite utvalg av disse. Eksempler: burknop, dobbelt halvstikk, båtmannsknop, slippestikk og kjerringknute.

Stoppeknuter, knop: Lager en fortykning på tauet, for eksempel til hjelp for å holde grep, eller stoppe tauet fra å gli ut av en åpning (som knapphull, hempe og øye), eller hindre at endene på tauet fliser seg opp. Eksempler: fallrepsknop, diamantknop, burknop, åttetallsknop og apehånd. En apehånd knyttet rundt en tung gjenstand (for eksempel en metall- eller glasskule) kan brukes som vekt på en kasteline.

Løkke

Løkke eller Fastløkke: er løkker som ikke strammer seg til under belastning. Man kan slå en eller flere løkker på en gang. Eksempel: pålestikk, førerløkke og dobbel åttetallsløkke.
Renneløkker: strammer seg til under belastning. Brukes der løkken skal stramme rundt festet, typisk når det ikke er hensiktsmessig å bruke hendene til å gripe eller stramme. Eksempel: renneløkke, håndjernsknute, galgeknute.; Man kan lage renneløkker av alle fastløkker ved å slå fastløkken rundt den stående parten.

Skjøtestikk

En knute for å skjøte sammen to tau, enten i endene eller på bukta. Eksempler: Flaggstikk, kastelinebend, blodknute og dobbel fiskeknute.

Snøringer: En knute for å samle endene av ett tau rundt et eller flere fester. Eksempel: båtsmannsknop.

Taklinger: En surring som hindrer at tauet slår seg opp, avsluttet ved at endene dras inn under surringene og står i beknip der. En takling legges med bendslegarn. En mer solid takling får en ved å sette sting rundt surringene. Eksempel: Enkel takling, sydd takling.

Stikk: Stikk fester et tau i noe. Man kan feste såvel tampen som bukta, eller slakken. Et stikk har ofte ikke noe selvstendig hold når festet blir fjernet. Eksempel: Tømmerstikk, nakkestikk, ankerstikk og dobbelt halvstikk.

Strammestikk: Brukes for å fjerne slakk i tauet, for å stramme surringen på et lass, eller hindre tauender i å henge ned på for eksempel dekket. Knuter av denne typen kan også brukes til å isolere områder på tauet som er skadet. Eksempel: trompetstikk, jekkestikk, klokkerstikk og førerløkke.

Surring: Det fins flere typer surring. I gamle dager ble seil ofte surret eller pakket inntil rær og bommer. Et annet bruksområde er å holde sammen to eller flere stokker eller påler. Eksempel: Merling, kryssbendsel

Klemmeknuter: Brukes (vanligvis) der man trenger å klemme hardere enn man kan med bare håndmakt. Eksempel: Klemknute og Børedrag
Pynteknuter: Brukes (vanligvis) til å dekorere, forskjønne, gjøre det lettere å holde, ved å forlenge et lite håndtak, eller ved tilby en mindre kald, mindre glatt overflate. Eksempel: Knapp på to garn, tyrkerhode, fallrepsknop.

Lureknuter: Brukes (vanligvis) til å Lure, underholde, utfordre. Eksempel: 4 knuter er lik ingen knuter

Spleis: En spleis er teknisk sett ingen knute etter definisjonene gitt her, men læres og brukes tradisjonelt i sjømannsskap sammen med knoper og stikk. En spleis krever mer arbeid enn en knute, men til gjengjeld reduserer en spleis i langt mindre grad bruddstyrken på tauet.; Ved kortspleis fletter man kordelene i tampen på et tau inn i en fastpart. Eksempel: Endespleis, kortspleis, sidespleis og øyespleis.; Ved langspleis blir kordelene ikke flettet; en eller flere kordeler slås ut av enden på det ene tauet, og erstattes med kordeler fra den andre, som legges i de duktene der de fjernede kordelene lå. Siden dette ikke gjør tauet tykkere, egner langspleis seg bedre på tau som skal gå gjennom taljer, o.l.

Se også

Referanser

^ | International Guild of Knot Tyers' nettside
^ Petersen, Johan J. (2015), Knuteboka, stikk og bruk, 88 livsviktige knuter, stikk, og knop, Oslo: Kagge Forlag, ISBN 978-82-489-1685-7

Eksterne lenker

Det er mange sider på internettet som viser forskjellige knuter og knop. Her er noen med norsk tekst.

Knuter og stikk til båt – Animasjoner
Nyttige speiderknuter Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
Speiderknuter
Knuter og knop i fisking
Flere fiskeknuter
Knuter for fluefiske^{[død lenke]}
Knuter for båt og seiling
Slipsknuter
Tau og knuter Arkivert 15. september 2009 hos Wayback Machine.
Søkbar digitalkopi av Knop og stikk av Des Pawson, utgitt av Teknologisk forlag 1998

Her er noen bøker online.

Nordanger, Trygve (1994). Skibmaning med tau : håndbok for båtfolk når det gjelder knuter, knoper og stikk for dagligbruk, takling og spleis, blokk og talje : og ann en nyttelek med tau. Bergen: Nordanger. s. 53. ISBN 8270510955. boka er lagt ut online av Nasjonalbiblioteket
Knots, ties and splices (1884)
Knots, splices and rope work: a practical treatise (1917)
The use of ropes and tackle(1922)
Knot charts^{[død lenke]} (pdf), International Guild of Knot Tyers.

[1] | International Guild of Knot Tyers' nettside

[knuteboka-2] Petersen, Johan J. (2015), Knuteboka, stikk og bruk, 88 livsviktige knuter, stikk, og knop, Oslo: Kagge Forlag, ISBN 978-82-489-1685-7

[1]

[2]