Wikipedia

Michael Jordan

(Omdirigert fra «Michael Jeffrey Jordan»)

Michael Jeffrey Jordan (født 17. februar 1963 i Brooklyn i New York i USA) er en amerikansk tidligere basketballspiller. Han blir av mange regnet for å være sportens beste spiller gjennom tidene, og ble valgt inn i Naismith Memorial Basketball Hall of Fame i 2000. Jordan er 198 cm høy. Han spilte stort sett som shooting guard gjennom 13 sesonger for Chicago Bulls i NBA selv om han i likhet med mange andre kjente spillere var innom de fleste posisjonene i løpet av karrieren. Han er majoritetseier av basketballklubben Charlotte Hornets, eier av et motorsykkellag og har sitt eget tøymerke. Jordan var også med i musikkvideoen til sangen «Jam» av Michael Jackson.

Michael Jeffrey Jordan
Michael Jeffrey Jordan
Født17. feb. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Brooklyn[5][6][7]
BeskjeftigelseBasketspiller, baseballspiller, talsperson, gründer, selvbiograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedEmsley A. Laney High School
University of North Carolina at Chapel Hill (1981–1986) (studieretning: kulturgeografi, akademisk grad: bachelorgrad)
University of North Carolina at Chapel Hill[8]
EktefelleYvette Prieto (2013–)
Juanita Vanoy (1989–2002)[9]
FarJames R. Jordan[5]
MorDeloris Jordan
SøskenLarry Jordan
James Jordan Jr.
Roslyn Jordan
Deloris E. Jordan
BarnJeffrey Jordan
Marcus Jordan
Ysabel Jordan
Victoria Jordan
Jasmine M. Jordan
NasjonalitetUSA[10]
Utmerkelser
57 oppføringer
NBA Most Valuable Player (1988)[11][12]
NBA All-Star Game Most Valuable Player (1988)[11][5]
NBA Defensive Player of the Year (1988)[11][5]
NBA Rookie of the Year (1985)[11][5]
Atlantic Coast Conference Men's Basketball Player of the Year (1984)[13]
Oscar Robertson Trophy (1984)
Naismith College Player of the Year (1984)[14]
John R. Wooden Award (1984)
NBAs 50 beste spillere (1996)[5]
NBA Most Valuable Player (1991)[11][12]
NBA Most Valuable Player (1992)[11][12]
NBA Most Valuable Player (1996)[11][12]
NBA Most Valuable Player (1998)[11][15]
NBA All-Star Game Most Valuable Player (1996)[11][5]
NBA All-Star Game Most Valuable Player (1998)[11][5]
ACC Athlete of the Year (1984)
NBA All-Defensive Team (1988)[11]
NBA All-Defensive Team (1989)[11]
All-NBA Team (1987)
All-NBA Team (1989)[16]
NBA All-Rookie Team (1985)[11][17]
All-NBA Team (1988)[18]
All-NBA Team (1990)[19]
NBA All-Defensive Team (1990)[20]
NBA All-Defensive Team (1991)[21]
Sports Illustrated Sportsperson of the Year (1991)[22]
All-NBA Team (1991)[23]
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1991)
All-NBA Team (1992)[24]
NBA All-Defensive Team (1992)[25]
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1992)
Best Male Athlete ESPY Award (1993)
Best NBA Player ESPY Award (1993)
NBA All-Defensive Team (1993)[26]
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1993)
All-NBA Team (1993)[27]
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1996)[28]
Best Comeback Athlete ESPY Award (1996)
All-NBA Team (1996)[29]
NBA All-Defensive Team (1996)[30]
Best NBA Player ESPY Award (1997)
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1997)
All-NBA Team (1997)[31]
NBA All-Defensive Team (1997)[31]
All-NBA Team (1998)[32]
Bill Russell NBA Finals Most Valuable Player Award (1998)
Best NBA Player ESPY Award (1998)
Best NBA Player ESPY Award (1999)
NBA All-Defensive Team (1998)[32]
Presidentens frihetsmedalje (2016)
FIBA Hall of Fame (2015)
L'Équipe Champion of Champions (1992)
Atlantic Coast Conference Men's Basketball Rookie of the Year (1982)
Associated Press Athlete of the Year (1991)
Associated Press Athlete of the Year (1992)
Associated Press Athlete of the Year (1993)
North Carolina Sports Hall of Fame (2010)
Høyde6 fot, 6 tommer (198 cm)
PosisjonShooting guard, small forward, outfielder, swingman
Michael Jordan på Commons

