Musikkfestival

En musikkfestival er et større festarrangement som sentrerer seg rundt temaet musikk. Musikkfestivaler avholdes over hele verden, og er ofte en stor publikumsattraksjon. De avholdes vanligvis jevnlig, gjerne årlig, og foregår som regel utendørs. Flere av de største festivalene tiltrekker seg flere hundretusener besøkende. Arrangementet baserer seg ofte på musikere som skal opptre for et betalende publikum. I tillegg til musikk, omfatter musikkfestivaler ofte andre elementer, slik som salg av mat og merchandise, performance art, camping og sosiale aktiviteter. Festivalene kan dermed ha et svært forskjellig og bredt spekter av innhold, og er av den grunn aktuelle for et stort publikum.

The Hives skaper stemning under Buktafestivalen 2013.

Foto: Marius Fiskum

Festivalpublikummet har de siste årene økt betraktelig i proporsjon med antall festivaler. Alder, utdanning og bosted antas å påvirke interessen for festivaldeltakelse. Mennesker som er musikkinteresserte og sosialt utadvendte deltar oftere på festivaler enn andre. I likhet med musikken er også det sosiale fellesskapet en viktig faktor.

Det finnes musikkfestivaler som har et bredt spekter av musikksjangre, og det finnes musikkfestivaler som holder seg til en spesiell kategori innenfor musikken, slik som jazz-, country-, rock-, eller folkemusikk-festivaler. De ulike musikkfestivalene tiltrekker seg forskjellige målgrupper.

Musikkfestivaler kan ha stor betydning for lokalsamfunnet. De kan blant annet påvirke lokal identitet og stolthet, stedsutvikling, næringsutvikling og turisme. Musikkfestivaler er også en viktig arena for nye artister og band. Å spille foran et helt nytt publikum kan potensielt gi bandet eller artisten flere nye tilhengere. Noen arrangører velger i tillegg å booke mer særegne artister som er rettet mot et smalere publikum, for å utfordre de besøkende og skape et bredere spekter i festivalprogrammet. Utover at dette er nyttig for artistene, som får vist seg fram for et større publikum, kan det også være gunstig for festivaldeltakere, som får åpnet øynene for nye og interessante musikkinnslag.

Historie

En av de første arrangementene som faller inn under betegnelsen musikkfestival sies å være de Pythiske leker i Delfi, som hadde musikkforestillinger som en del av arrangementets program. I middelalderen ble nemlig festivaler ofte avholdt som konkurranser eller tilleggsinnslag til konkurranser. Den første popfestivalen arrangert er Monterey-festivalen, som gikk av stabelen i San Francisco i året 1967.

Woodstockfestivalen er en av de mest kjente og legendariske musikkfestivaler som har blitt arrangert, og blir ofte referert og henvist til i populærkultur verden over. Festivalen hadde musikksjangeren rock som hovedtema, og den ble avholdt i USA i år 1969. Som navnet antyder skulle festivalen opprinnelig gjennomføres i Woodstock, New York, men den ble flyttet til Bethel i samme by. Det ankom rundt 500 000 publikummere til arrangementet, og siden arrangørene verken var forberedt eller rustet til et slikt oppmøte, var betydelig ressursmangel i forhold til sikkerhet og logistikk et faktum. Ved mangel på parkeringsplasser forlot mennesker bilene sine på motorveiene i området rundt, og arrangørene av festivalen måtte leie inn helikoptre for å frakte artistene til scenen.

Også Isle of Wight-festivalen er en legendarisk festival, den ble første gang arrangert i 1968 og er nå en årlig festival på den engelske øya Wight (Isle of Wight).

Blant nåtidens musikkfestivaler sies Donauinselfest som holder til i Wien, Østerrike, å være blant de største. Festivalen er et gratisarrangement, og det rapporteres at den årlig oppnår flere millioner besøkende. På grunn av det gigantiske omfanget legger arrangørene stor vekt på sikkerhet under arrangementet. Hvert år er tusener av frivillige og synlig politi tilstede ved festivalen. I tillegg er såkalte “husregler” opprettet for å sikre publikums trygghet og trivsel. Summerfest med kallenavnet «The big gig», er også en av dagens største musikkfestivaler, og den promoterer seg selv som verdens største musikkfestival.

