Polyester

Polyester er en type av polymer som finnes både som hardplast og som termoplast. Polyester anvendes som harts sammen med armeringsmateriale som karbonfiber, aramid- eller glassfiber i plastkompositter (båter, bilkarosseri, fly med mer), som jutmasse i produksjonsindustrien og som kunstfiber i tekstiler og klær – ofte friluftsklær (for eksempel polyesterfleece), ettersom materialet har lavt vannopptak, herder raskt, er relativt holdbart og anses bekvemt å bære.

Vanlige polyestre er f.eks. polyetylentereftalat (PET) og ortoftalsyrepolyester mens isoftalsyrapolyester anvendes når en mer kjemikalieresistent plast behøves i for eksempel tanker og rørkonstruksjoner. Polyester bygges opp av estermonomerer.

Polyester er, sammen med akryl og nylon, en av de oljebaserte fibrene som antas å både være mest skadelig for miljøet og ha en etisk lav standard for produksjon. Trenger ikke fremstilles oljebasert,

Historie

Naturlige polyester var kjent siden ca 1830. Den første synthetiske polyester (glycerinphthalat) ble benyttet under første verdenskrig som impregneringsmiddel; alkydharpiks kom som Glyptal på markedet i 1920-årene fra General Electric. Som tekstilfiber ble det utviklet av Wallace Hume Carothers' gruppe hos DuPont på 1930-tallet, men disse første tålte ikke varme godt. Dette var et problem som først ble overvunnet av John Rex Whinfield i 1940-årene i England. De første slike fibre ble fremstilt kort etter annen verdenskrig som terylene av Imperial Chemical Industries.

Polyesterfiber begynte å tilvirkes for allmennheten i begynnelsen av 1950-årene. Polyester er nå verdens nest viktigste tøymateriale etter bomull, og utgjør 20 % av verdensproduksjonen.