Oppvekst og tidlig karriere

rediger

Michael Jordan ble født i Brooklyn i New York, men flyttet sammen med familien til Nord-Carolina da han var syv år gammel. Det skulle snart vise seg at han var en svært dyktig sportsmann i flere sportsgrener som baseball, amerikansk fotball og basketball. Han forsøkte i sin high school-tid å komme inn på skolelaget for basketball i 10.-klasse, men han lyktes ikke på første forsøk siden han kun var 180 cm høy. Dette gjorde likevel ikke at Michael Jordan ga opp. Da han vokste 10 cm i løpet av sommeren, og samtidig trente hardt, fikk han en plass på laget den neste sesongen. Da fikk Jordan vist sitt potensial ved at han scoret 25 poeng i gjennomsnitt per kamp de neste to sesongene. Deretter ble han som seniorspiller utnevnt til McDonald's All-American Team året etter. Etter dette fikk Jordan sportsstipend hos University of North Carolina der han studerte samfunnsgeografi. Som collegespiller i førsteklasse ble Jordan valgt til årets nykommer i Atlantic Coast Conference.

Jordan hadde lenge holdt seg litt i bakgrunnen av collegelaget, men han ble lagt merke til da North Carolina møtte Georgetown i det nasjonale mesterskapet for collegelag i 1982. I kampens siste sekunder fikk Jordan ballen og scoret tre poeng som gjorde at North Carolina vant kampen.

Jordan gikk ut av colleget et år før han fullførte studiene, for å delta i NBA-draftet i 1984. Her ble han valgt som tredje spiller i første runde av Chicago Bulls.

Det samme året var Jordan en del av USAs olympiske basketballandslag da USA vant gull på hjemmebane i Los Angeles mens han fortsatt var som collegespiller. Jordan var en av de sentrale spillerne med et gjennomsnitt på 17,1 poeng per kamp under det årets OL.

NBA-karriere

rediger

Michael Jordan ble trukket opp som den tredje spilleren i draftet i 1984. Det betyr at både Houston Rockets og Portland Trail Blazers hadde muligheten til å signere Jordan etter college, men Rockets valgte heller Hakeem Olajuwon, mens Trail Blazers valgte Sam Bowie.

Allerede i sin første sesong ble Michael Jordan en publikumsfavoritt da han scoret 28,2 poeng per kamp for Chicago Bulls. Etter kun en måned i NBA kom han på forsiden av Sports Illustrated med overskriften «A star is born».[33] Jordan ble som forventet valgt til sesongens All-Star-kamp der også flere store stjerner i NBA deltok. Mange av disse stjernene var svært lei av Michael Jordan og all oppmerksomheten rundt ham. Derfor frøs de ham ut under kampen ved å la være å sentre ballen til ham, men Jordan ga uttrykk for at dette ikke påvirket ham noe særlig. Senere samme sesongen ble han valgt som årets nykommer.

1985-86-sesongen ble nokså ødelagt for Jordans del siden han måtte bli borte fra 64 av de 82 kampene med en brukket fot, men han ble kampklar til starten av sluttspillet. I den ene kampen denne sesongen scoret han 63 poeng og satte med det en ny personlig rekord. Den følgende sesongen scoret Jordan over 3 000 poeng. Dette resulterte i at denne sesongen blir en av Jordans beste. Likevel greide han ikke å få prisen som NBAs mest verdifulle spiller det året. Isteden var det Magic Johnson som fikk den.

 
Michael Jordan spilte nesten kun med draktnummer 23.