Medieomtalte hendelser

Musikkarrangementer kjennetegnes ofte ved at et stort antall mennesker samles på et begrenset område. Dette innebærer at det er en betydelig risiko for at farlige hendelser skal oppstå. Gjennom årene har det forekommet flere ulykker ved musikkfestivaler og konserter som har involvert mange festivaldeltakere og til og med krevd flere menneskeliv.

• Love Parade, Tyskland 2010 - 21 mennesker kvalt og tråkket ihjel
• Roskilde-festivalen, Danmark 2000 - 9 mennesker klemt til døde under konsert
• The Who konsert, Cincinnati, Ohio, USA 1979 - 11 ungdommer kvalt og tråkket ihjel

Musikkfestivaler i Norge

The Prodigy opptrer på Parkenfestivalen i Bodø 2012.

Foto: Henrik Dvergsdal

Trænafestivalen 2013.

Foto: Marius Fiskum

Kalvøyafestivalen ble arrangert på Kalvøya i Bærum fra 1971 til 1997. Fra 1973 var det også internasjonale artister med og det første bandet var Frank Zappa & Mothers of Invention, Senere spilte mange kjente artister som Santana (1980), U2 (1983), Bob Dylan (1980 og 81), Nirvana (1992) og David Bowie (1997) for å nevne noen.

Ragnarock var navnet på en serie rockefestivaler som ble avholdt i Oslo. De to første ble arrangert i Holmenkollen i 1973 og 1974, mens den tredje fant sted på Ullevaal Stadion i 1975. Konserten i 1973 ble filmet med sju kameraer, og filmen ble vist på norske kinoer samme år. Filmen ble i 2009 utgitt i en samleboks bestående av én DVD og to CD-er. I 1974 var kjente norske band som Popol Vuh og Ruphus med og det mest kjente bandet det året var Procol Harum. Det tok meget lang tid å rigge senen mellom hvert band noe som førte til at ikke Hawkwind, Prudence og Titanic ikke fikk spille. På Ullevål i 1975 var det nederlandske Focus som var hovedattraksjonen.

Hortensfestivalen ble arrangert fra 1975 til 1981, og ble startet opp igjen i mindre skala i 1992. Popol Ace og Ole Paus var blant de største navnene første året. Senere var Bob Marley sin opptreden i 1978 det festivalen er blir husket for, men også andre år var det kjente artister der som i 1980 med Billy Cobham og Rick Wakeman.

De siste årene har antall musikkfestivaler vært i sterk vekst i Norge, og over 80 musikkfestivaler arrangeres årlig. Det finnes både store og små musikkfestivaler rundt omkring i landet, og festivalene gjenspeiler Norges brede spekter av artister, band og musikalske sjangre. I tillegg tilfører en rekke utenlandske bidrag stor variasjon til landets mange festivaler. Blant annet arrangeres rockefestivaler, visefestivaler, folkemusikkfestivaler, festivaler for internasjonal tradisjonsmusikk, bluesfestivaler, dansebandfestivaler og musikkfestivaler med andre hovedsjangre. Flere arrangører satser også på å tilby et bredt festivalprogram og en bred profil av musikalske innslag som skal tilfredsstille enhver smak.

Resultatet av en spørreundersøkelse viser at blant de mest populære musikkfestivalene i Norge er Trænafestivalen, Hovefestivalen og Døgnvillfestivalen. En analyse av svarene antyder at for personer under 29 år er det Hovefestivalen som er den mest populære, mens personer mellom 35 og 45 år foretrekker Trænafestivalen. For personer over 45 år er Molde Jazzfestival den mest foretrukne musikkfestivalen. Fra samme undersøkelse kan en også lese at alder, i større grad enn kjønn, påvirker hvilke musikkfestivaler en helst deltar på.

Organisering

Booking

Bookingen av artister er en viktig del av prosessen bak en festival. Bookingprosessen pågår kontinuerlig, og musikkfestivalene må tenke bredt og strategisk ved valg av artister som skal treffe deres publikum. Det holdes ofte møter lang tid i forkant av festivalen, der det blir opprettet en profil med artister og band som passer festivalen. Med utgangspunkt i denne, blir det sendt ut bud og forespørsler til forskjellige artister som turnerer og er tilgjengelige ved festivalstart. Resultatet av denne prosessen avgjøres oftest av en kombinasjon av hva artistene krever i betaling for opptredenen i forhold til festivalens disponible budsjett, i tillegg til artistenes tilgjengelighet. De fleste festivaler har et internt ansatt bookingteam som utfører arbeidet, mens andre kan velge å benytte seg av eksterne bookingbyråer.

