Oskar Medin
Karl Oskar Medin (født 14. august 1847 ved Dylta bruk i Närke i Sverige, død 24. desember 1927 i Engelbrekt församling i Stockholm var en svensk lege.
| Oskar Medin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. aug. 1847[1][2][3] Örebro Axbergs församling[3] | ||
| Død | 24. des. 1927[1][2][3] (80 år) Stockholm Engelbrekt[3] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, universitetslærer, lokalpolitiker, barnelege | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet Karolinska Institutet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Sorbonne (1926)[4] | ||
Biografi
redigerMedin ble student i Uppsala i 1867, mediscine kandidat der i 1872, medicine licensiat ved Karolinska Institutet i 1876 og doktor i medisin i Uppsala i 1880 på avhandlingen «Meningitis cerebrospinalis epidemica infantum», på grunn av hvilken han også ble utnevnt førsteamanuensis i pediatri ved Karolinska Institutet. Medin ble ekstraordinær i 1883 og var 1884-1912 fast professor i pediatri ved nevnte institutt og 1884-1912 også overlege ved Allmänna Barnhuset i Stockholm. Han ble æresmedlem av Södermanlands-Nerikes nasjon i 1891, den internasjonale foreningen mot tuberkulose i 1912, Gesellschaft für Kinderheilkunde samme år og Svenska Läkaresällskapet i 1916. I 1906-15 var han formann i helseomsorgsnemnden i Stockholm.
Sykdommen polio er også blitt kalt Heine-Medins sykdom etter ham og Jakob Heine. Medin ga den første vitenskapelige beskrivelse av det akutte stadiet av sykdommen og viste også at den var smittsom og at den kunne forekomme i epidemier.
Også tuberkulosens smittsomme karakter ble også hevdet av Medin, og det innen Robert Koch hadde oppdaget denne sykdommens utløsende agent.
Medin hadde svært omfattende praksis som barnelege og nøt en meget høy anseelse i sitt yrke. Allerede i 1880 utarbeidet Medin planen for et nytt barnehusbygg i Stockholm, og under Medins ledelse utarbeidet arkitekten Ernst Jacobsson forslagstegninger for nyetableringen. Etter at Medin på vegne av barnehjemsledelsen ble kjent med nyere barnehjem og barnesykehus i utlandet, ble forslaget revidert av professor Gustaf Dahl, som ble den som til slutt ferdigstilte tegningene til det nye barnehjemmet, som ble bygget i 1883-85 i Norrtullsgatan 14 under Medins tilsyn. Ved å flytte dit, til en utkant av hovedstaden, ble det umulig å fortsette på barnehjemmet den poliklinikk for barnesykdommer som tidligere ble holdt på det gamle barnehjemmet. I samråd med professor Jonas Wærn utarbeidet Medin derfor et forslag til ny barnepoliklinikk, som ble drevet med midler fra både staten og Stockholms by.
Medin var også kjent for sine stillingtagender under spanskesyken i Sverige. Medin uttalte i et intervju, som svar på en ytring fra Svenska Film- och Biografmannasällskapet som ønsket opphevelse av den lokale stenging av kinoer. I intervjuet forteller han at det var en «influensapanikk» i befolkningen som burde bekjempes. Hans appell til publikum var «Tross aldri fare, men vis ikke feig frykt»..[5]
Legestanden var enig i at offentligheten skulle beroliges, da frykt ble ansett for å øke mottakelighet av sykdommen og medmenneskets vilje til å hjelpe de smittede. Det var imidlertid en rekke synspunkter om hvordan man kunne bekjempe frykten. Dr. Arnold Josefson sa at det var almenhetens frykt for myndigheter og Medicinalstyrelsens handlingslammelse som var grunnlaget for den generelle «panikken». Hans motstandere mente snarere at årsaken til panikken var pressen og legene som offentlig uttrykte kritikk av myndighetene i stedet for å presentere kritikken direkte for myndighetene.[6]
Bibliografi (i utvalg)
rediger- Meningitis tuberculosa hos späda barn (i Nordiskt medicinskt arkiv, 1883)
- Om den infantila paralysien med särskild hänsyn till dess akuta stadium (ibid., 1896)
- Föreskrifter för späda barns uppfödande med komjölks- eller gräddblandningar (1901, fjärde upplagan 1908)
- Sur le lieu dans l'organisme où la tuberculose prend naissance, quand les enfants sont attaqués par cette maladie pendant leur première année de vie (Bulletin de la Ligue nationale suédoise contre la tuberculose, 1906)
- Sur la fausse crainte de la transmission du virus tuberculeux aux enfants par le lait de vache (ibid., 1907)
Referanser
rediger- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Oskar Medin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id medin-karl-oskar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b WhoNamedIt.com, oppført som Karl Oskar Medin, Whonamedit? doctor ID 583, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, oppført som K Oscar Medin, Svensk biografisk leksikon-ID 9228, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ «En liten ljusning i influensa-epidemien?». Dagens Nyheter. 10. oktober 1918. Besøkt 22. januar 2020.
- ^ Spanska sjukan : den svenska epidemin 1918–1920 och dess internationella bakgrund. Ubsaliensis Academiae. s. 167. ISBN 91-554-2587-9.