De følgende tre sesongene var individuelt gode for Michael Jordan, men Chicago Bulls-laget ble år etter år slått ut i sluttspillet av Detroit Pistons. Dette var særlig fordi Detroit hadde en egen taktikk for å stoppe Jordan: Laget satte de beste forsvarsspillerne på han, og gjorde så Chicago Bulls måtte ta i bruk de andre middelmådige spillerne på laget. Først i 1990-91-sesongen hadde Chicago Bulls funnet en mottaktikk og lyktes Chicago Bulls i å vinne over Detroit Pistons: Da Jordan fikk ballen ga han den raskt videre til andre åpne spillere istedenfor å skyte skudd da han var dekket av forsvarsspillere. Dette viste seg å være en svært smart taktikk. Videre spilte Chicago Bulls seg helt til seier i finalen etter å ha vunnet over Los Angeles Lakers. Jordan ble både kåret som NBAs mest verdifulle spiller for sesongen og sluttspillet, og dermed var Chicago Bulls for alvor dominerende i amerikansk basketball.

På bakgrunn av dette ble Michael Jordan utnevnt av det olympiske basketballforbund til OL i Barcelona i 1992. Det amerikanske landslaget bestod av en rekke store NBA-stjerner, og de var på forhånd klare favoritter. 10 av de 12 spillerne ble i 1996 valgt blant de 50 største stjernene gjennom tidene i NBA-historien ved organisasjonens 50-årsjubileum. Stjernene spilte opp til forventningene og vant alle deres kamper med 43,8 poeng i gjennomsnitt. I finalen fikk de den minste seieren i kampen mot Kroatia, men vant likevel 117–85 med Jordan som toppscorer med 22 poeng. Jordan ble til slutt den 4. mestscorende spilleren på laget med 12,7 poeng i gjennomsnitt per kamp.

I 1993 kom Michael Jordan i medias søkelys for gambling med store innsatser. Jordan innrømmet dette, men fastholdt samtidig at han ikke hadde blitt spillegal. Senere det samme året kunngjorde Jordan at han skulle ta en pause fra basketballen etter at hans far var blitt myrdet; en nyhet som rystet tilskuerne og hele basketballsamfunnet. Sjokket ble ikke mindre da det ble kunngjort at Jordan skulle satse på en karriere innenfor baseball. Baseballkarrieren ble ingen stor suksess, og i starten av 1995 meldte han seg klar til å fortsette med basketball.

På tross av fraværet på 1 ½ år kom han fort på toppen igjen. Han kunne likevel ikke føre Chicago Bulls til en ny sluttspillseier med det første, men med god trening før 1995-96-sesongen var han en stor faktor for Chicago Buls' første mesterskap. Det skulle bli den første av tre mesterskap på rad for klubben. Jordan sin kontrakt med Chicago Bulls gikk ut mot slutten av 1998-99-sesongen, da han ikke valgte å signere en ny kontrakt, ble han klubbløs i januar 1999. Dette ble den andre gangen han la opp karrieren sin, men allerede et år senere sikret Washington Wizards seg en kontrakt med superstjernen.

I Washington fikk Jordan først en jobb som klubbmedeier og direktør i klubben. Han fikk en meget omfattende lederstilling, men vurderingen av han i denne rollen har vært blandet. Sommeren 2001 ga Jordan hint om at han hadde lyst til å starte å spille igjen, og i september ble det offisielt: Han vendte tilbake som aktiv spiller, og lovet å gi sin spillerlønn til ofrene for terrorangrepet 11. september 2001.

2001-02 ble nok en sesong preget av skader for Michael Jordan. Derfor fikk har kun spille 60 kamper av de totalt 82. Den neste sesongen spilte han derimot alle de 82 kampene og som 40-åring viste Jordan seg svært sterk. Han ble blant annet den første spiller som var over 40 år til å score minst 40 poeng i en kamp. Hans prestasjoner var likevel ikke nok til å bringe Washington Wizards til sluttspillet, og Jordan var nokså misfornøyd med sine medspillere. Etter dette avsluttet endelig Michael Jordan sin karriere for tredje og siste gang. Hans siste kamp ble spilt på hans tidligere hjemmebane i Chicago.

