Partenogenese
- Denne artikkelen handler om det biologiske fenomenet. For Jesu fødsel, se jomfrufødsel.
Partenogenese (fra gresk παρθένος (parthenos), «jomfru» og γένεσις (genesis), «fødsel», derav tidvis kalt for «jomfrufødsel») er reproduksjon, altså vekst og utvikling av et embryo eller frø uten at en hann har befruktet egget. Slike populasjoner består typisk bare av hunnkjønn. Partenogenese forekommer blant annet hos en del planter (og kalles da for apomiksis), monogene ikter, insekter (mest kjent hos bladlus), fisk,[1] reptiler,[2] amfibier,[3] bladlus[4] og hjuldyr, samt hos marmorkreps[5]
Det fins ulike former for partenogenese:
- Automiksis: Dette er den vanligste formen for partenogenese, og innebærer at eggcellen gjennomgår en meiose, men at den etterfølgende mitosen (og befruktningen) uteblir. Avkommet er i så fall ikke genetisk identisk med mora. I slike tilfeller regnes partenogenese som en form for kjønnet formering (nemlig såkalt énkjønnet formering) og ikke ukjønnet formering.
- Apomiksis: Eggcellen gjennomgår ingen meiose, slik at avkommet er genetisk identisk med mora. Denne formen for formering er ukjønnet.
- Haplo-diploidi: I noen dyregrupper er et kjønn haploid og det andre diploid. Hos vepser er f.eks. hannene det haploide kjønnet. Her kommer hannene fra ubefruktete egg som har gjennomgått en meiose, mens hunnene klekker fra befruktete egg. Denne formeringen er en blanding av én- og tokjønnet formering.
Partenogenese har blitt kunstig fremkalt i laboratorium, blant annet på frosker og gnagere. Man har stimulert ubefruktede eggceller på en slik måte at de har begynt å utvikle seg. Planter som blir sprøytet med plantehormonet auxin, kan utvikle frukter uten frø, såkalte partenokarpe frukter. Dette er blant annet kjent hos tomat. Partenogenese hos pattedyr er ikke kjent ute i naturen.
Hos gyrodactylus er alle individene hunner, og føder levende unger som allerede i fødselen er gravide med neste generasjon. Disse fostrene vil selv allerede ha begynt å danne sine døtre, slik at en enkelt individ kan inneholde tre generasjoner inne i hverandre som en russisk matrjosjka-dukke.[6]
Referanser
rediger- ^ Lampert, K.P. & Schartl, M. (2008): «The origin and evolution of a unisexual hybrid: Poecilia formosa» i: Philosophical Transactions of the Royal Society B-Biological Sciences 363 (1505), s. 2901-2909. doi:10.1098/rstb.2008.0040
- ^ Crews, D. (1986): «Behavioral Facilitation of Reproduction in Sexual and Unisexual Whiptail Lizards» i: Proceedings of the National Academy of Sciences 83 (24): s. 9547–50. doi:10.1073/pnas.83.24.9547.
- ^ Neaves, W.B. & Baumann P. (2011): «Unisexual reproduction among vertebrates» i: Trends in Genetics 27 (3), s. 81-88. doi:10.1016/j.tig.2010.12.002.
- ^ Gautam, D.C.; Crema, R.; Pagliai, A.M.B. (1993): «Cytogenetic Mechanisms in Aphids» i: Bollettino Di Zoologia 60 (3), s. 233-244.
- ^ Strebel, Ketil (16. juli 2013): «Ny krepseart kan skape nye problemer», NRK
- ^ Bakke, T.; Cable, J.; Harris, P.D. «The Biology of Gyrodactylid Monogeneans: The ‘‘Russian-Doll Killers’’» (PDF). Advances in Parasitology. 64: 161-376. doi:10.1016/S0065-308X(06)64003-7. Besøkt 24. juni 2015.
Eksterne lenker
rediger- «Reproductive behavior in whiptails at Crews Laboratory»
- «Types of asexual reproduction» Arkivert 22. januar 2018 hos Wayback Machine.
- «Parthenogenesis in Incubated Turkey Eggs» fra Oregon State University