Pitesamisk
Pitesamisk (bidumsámegiella) er et samisk språk som brukes av pitesamene. Pitesamisk har sitt eget skriftspråk.[3] Språket er utryddingstruet.
Pitesamisk | |||
---|---|---|---|
bidumsámegiella | |||
Brukt i | Sverige,[1] Norge[2] | ||
Antall brukere | 25 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Vestsamisk Pitesamisk | ||
Skriftsystem | ingen | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | sje | ||
Glottolog | pite1240 | ||
Wikipedia på pitesamisk Pitesamisk på Wiktionary |
I Norge ble det tidligere snakket fra Saltenfjorden i nord til Ranfjorden i sør, hvor den siste som hadde det som morsmål døde på 1960-tallet. I Sverige tales det fra Arvidsjaur og Arjeplog i nordvest, sørøstover langs Piteälven til sjøen Saddai i Norrbottens län i øst. I 2000 var det ifølge Ethnologue 20 gjenværende personer i Sverige som snakket språket.
Pitesamisk grenser mot områdene hvor lulesamisk tales i nord, og mot umesamisk i sør. På grunn av henholdsvis fornorskningen og forsvenskningen er det bare et fåtall pitesamer som snakker språket i dag.
Geografisk utbredelse
redigerPå norsk side betraktes grensene geografisk med Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfatter Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner. På svensk side av grensen går området fra nordlig Arvidsjaur og Arjeplog nord til Piteälven og øst til sjøen Saddai innen Norbottens län.
Status
redigerI Norge døde de siste som hadde pitesamisk som morsmål i 1960-åra.
I 1995 utgjorde pitesamene en etnisk gruppe på 2,000 personer i Sverige, ifølge M. Krauss. Blant pitesamene i Sverige var det bare 20 personer som snakket pitesamisk i 2000, ifølge språkforskeren Tapani Salminen. Ifølge feltarbeid i 2008–2010 (Joshua Wilbur) har pitesamisk i alle fall 25 talere, og Nils Henrik Bengtsson, som er leder for det pitesamiske ordboksprosjektet, kjente i mars 2010 til i alle fall 50 med pitesamisk som morsmål, derav 30 aktive språkbrukere.
Grammatikk
redigerKasus
redigerPitesamisk har 9 kasus:
Verb
redigerPerson
redigerPitesamiske verb har bøyningsklasser for tre person-klasser:
- første person
- andre person
- tredje person
Modi
redigerPitesamisk har 5 grammatiske modi:
Numerus
redigerPitesamiske verb har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):
Tempus
redigerPitesamiske verb har bøyningsklasser for to trekk ved tempus:
og to omskrivende tempus:
Negative verb
redigerLiksom finsk, estisk og andre samiske språk, har pitesamisk et negativt verb. På pitesamisk bøyes det negative verbet i henhold til modus (indikativ, imperativ og optativ), person (første, andre og tredje) og numerus (entall, totall og flertall). Nordsamisk bøyer ikke verb etter tempus, og andre samiske språk bruker ikke optativ.
Presens indikativ Preteritum indikativ en. to. fl. en. to. fl. 1 iv ien iehp 1 ittjiv iejmien iejmieh iep ittjijmen ittjijmeh 2 ih iehpien iehpit 2 ittjih iejtien iejtieh ehpien ihpit ittjijtien ittjijteh ihpien 3 ij iepaa ieh 3 ittjij iejkaan ittjin iepaan ittjijka
For presens indikativ-versjoner som har mer enn én form, er den andre hentet fra dialekten omkring Björkfjället og den tredje er fra Svaipa-dialekten. Flertall i de andre formene skyldes parallelle former som ikke er knyttet til dialekten.
Imperativ Optativ en. to. fl. en. to. fl. 1 – – – 1 alluv iellun iellup allun allup 2 ielieh iellien iellit 2 alluh ielluten ielluteh alluten alluteh 3 – – – 3 allus ielluska ielluseh alluska alluseh
Fonologi
redigerSkriftspråk
redigerPitesamisk fikk et eget skriftspråk den 21. august 2019. Siden 2019 har det vært et offisielt språk i Arjeplogs kommun.[4].
Den første boka på pitesamisk var Biejve näjjda (Solens datter) av Marry Ailonieida Somby; den ble lansert lørdag 7. mars 2020.[5]
Referanser
rediger- ^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.
- ^ https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=7283047
- ^ «Pitesamiskans skriftspråk godkänt». Arjeplognytt. Besøkt 14. oktober 2019.
- ^ Første bok på nytt skriftspråk; NRK Sápmi, 10.3.2020
Litteratur
rediger- Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1926, ISSN 0355-0230.
- Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1992, ISBN 951-9403-55-8.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Pite Sami language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (nb) Håp for pitesamisken?