Jordan hadde totalt en karriere som strakk seg over 15 sesonger, der han spilte 13 av dem for Chicago Bulls og to for Washington Wizards. Jordan spilte posisjonene point guard, shooting guard og small forward og er ikke bare kjent for sin fysiske styrke, men også den mentale. Jordan har mange rekorder i NBA, deriblant flest poeng i en sluttspillkamp med 63 poeng, høyeste gjennomsnitt i poeng per kamp med 31,0 poeng og flest topscorertitler med 10. I tillegg har Jordan blitt kåret til NBAs mest verdifulle spiller fem ganger. I løpet av sin 15 år lange karriere scoret han 32 292 poeng, noe som gjør han til den 5. mest scorede spilleren noensinne.

Jordans talent for spillet og hans popularitet ga han rekordhøye kontrakter, hvorav den best lønnede av dem lød på 30 millioner dollar i året.

Tidligere lag

rediger
År Lag
1984–1993 Chicago Bulls
1995–1998 Chicago Bulls
2001–2003 Washington Wizards

Utmerkelser

rediger
År Utmerkelser
1984 Olympisk gullmedalje
1985 All-NBA Second Team
1985 NBA Rookie of the Year
1987 All-NBA First Team
1988 All-Defensive First team
1988 NBA Defensive Player of the Year
1988 All-NBA First Team
1988 All-Star MVP
1988 NBA Most Valuable Player
1989 All-Defensive First team
1989 All-NBA First Team
1990 All-Defensive First team
1990 All-NBA First Team
1991 All-Defensive First team
1991 All-NBA First Team
1991 NBA mester
1991 NBA Most Valuable Player
1992 All-Defensive First team
1992 All-NBA First Team
1992 NBA mester
1992 NBA Most Valuable Player
1992 Olympisk gullmedalje
1993 All-Defensive First team
1993 All-NBA First Team
1993 NBA mester
1996 All-Defensive First team
1996 All-NBA First Team
1996 All-Star MVP
1996 En av NBAs 50 beste spillere
1996 NBA mester
1996 NBA Most Valuable Player
1997 All-Defensive First team
1997 All-NBA First Team
1998 All-Defensive First team
1998 All-NBA First Team
1998 All-Star MVP
1998 NBA mester
1998 NBA Most Valuable Player
2009 Naismith Memorial Basketball Hall of Fame

Statistikker fra Jordans NBA-karriere

rediger

Tegnforklaring

rediger
Forkortelse Betegnelse
KD Kamper deltatt i
KS Kamper startet
MPK Minutter per kamp
SC% Scoringsprosent
3P% 3-poeng scoringsprosent
ST% Straffeprosent
RPK Returer per kamp
MK Målgivende pasninger per kamp
SPK Stjelinger per kamp
BPK Blokkeringer per kamp
PPK Poeng per kamp
Fet Karrierens høydepunkter

Sesongen

rediger
År Lag KD KS MPK SC % 3P % ST % RPK MK SPK BPK PPK
1984–85 Chicago 82 87 38,3 51,5 % 17,3 % 84,5 % 6,5 5,9 2,4 0,8 28,2
1985–86 Chicago 18 7 25,1 45,7 % 16,7 % 84,0 % 3,6 2,9 2,0 1,2 22,7
1986–87 Chicago 82 82 40,0 48,2 % 18,2 % 85,7 % 5,2 4,6 2,9 1,5 37,1
1987–88 Chicago 82 82 40,4 53,5 % 13,2 % 84,1 % 5,5 5,9 3,2 1,6 35,0
1988–89 Chicago 81 81 40,2 53,8 % 27,6 % 85,0 % 8,0 8,0 2,9 0,8 32,5
1989–90 Chicago 82 82 39,0 52,6 % 37,6 % 84,8 % 6,9 6,3 2,8 0,7 33,6
1990–91 Chicago 82 82 37,0 53,9 % 31,2 % 85,1 % 6,0 5,5 2,7 1,0 31,5
1991–92 Chicago 80 80 38,8 51,9 % 27,0 % 83,2 % 6,4 6,1 2,3 0,9 30,1
1992–93 Chicago 78 78 39,3 49,5 % 35,2 % 83,7 % 6,5 5,5 2,8 0,8 32,6
1994–95 Chicago 17 16 39,3 41,1 % 50,0 % 80,1 % 6,9 5,3 1,8 0,8 26,9
1995–96 Chicago 82 82 37,7 49,5 % 43,7 % 83,4 % 6,6 4,3 2,2 0,5 30,4
1996–97 Chicago 82 82 37,9 48,6 % 37,4 % 83,3 % 5,9 4,3 1,7 0,5 29,6
1997–98 Chicago 82 82 38,8 46,5 % 23,8 % 78,4 % 5,8 3,5 1,7 0,6 28,7
2001–02 Washington 60 53 34,9 41,6 % 18,9 % 79,0 % 5,7 5,2 1,4 0,4 22,9
2002–03 Washington 82 67 37,0 44,5 % 29,1 % 82,1 % 6,1 3,8 1,5 0,5 20,0
1984–03 Totalt i karrieren 1072 1039 38,3 49,7 % 32,7 % 83,5 % 6,2 5,3 2,4 0,8 30,1
1984–03 Sluttspill 179 179 41,8 48,7 % 33,2 % 82,8 % 6,4 5,7 2,1 0,9 33,4
1984–03 All-Star 13 13 29,4 47,2 % 27,3 % 75,0 % 4,7 4,2 2,9 0,5 20,2

