Norfolk

Denne artikkelen omhandler det engelske grevskapet Norfolk. Se også Norfolk (andre betydninger).

Norfolk

Status:	Seremonielt og administrativt grevskap
Region:	Øst-England
Adm. senter:	Norwich
Areal: -Totalt:	5371 km²
Befolkning: -Totalt: -Tetthet:	802 766 (2002) 150/km²
ISO 3166-2:	GB-NFK
ONS-kode:	33
NUTS 3:	UKH13

Distrikter

1 Norwich

2 South Norfolk
3 Great Yarmouth
4 Broadland
5 North Norfolk
6 King's Lynn and West Norfolk

7 Breckland

Norfolk er et grevskap i England. Det ligger i regionen Øst-England, i det som i middelalderen var East Anglia, og grenser mot Lincolnshire i vest, Cambridgeshire i vest og sørvest og Suffolk i sør, samt mot Nordsjøen i nord og øst. Administrasjonsbyen er Norwich, og andre viktige byer er King's Lynn og Great Yarmouth.

Grevskapet har ingen enhetlige myndigheter, og grensene for det seremonielle og det administrative grevskapet er derfor sammenfallende. Med et areal på 5 372 km² og en befolkning på 859 400 innbyggere er Norfolk i stor grad et ruralt grevskap med en befolkningstetthet på 160 per km². 40 prosent av befolkningen bor i fire områder: Norwich (213 000), Great Yarmouth (63 000), King's Lynn (46 000) og Thetford (25 000).^[1]

Deler av nasjonalparken The Broads ligger i Norfolk. Den består av et nettverk av elver og innsjøer på grevskapets østkyst som strekker seg sørover og inn i Suffolk. Nasjonalparken er beskyttet av Broads Authority som ble opprettet i 1989.^[2]

Historie

Kongedømmet til østanglerne.

Norfolk var bosatt før romerne kom. Det er avdekket bosetningsleirer på de høyereliggende landene i vest hvor det kunne bli utvunnet flint.^[3] En britonsk stamme, icenere, var bosatt i området fra 100-tallet f.Kr. og fram mot slutten av 100-tallet e.Kr. Icenerne gjorde opprør mot den romerske invasjonen i år 47 og på nytt i 60, ledet av dronning Boudicca. Det knusende nederlaget i det andre opprøret åpnet landet opp for romerne. I løpet av romersk tid ble det bygget veier og konstruert havner i Norfolk, og landbruket spredte seg.

Beliggende ved østkysten lå Norfolk utsatt til fra invasjoner fra Norden og nordlige Europa. Det ble bygget festninger for å forsvare seg mot anglere og saksere. Ved 400-tallet hadde anglerne, som har gitt navn til East Anglia og England, etablert kontroll over regionen, og senere ble kjent som «nordfolket» og «sørfolket», derav «Norfolk» og «Suffolk». Det som ble kongedømmet East Anglia var områdene Norfolk, Suffolk og tilstøtende områder. Det ble senere slått sammen med kongedømmet Mercia og deretter Wessex. Innflytelsen til de tidlige engelske bosetterne kan bli sett i stedsnavn som ender med «-ton» og «-ham». Endinger som «-by» eller «-thorpe» er også vanlig, men indikerer senere bosetning fra daner: på 800-tallet kom regionen på nytt under press, denne gangen fra daner som invaderte landet og tok seg til rette. De drepte kongen, Edmund av East Anglia, den 20. november 869, og han ble deretter helgenerklært for å ha bli drept av hedninger, og siden kjent som Edmund martyren.^[4]

I århundrene før den normanniske erobringen av England begynte befolkningen i Norfolk å utvinne myrlandet i øst til jordbruksland, og bosetningene økte i disse områdene. Innflytning til East Anglia var antagelig meget høy på tiden rundt den normanniske erobringen på midten av 1000-tallet, og undersøkelsen nedtegnet i Domesday Book viser at det var en av de mest tett befolkede områder på De britiske øyer. I løpet høy- og senmiddelalderen utviklet jordbruket og ullindustrien i Norfolk. Landets framgang på denne tiden er påvist i det store antallet middelalderkirker som ble bygget og utsmykket. Over opprinnelig et antall på rundt 1000, er det fortsatt 659 som har blitt bevart, et større antall enn i resten av Storbritannia.^[5] Økonomien var derimot i nedgang på tiden rundt svartedauen som reduserte befolkningen dramatisk i 1349 og årene etter. Over en tredjedel av befolkningen i Norwich døde i løpet av et pestutbrudd i 1579.^[6] Ved 1500-tallet hadde Norwich vokst til å bli den nest største byen i England, men i 1665 brøt den store pesten ut og drepte på nytt en tredjedel av befolkningen.^[7]^[8] Under den engelske borgerkrigen støttet Norfolk i stor grad den parlamentariske siden mot monarkiet. I de urolige tiden fikk både jordbruket og økonomien en nedgang. Norfolks rurale preg betydde at den industrielle revolusjon i liten grad utviklet ny industri, unntatt i Norwich og som senere ble knyttet til jernbanenettet.^[9]

På 1900-tallet fikk Norfolk en rolle i utviklingen av fly og luftfart. Den første utviklingen av flyplasser kom med utbruddet av den første verdenskrig; det var deretter en meget stor ekspansjon under den andre verdenskrig med veksten av det britiske flyvåpen og tilstrømningen av amerikanske flystyrker med USAAF 8th Air Force som opererte fra flere flyplasser i Norfolk. Under krigen ble jordbruket intensifiert og det har forblitt meget intensivt med etableringen av store marker med korn og raps.

Turisme

Norfolk er et populært turistmål og har flere store ferieattraksjoner. Det er mange badested ved kysten, inkludert en del av de fineste badestrendene i Storbritannia, som de ved Great Yarmouth, Cromer og Holkham. Norfolk har som nevnt også nasjonalparken the Broads og andre vakre natursteder. Flere steder langs kysten er fuglereservater.