Philippe Gilbert
Philippe Gilbert (født 1982) er en belgisk tidligere syklist, som ble profesjonell i Française des Jeux i 2003. Han er kjent som klassiker-spesialist, og hans største meritter er VM-gullet i 2012, seier i fire av de fem klassikermonumentene (Paris–Roubaix i 2019, Flandern rundt i 2017, Liège–Bastogne–Liège i 2011 og Giro di Lombardia i 2009 og 2010), Amstel Gold Race i 2010, 2011, 2014 og 2017, i tillegg til etappeseire i alle tre Grand Tours.
Philippe Gilbert | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1982 (42 år) Belgia | ||
Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
Søsken | Jérôme Gilbert | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Utmerkelser | Vélo d'Or (2011) Belgian National Sports Merit Award (2009) Belgian Sportsman of the year (2009) Belgian Sportsman of the year (2010) Belgian Sportsman of the year (2011) | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Landeveissykling | ||
Rolle | Kaptein | ||
Ryttertype | Klassikerspesialist | ||
Høyde | 1.79 m | ||
Profesjonelle lag | |||
2003–2008 2009–2011 2012–2016 2017–2019 2020–2022 |
Française des Jeux Silence-Lotto BMC Racing Team Quick-Step Floors Lotto Soudal |
||
Meritter | |||
VM | Gull, landeveissykling (2012) | ||
Tour de France | 1 etappeseier | ||
Giro d’Italia | 3 etappeseire | ||
Vuelta a España | 7 etappeseire | ||
Nasjonal mester | Landevei (2011, 2016) Tempo (2011) | ||
Andre | Paris–Roubaix (2019) Flandern rundt (2017) Liège–Bastogne–Liège (2011) Lombardia rundt (2009, 2010) Amstel Gold Race (2010, 2011, 2014, 2017) Flèche Wallonne (2011) Paris–Tours (2008, 2009) Omloop Het Volk (2006, 2008) Clásica de San Sebastián (2011) UCI WorldTour (2011) | ||
Han la opp etter 2022-sesongen.[1]
Karriere
redigerGilbert ble profesjonell for Française des Jeux i 2003. Han tok sin første seier da han vant en etappe i Tour de l'Avenir. 2004 startet med etappeseier og seier i ungdomskonkurransen i Tour Down Under. Han deltok i landeveisrittet i OL, og ble nr. 49. Han vant også Paris–Corrèze. I 2005 vant han flere ritt i Frankrike, som Trophée des Grimpeurs, Tour du Haut-Var og Polynormande og dermed også den franske cupen. Han vant også etapper i Firedagers i Dunkerque og Tour Méditerranéen.
I 2006 vant han Omloop Het Volk. I løpet av sesongen vant han også GP de Fourmies og GP de Wallonie i tillegg til etappeseire i Dauphiné Libéré og ENECO Tour.
I 2007 tok han kun én seier, etappeseier i Tour de Limousin, men han var nære på flere ganger og ble innhentet like før mål både i Milano–Sanremo og Paris–Tours.
Gilbert startet 2008-sesongen med å vinne klatrekonkurransen i Tour Down Under, samt to etapper og sammenlagt i Vuelta a Mallorca. Han vant også Omloop Het Volk for andre gang, etter et solobrudd fem mil før mål. Fire dager senere vant han GP Samyn. Han avsluttet året med å vinne Paris–Tours, i et spurtoppgjør med sine tre bruddkamerater, fire sekunder før hovedfeltet.
I 2009 gikk han til Silence-Lotto for å lede det belgiske laget i klassikerne. Han ble nummer tre i Flandern rundt og fire i både Amstel Gold Race og Liège–Bastogne–Liège. Han tok også sin første etappeseier i en Grand Tour da han vant 20. etappe i Giro d’Italia. I Ster Elektrotoer vant han en etappe og sammenlagt. Senere forsvarte han seieren i Paris–Tours. En uke senere vant han Lombardia rundt. Det var fjerde seier på rad i løpet av ti dager etter å ha vunnet Coppa Sabatini, Paris-Tours og Giro del Piemonte. Ved sesongslutt ble han utnevnt til Flandrien of the Year og belgisk Sportman van het jaar.
I april 2010 vant han Amstel Gold Race. Han vant første etappe i Belgia rundt. Gilbert avsluttet 2010-sesongen sterkt. Han vant to etapper i Vuelta a España, og avsluttet, som i 2009, med seier i Giro del Piemonte og Lombardia rundt. Som i 2009 ble han Flandrien of the Year[2] og belgisk Sportman van het jaar.