Camping

Store musikkfestivaler, der arrangementet strekker seg over flere dager, tilbyr ofte campingplasser til festivaldeltakerne. I tillegg til å være et oppholdssted og overnattingssted under festivalen, kan campingen blant annet gi tilgang til mat- og drikkeboder, elektrisitet og sanitæranlegg. Musikkfestivalene selger ofte separate billetter til en dyrere pris, der tilgang til campingplass er inkludert i kostnaden.

Cashless

Cashless er en elektronisk betalingsløsning, bestående av et kryptert kort påfylt med penger, som benyttes ved flere av Norges musikkfestivaler. Som navnet tilsier er dette en løsning som tilbys for å unngå håndtering av kontanter. For å kunne anvende Cashless som betalingsmiddel, må man anskaffe et Cashless-kort, som i 2013 har en årspris på 50 kroner. Man kan velge å sette inn penger på kortet ved kjøpetidspunktet, via internett eller gjennom egne påfyllingstasjoner inne på festivalområdet. Ved betaling skannes kortet i kassen og beløpet trekkes ifra kortets saldo. Transaksjonen tar kun sekunder og fører dermed til kortere kø inne på festivalområdet, et aspekt som ofte er et problem ved store festivaler. Penger som er igjen på kortet etter arrangementet kan enten refunderes eller brukes ved andre arrangementer som bruker Cashless som betalingsmiddel og som finner sted i samme kalenderår.

Finansiering

Musikkfestivaler finansieres hovedsakelig gjennom inntekter fra salg av billetter til festivalen, og sentrale festivalarrangører oppgir billettsalg til å være den viktigste finansieringskilden. Sponsormidler fra privat næringsliv oppgis også å være en sentral inntektskilde. Fra 2011 til 2012 økte sponsingen av musikkfestivaler i Norge med omtrent sju prosent, fra 320 millioner kroner i 2011 til 346 millioner kroner i 2012. Festivalene har oppdaget sin egenverdi, og har blitt flinkere til å kommunisere en vinn-vinn situasjon ut til aktuelle sponsorer som dermed motiveres til å bidra til festivalfinansieringen.

Offentlige virksomheter har anerkjent musikkfestivalenes kulturelle, økonomiske og sosiale verdi, og et betydelig antall festivaler mottar årlig tilskudd og støtte fra offentlige kilder. Festivaler oppgir i tillegg inntekter vedrørende salg av mat og drikke, overnatting og camping, og klær og annen merchandise til å være sentrale finansieringskilder.

Frivillige

Ved de fleste musikkfestivaler arbeider det frivillige, og festivaler er ofte avhengig av slik ekstern hjelp for å avvikle arrangementet på en effektiv og hensiktsmessig måte. Eksempler på oppgaver frivillige kan få tildelt er assistering innen akkreditering, artistvertskap, armbåndsutbytting, søppelhåndtering, bar- og matutsalg, scenearbeid, opprigging og nedrigging av området og diverse andre aktiviteter. Musikkfestivalene tilbyr ofte sine frivillig arbeidende et gratis dagspass, kostnadsfri inngang til hele festivalområdet, eller gratis mat, drikke og lignende goder, som kompensasjon for arbeidet. Slike tilbud varier fra festival til festival. Frivillige under 18 år har ikke lov til å utføre oppgaver som innebærer håndtering eller salg av alkohol. Dersom man ønsker å jobbe som frivillig, kan man ofte sende inn en søknad på festivalens egen hjemmeside.

Miljøhensyn

Arrangørene av musikkfestivaler vektlegger generelt sett miljøvennlige arrangement. Egne miljøplaner blir ofte opprettet i forkant og fulgt under gjennomføringen av festivalen, og det vanligste miljøhensynet som tas er kildesortering og søppelhåndtering. Miljøhensyn som minimalisering av utslipp og gunstig elektrisitetsforsyning blir ofte ivaretatt i prosessen. I tillegg tilstreber enkelte musikkfestivaler kortreist mat og drikke. Noen norske musikkfestivaler er Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette sertifikatet er det mest brukte i Norge for virksomheter som vil ha en dokumentasjon på at de tar ansvar for miljøet og omgivelsene.

