Kart over den planlagte Nordøyvegen. Tunneler vist som stiplet linje.[1]
Foto: Samferdselsdepartementet
Skisse over aktiviteter i anleggsområdet 2020.
Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune
Veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi fast veisamband til 2 709 innbyggere (per 1. januar 2015) på Lepsøya, Haramsøya, Skuløy/Flemsøya, Fjørtofta og Harøya/Finnøya. Prosjektet omfatter fire fjordkrysninger og opprusting/omlegging av eksisterende hovedveier på øyene til tofelts riksveistandard. Nordøyene er i dag trafikkert av to riksveiferjesamband og en hurtigbåt. Kostnadsrammen er 5,60 milliarder kroner.[2]
Oppstart av byggingen var i 2019.[3] Den åpnet den 27. august 2022.[4][5]
I 2018 ble det kjent at kostnadene trolig blir 1,2 milliarder kroner mer enn ventet, totalt 5 milliarder kroner. Fylkesrådmannen gikk inn for å stanse anbudskonkurransen umiddelbart på grunn av overskridelsene.[6] Fylkesrådmannen anslår at de samlede kostnadene for anlegget kan bli 5,6 milliarder kroner og anbefaler at veien ikke blir bygget. Anlegget er fylkeskommunens største investering noen gang og må betales av fylkeskommunen i tillegg til bompenger. Overskridelsene vil medføre at fylkeskommunene må spare inn på andre områder og investeringsstopp de etterfølgende 10-12 årene, blant annet utbedring av videregående skoler, vedlikehold av broer og andre planlagt veier ifølge fylkesrådmannen.[7] Fylkeskommunen hadde innen høsten 2018 brukt 280 millioner kroner på prosjektet.[8]
Økonomiprofessor Ola Grytten sier at alle beregningene har vist at veien verken er transportøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsom. Grytten mener det er mer lønnsomt med gratis ferjer som går hele tiden.[8]
Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok 12. desember 2016 at veisambandet skal bygges.[9][10] Saken var i desember 2018 på nytt oppe i fylkestinget etter budsjettoverskridelsen. Fylkestinget vedtok da med 26 mot 21 stemmer å gjennomføre prosjektet. SVs forslag om å stanse prosjektet helt fikk fire stemmer. Fylkesrådmannen anbefalte å avlyse prosjektet på grunn av store kostnader som vil tvinge fylkeskommunen til å spare blant annet innenfor skolesektoren de etterfølgende 10-12 årene.[11]
I februar 2020 ble det kjent at fylkeskommunen kan miste statsstøtten til hurtigbåtene som går til Nordøyane i dag så snart veiforbindelsen er på plass. Dette er penger som fylkeskommunen har regnet med, men som har vært svært usikre. I så fall blir ca. 850 millioner av finansieringen i prosjektet borte og må erstattes av andre kilder.[12][trenger oppdatering]
Bruer/fylling: Skjelten på fastlandet – Lausundholmen (Løvsøy) – Hestøya, bestående av Lepsøybrua (åpnet desember 2021),[2] Laukebrua og Hamnaskjersundbrua.
^Samferdselsdepartementet (22. mai 2017). «Prop. 140 S (2016–2017)». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 2. november 2020.
^abKorsnes, Malin Kjellstadli (18. desember 2021). «Magnus og Ada-Mari kjøpte småbruk då Nordøyvegen kom». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. desember 2021. «5,6 milliardar er prisen for å oppfylle paret sin draum. Så mykje kostar det for at 2700 øybuarar får erstatte to ferjer med bruer og undersjøiske tunnelar. Resten av sambandet blir opna i august neste år»
^«Heile Nordøyvegen opnar 27. august 2022». Møre og Romsdal fylkeskommune. 1. juli 2021. Arkivert fra originalen 9. oktober 2021. Besøkt 9. oktober 2021. «Det blir offisiell opning av Nordøyvegen laurdag 27. august 2022. Men sidan Fjørtoftfjordtunnelen blir ferdig først av dei to siste tunnelane, opnar vegen mellom Fjørtofta og Harøya for trafikk allereie 16. juni.»
^Korsnes, Malin Kjellstadli (12. november 2018). «Har venta sidan 80-talet: Gigantisk vegprosjekt på Vestlandet kan ryke». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. november 2018. «Prosjektet har nemleg blitt så dyrt at Møre og Romsdal må kutte enormt på andre område om det skal realiserast. Og det anbefaler ikkje fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik.»