I 2011 fortsatte han der han der han slapp i 2010. Han vant etapper i Volta ao Algarve, Tirreno–Adriatico i tillegg til Montepaschi Strade Bianche og etappeseier og sammenlagtseieren i Belgia rundt og Ster ZLM Toer. I april tok han fire seire på rad: først Brabantse Pijl, deretter forsvarte han fjorårsseieren på Amstel Gold Race. Tre dager senere vant han La Flèche Wallonne før han vant Liège–Bastogne–Liège og ble den andre rytteren etter Davide Rebellin til å vinne de tre Ardenner-klassikerne i samme år.[3] Sent i juni ble han belgisk mester i landeveisritt. I Tour de France tok han sin første etappeseier da han vant den første etappen. Han mistet den gule trøya til Thor Hushovd etter lagtempoetappen neste dag. En uke etter Touren vant han Clásica de San Sebastián. En drøy uke senere deltok han i Eneco Tour der han tok en etappeseier og andreplass i sammendraget. Dagen etter at Eneco Tour var avsluttet ble han belgisk mester på tempo. Han tok ytterligere to seire (Grand Prix de Wallonie, Grand Prix Cycliste de Québec) før sesongen var slutt, og endte opp på 18 seire totalt. Han tok også sammenlagtseieren i UCI WorldTour 2011.
Neste sesong gikk tyngre, og han tok ikke sin første seier i 2012 før 26. august da han vant 9. etappe i Vuelta a España. Han gjentok bedriften på den 19. etappen. Gilbert ble verdensmester i landeveissykling under VM i landeveissykling, etter at han rykket fra hovedfeltet i den siste bakken, og kunne passere målstreken alene.
Meritter
rediger- 2003
- Etappeseier Tour de l'Avenir
- 2004
- Etappeseier Tour Down Under
- Sammenlagt Paris–Corrèze
- 2005
- Etappeseier Tour Méditerranéen
- Tour du Haut-Var
- Trophée des Grimpeurs
- Sammenlagt (15 ritt) – Coupe de France de cyclisme sur route
- Etappeseier Firedagers i Dunkerque
- Polynormand
- 2006
- Omloop Het Volk
- Etappeseier Dauphiné Libéré
- Etappeseier Benelux Tour
- GP de Fourmies
- GP de Wallonie
- 2007
- Etappeseier Tour du Limousin
- 2008
- Klatrekonkurransen Tour Down Under
- Trofeo Mallorca
- Trofeo Soler
- Sammenlagt Challenge Mallorca
- Omloop Het Volk
- Paris-Tours
- 2009
- 20. etappe Giro d'Italia
- Sammenlagt og etappeseier Ster Elektrotoer
- Coppa Sabatini
- Paris-Tours
- Giro del Piemonte
- Lombardia rundt
- 2010
- Amstel Gold Race
- Etappeseier Belgia rundt
- 3. og 19. etappe Vuelta a España
- Giro del Piemonte
- Lombardia rundt
- 2011
- Etappeseier Volta ao Algarve
- Montepaschi Strade Bianche
- Etappeseier Tirreno–Adriatico
- Brabantse Pijl
- Amstel Gold Race
- La Flèche Wallonne
- Liège–Bastogne–Liège
- Sammenlagt og etappeseier Belgia rundt
- Sammenlagt og etappeseier Ster ZLM Toer
- Belgisk mester i landeveisritt
- Etappeseier Tour de France
- Clásica de San Sebastián
- Etappeseier Eneco Tour
- Belgisk mester på tempo
- Grand Prix Cycliste de Québec
- Grand Prix de Wallonie
- 2012
- To etappeseiere Vuelta a España
- Gull, landeveissykling (2012)
- 2013
- Etappeseier, Vuelta a España
- 2014
- Brabantse Pijl
- Amstel Gold Race
- Sammenlagt og 2 etappeseire, Ster ZLM Toer
- Sammenlagt og etappeseier, Tour of Beijing
- 2015
- 2 etappeseire, Giro d'Italia
- Grand Prix Cerami
- Etappeseer, Tour de Wallonie
- 2016
- Vuelta Ciclista a Murcia
- 2. og 4. etappe, Luxembourg rundt
- Belgisk mester i landeveisritt
- 2017
- Sammenlagt og 1. etappe, Tredagers i De Panne
- Flandern rundt
- Amstel Gold Race
- Etappeseier, Sveits rundt
- 2018
- GP d'Isbergues
- 2019
- 3. etappe, Tour de la Provence
- Paris–Roubaix
- 12. og 17. etappe, Vuelta a España
- 2022
- Sammenlagt + 3. etappe, Firedagers i Dunkerque
Referanser
rediger- ^ «Philippe Gilbert announces retirement at end of 2022 season». cyclingnews.com (på engelsk). 19. april 2021. Besøkt 27. desember 2022.
- ^ «Gilbert takes triple-double with Flandrien 2010 award».
- ^ «En historisk trippel». procycling.no.
Eksterne lenker
rediger- (nl) Offisielt nettsted
- (en) Philippe Gilbert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Philippe Gilbert – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Philippe Gilbert – Olympics.com
- (en) Philippe Gilbert – Olympic.org
- (en) Philippe Gilbert – Olympedia
- (en) Philippe Gilbert – UCI
- (en) Philippe Gilbert – ProCyclingStats
- (en) Philippe Gilbert – Cycling Archives
- (en) Philippe Gilbert – Cycling Quotient
- (en) Philippe Gilbert – CycleBase