Ljubljana
Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet. Den har 280 310 innbyggere (2017). Den er sete for et katolsk erkebispedømme og har et universitet.
| Ljubljana | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Slovenia | ||||
| Region | Sentral-Slovenia statistikkregion | ||||
| Status | By og hovedstad | ||||
| Ligger ved | Sava Ljubljanica | ||||
| Postnummer | 1000 | ||||
| Areal | 275 km² | ||||
| Befolkning | 280 310 (2017[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 1 019,31 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 309 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Ljubljana Ljubljana (Slovenia) | |||||
 Ljubljana 46°03′05″N 14°30′22″Ø | |||||
.svg)
Historie
redigerSelv om romerske bosetninger ble bygget i år 15 etter vår tidsregning, nevnes byen første gang i 1144 (ved sitt tyske navn Laibach) og 1146 (ved navnet Luwigana).[trenger referanse]
Etter å ha fått byrettigheter i 1220, kom Ljubljana under habsburgsk styre i 1335, ble bispesete i 1461 og utviklet seg til et slovensk kulturelt senter i løpet av senmiddelalderen. Det habsburgske styret ble bare avbrutt av Napoleonskrigene, da byen mellom 1809 og 1813 var hovedstad for de franske illyriske provinser. I 1821 var byen vertskap for Laibach-kongressen. Under østerriksk styre var den hovedstad for hertugdømmet Carniola/Krain.
Da Østerrike-Ungarn brøt sammen i 1918, ble byen sete for Dravska banovina. I april 1941 ble den okkupert og deretter innlemmet i Italia, og 23. februar 1942 ble den fullstendig inngjerdet med piggtråd og gjort til den største krigsfangeleiren i Europa.
Etter krigen ble den hovedstad i den jugoslaviske sosialistrepublikken Slovenia. Da Slovenia ble uavhengig i 1991 ble den landets hovedstad.
Ljubljana har blitt ødelagt av jordskjelv flere ganger. Etter jordskjelvet i 1511 ble byen gjenoppbygget i renessansestil, og etter at jordskjelvet i 1895 sterkt skadet byen, også i nyklassisistisk og jugendstil. Byens arkitektur er derfor idag ganske blandet. En rekke bygninger er også fra mellomkrigstiden, av den lokale arkitekten Jože Plečnik. Byen er velkjent for sitt vakre og godt bevarte bysentrum. Gamlebyen fremstår som svært italiensk, med mange kaféer ved elven og et varmt klima. Om sommeren finner forskjellige musikkarrangementer sted i gamlebyen og på borgen, og Ljubljana besøkes særlig av mange unge mennesker fra hele verden.
Transport
rediger
Europavei 57, E61Europavei 61, og E70Europavei 70 går gjennom Ljubljana som er tre av seks europaveier i Slovenia.
Vennskapsbyer
rediger
- Athen i Hellas (siden 2000)
- Beograd i Serbia (siden 2003)
- Bratislava i Slovakia (siden 1967)[2]
– Brussel i Belgia (siden 2004)
– Chemnitz i Tyskland (siden 1966)
– Chengdu i Kina (siden 1981)
– Cleveland i USA- – Leverkusen i Tyskland (siden 1979)
– Mardin i Tyrkia (siden 2003)
– Moskva i Russland (siden 2000)
– Nottingham i Storbritannia (siden 1963)
– Parma i Italia (siden 1964)- – Pesaro i Italia (siden 1964)
– Ploče i Kroatia (siden 1982)- – Rijeka i Kroatia (siden 1979)
– Sarajevo i Bosnia-Hercegovina (siden 2002)
– Skopje i Nord-Makedonia
– Sousse i Tunisia (siden 1969)
– Tbilisi i Georgia (siden 1977)
– Wien i Østerrike (siden 1999)- – Wiesbaden i Tyskland (siden 1977)
- – Zagreb i Kroatia (siden 2001)[3]
Referanser
rediger- ^ «Municipality Ljubljana», Statistical Office of the Republic of Slovenia. Lest 12. august 2018.
- ^ «Bratislava City - Twin Towns». © 2003-2008 Bratislava-City.sk. Arkivert fra originalen 28. juli 2013. Besøkt 26. oktober 2008.
- ^ «Zagreb sister cities». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 29. november 2007.
Eksterne lenker
rediger- (sl) Offisielt nettsted
- (en) Ljubljana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ljubljana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