Å arrangere en miljøvennlig musikkfestival kan by på flere utfordringer, der utfordringene i stor grad avhenger av festivalens plassering. Enkelte festivaler avholdes i spesielle omgivelser, for eksempel på en øy, på en strand eller i sentrum av en by. Det innebærer at man ofte må sette opp ekstra diesel- eller bensindreven transport for å kunne frakte publikum til og fra festivalen, noe som gir økte miljøutslipp. I tillegg kan arrangørene oppleve utfordringer knyttet til økte miljøkrav i sammenheng med festivalens utsatte naturomgivelser.

Opprigging

Oppriggingsprosessen er et omfattende aspekt ved en musikkfestival. Det er mange elementer som skal plasseres på festivalområdet i løpet av en begrenset tidsperiode. I forkant av oppriggingen pågår en lang periode med forberedelser og planlegging av infrastruktur og logistikk, som gjerne begynner måneder før selve festivalen skal arrangeres. Serveringstelt, arenaer, sanitæranlegg, elektrisitetstilførsel, barer og scener utgjør noen av enkeltelementene i oppriggingsplanen. Hvordan selve oppriggingen forløper, varierer fra festival til festival. Noen har internt ansatte oppriggingsteam, mens andre benytter seg av innleide selskap som planlegger oppriggingen for dem. Hvordan området skal se ut og rekkefølgen i aktivitetene kan være beskrevet i en egen veiledning kalt ”Riggplan”, som er et styrende dokument for både opp- og nedrigging. Festivaler som har pågått over flere år har gjerne en så erfaren besetning at det meste innen denne prosessen er rutinebasert. Felles for de fleste festivaler er at de ofte benytter seg av hjelp fra frivillige som bidrar både med opprigging og gjennomføring.

Prosessen

Arrangeringen av en musikkfestival er som regel en kontinuerlig prosess som foregår gjennom hele året. Flere festivaler setter i gang med forberedelsene og planleggingen av neste års festival allerede før årets festival er gjennomført. Planleggingen av festivalen tar ofte utgangspunkt i en grundig evaluering av foregående festival. Resultatet av evalueringen vil dermed bidra til kunnskap om hvordan festivalen bør arrangeres, og legge grunnlaget for at neste festival blir en suksess.

Sikkerhet

Musikkfestivaler har generelt et stort fokus på sikkerhet under arrangementet, og på forhånd er det ofte foretatt sannsynlighets- og konsekvensvurderinger av mulige kritiske situasjoner som kan oppstå. Festivaler har ofte en egen, intern sikkerhetsavdeling med sikkerhetsansvarlige, og samarbeider i tillegg eksternt med blant annet leger, Røde Kors, politi, ambulansepersonell, kystvakt og private sikkerhetsselskap for å sikre festivalpublikummets trygghet og helse. Sikkerhetsmomentene som ofte blir prioritert høyest er tradisjonelle tiltak knyttet til trygge arenaer og scener, trygge overnattingsområder, trengsel blant publikum, overstadig berusede mennesker og kontroll av legitimasjon siden de fleste festivalene opererer med 18-års aldersgrense. Hvilke sikkerhetshensyn som tas og hvilke tiltak som vektlegges avhenger ofte av musikkfestivalens beliggenhet og omgivelser.

VIP-ordning

Ved noen musikkfestivaler finnes det muligheter for å kjøpe festivalpass med VIP-ordning inkludert i prisen. Denne typen festivalpass gir tilgang til et separat VIP-område ved festivalen, og er beregnet på besøkende som ønsker det lille ekstra ved festivalarrangementet. Et VIP-festivalpass kan for eksempel inkludere plasser med bedre utsikt til scenen, tilgang til separat servering, tilgang til egne sanitæranlegg eller anledningen til et møte med de aktuelle artistene backstage. For mange innebærer disse godene en mer behagelig og ekstraordinær festivalopplevelse, og er derfor et attraktivt tilbud som mange festivaldeltakere velger å benytte seg av.

Se også

• Konsert

Litteratur

• Tjora, A. (2013): Festival! Mellom rølp, kultur og næring. Cappelen Damm, Oslo. ISBN 978-82-02-42221-9

Eksterne lenker

• Festivaltips for nybegynnere (Festivalmagasinet, 2012)