Magnhild Haalke
Magnhild Camilla Haalke (født 12. august 1885 i Vikna i Nord-Trøndelag, død 8. oktober 1984 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter.
| Magnhild Haalke | |||
|---|---|---|---|
 Magnhild Haalke i 1949 | |||
| Født | 12. aug. 1885[1][2] Vikna i Nord-Trøndelag | ||
| Død | 18. okt. 1984[1][2] (99 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og lærer | ||
| Ektefelle | Hjalmar Haalke (1922–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1980) Mads Wiel Nygaards legat (1953) Gyldendals legat (1949) | ||
| Debut | Allis sønn (1935) | ||
Liv og virke
redigerHaalke debuterte i 1935 med romanen Allis sønn da hun var 50 år gammel.[4] Debutromanen regnes fremdeles som hennes beste verk, og er gjenutgitt flere ganger. Manuskriptet ble akseptert hos Aschehoug av redaktør Helge Krog. Ronald Fangen skrev i Tidens Tegn: «Et kunstnerisk mere modent debutarbeid er ikke kommet i vår litteratur på lang tid. Det kan efter mitt skjønn ikke innvendes noe mot denne boks kunstneriske utforming.» Den ble oversatt til 17 språk. På engelsk ble den utgitt av forlaget Alfred A. Knopf i New York. New York Times Book Reviews anmelder skrev: «Just in its brevity and firm grasp of psychology, the short novel has an excruiating strength.» Alfred Kazin skrev i sin anmeldelse at boken har «exceptionally good passages of insights and sympathy» (The New York Times, 17. mars 1937).[5][6]
I 1939 vant hun en nordisk romankonkurranse om «yrkeskvinnen i hennes forhold til arbeid, kjærlighet og hjem» med romanen Trine Torgersen, som kom ut året etter. Her skildrer hun en kvinnelig lærer på bygda som må kjempe på to fronter; mot et mannsdominert skolestyre og mot misunnelse og bakvasking fra kvinnene i et tett og tradisjonsbundet samfunn. Fram til 1940 arbeidde Haalke sjøl som lærer.
Hun skrev en lang rekke romaner, ofte med samme hovedperson eller samme slekt gjennom flere bøker, f.eks. trilogien om Gry (Åkfestet, Dagblinket og Rød haust?). Haalke har lagt handlinga til trøndersk bygdemiljø, og følger Gry fra hun er tolv til hun er førti. Trilogien er både en individualpsykologisk utviklingsroman og en skildring av et samfunn og ei tid der liten takknemlighet og mager belønning høstes av kvinnene, som ofte har de lengste arbeidsdagene og det tyngste arbeidet.
Trilogien Karenanna Velde, Kaja Augusta og Kvinneverden følger Kaja Augusta og slekten hennes.
Haalke er oversatt til engelsk, fransk, nederlandsk og svensk. Hun var gift med maleren Hjalmar Haalke, paret bodde det meste av tiden i Sør-Odal.
Magnhild Haalke mottok Statens kunstnerlønn fra 1954.
Verker
redigerRomaner
rediger- Allis sønn, 1935
- Åkfestet, 1936
- Dagblinket, 1937
- Trine Torgersen, 1940
- Rød haust? 1941
- Syv år ved havet, 1943
- Karenanna Velde, 1946
- Kaja Augusta, 1947
- Røsten, 1949
- Jord som venter, 1950
- Lykkelig reise, 1952
- Kvinneverden, 1954
- Serinas hus, 1955
- Munter kvinne, 1957
- Dragspill, 1958
- I mai måned, 1959
- Tyve år, 1960
- Serinas vei, 1962
- Anemoner i frost, 1964
- Kommer far idag? 1969
Annet
redigerPriser og utmerkelser
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140660941, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Magnhild Camilla Haalke, Norsk biografisk leksikon ID Magnhild_Haalke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Magnhild Folkvord. «Med barnet i sentrum»[død lenke]; Adresseavisen, 26.12.21
- ^ Ellefsen, Bernhard: «Et glemt mesterverk.» Morgenbladet, 10. april 2015.
- ^ Anne Merethe K. Prinos: Glemt roman med klassikerkvalitet - Aftenposten/Lørdag 18. juli 2020
Litteratur
rediger- Jünge, Åke (red.) (1992). Med røtter på Vikna. Slektsbok for Kvaale-slekta. Med bibliografi over Magnhild Haalke. Namsos. ISBN 82-992597-0-3.
- Folkvord, Magnhild (2019). Der livet brenn : Ein biografi om Magnhild Haalke. Oslo: Samlaget.
Eksterne lenker
rediger- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Magnhild Haalke, bøker om Magnhild Haalke
- (no) «Magnhild Haalke» i Store norske leksikon