Karriere ut over basketball

rediger

Jordan var i sin karriere en av de mest etterspurte personer i USA, og han benyttet interessen for sin person til å medvirke i en film i 1996. Han spilte seg selv i Space Jam; en film med kombinasjonen av virkelige personer og tegneseriefigurer fra Looney Tunes.

Jordan var en av de mest brukte personene i reklame i 1980-årene og starten av 1990-årene. Annonsører som Nike, Coca-Cola og McDonald's benyttet seg av Jordan i reklamekampanjer, og Nike lanserte en basketballsko i hans navn kalt Air Jordan. Reklamene har trolig gitt ham inntekter på flere hundre millioner dollar.

 
Michael Jordan på golfbanen i 2007.

Etter karrierens endelige avslutning forsøkte Jordan seg igjen som styreleder for Washington Wizards, men det tok ikke lang tid før han ble sparket. I de følgende årene brukte han en del tid på gode formål og andre sportsgrener som golf og motorsykkelløp. Jordan har også sitt eget tøymerke som han har spilt inn flere reklamer for, eier et motorsykkellag og er medeier i basketballklubben Charlotte Hornets.

Privatliv

rediger

Michael Jordan giftet seg i 1989 med Juanita Vanoy, og de to har to sønner og en datter. I 2002 søkte de om skilsmisse, men ble sammen igjen. Mot slutten av 2006 søkte de atter en gang om skilsmisse. I forbindelse med skilsmissen er det antatt at Juanita fikk verdier fra fellesboet på omkring 150 millioner dollar. I 2013 giftet han seg med tidligere modell Yvette Prieto.[34] I 2014 fikk de tvillinger.[35]

Sommeren 2006 ble Jordan frifunnet i en farsskapssak da en DNA-test viste at han ikke var faren.

Jordan var en god venn av Michael Jackson, og har vært med i Jacksons musikkvideo Jam.

OL-medaljer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Jordan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 218688[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jordan-michael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk1hw4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h www.nba.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ College Basketball at Sports-Reference.com, besøkt 28. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.marieclaire.com, besøkt 25. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m ESPN.com, ESPN.com NBA player ID 1035/michael-jordan[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d www.nba.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.sportswriters.net[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.naismithawards.com, besøkt 16. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ National Basketball Association, www.nba.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ a b www.eskimo.com[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ a b www.eskimo.com[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ «The "Dunkadelic-Era" In America (Phot's 1984)-Photo-03». Bilde av Sports Illustrated-forside (på engelsk). NowPublic. 2. januar 2009. s. 1. Arkivert fra originalen 25. august 2012. Besøkt 12. mars 2011. 
  34. ^ «Michael Jordan married girlfriend Yvette Prieto, celebrated in a really big tent» (på engelsk). Besøkt 30. september 2017. 
  35. ^ «Yvette Prieto Jordan: 5 Things To Know About Michael Jordan’s Wife & Baby Mama». Access Hollywood. Besøkt 30. september 2017. 

Litteratur

rediger

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Jordan&oldid=23739425»