Wikipedia

Raspberry Pi

Datamaskin på størrelse med et kredittkort

Raspberry Pi er en familie med ettkortsdatamaskiner omtrent på størrelse med et bankkort. Raspberry Pi utvikles av det britiske selskapet Raspberry Pi Foundation i samarbeid med Broadcom. Den opprinnelige hensikten var å støtte undervisning i informatikk i skolen.[1][2][3][4][5] Raspberry Pi ble imidlertid populær innen utilsiktede bruksområder som robotikk, smarthus, automatisering og blant hobbybrukere.

Raspberry Pi
Den første Raspberry Pi sammen med modellene Pi 5, Pi 400, Zero 2 og Pico
ProdusentNewark Corporation, RS (Part of RS Group plc), Farnell element14
Utgitt29. februar 2012
TypeEttkortsdatamaskiner
Mikrokontrollere (Pico)
HarddiskSD/microSD
NVMe (via PCIe FFC)
ProsessorARM-baserte CPU-er bygget i SoC-brikker produsert av Broadcom
Prosessor-hastighetInntil 4× 2,4 GHz
Inntil 4× 1 GHz (Zero)
Minne1–8 GiB

512 MiB (Zero)

264–520 KiB (Pico)
Operativsystem (OS)Linux (blant annet Raspberry Pi OS)

RISC OS
FreeBSD
NetBSD
OpenBSD
Plan 9

QNX
Nettsidehttps://www.raspberrypi.com/

Raspberry Pi ble lansert 29. februar 2012 og tolv år senere er det solgt over 61 millioner enheter på verdensbasis.[6]

Utgaver

rediger

Den opprinnelige Raspberry Pi kom ut som to ulike modeller, Model B og deretter Model A, hvor sistnevnte var noe enklere og billigere. Siden har det kommet flere generasjoner, samt flere modeller innen hver generasjon.

I tillegg til hovedvarianten av Raspberry Pi eksisterer det varianter med andre utforminger og bruksområder. To av disse Raspberry Pi Zero og Raspberry Pi Pico som begge er fysisk mindre. Hver av disse har også kommet ut i flere generasjoner og utgaver.

Utover dette finnes det også en integrert tastaturmaskin kalt Raspberry Pi 400, samt en hel serie med systemmoduler (system on module) kalt Compute Module som i enda større grad er tilpasset industrielle bruksområder og innebygde systemer.[7]

Raspberry Pi (hovedvariant)

rediger

Hovedvarianten (offisielt Flagship series[8]) kalles gjerne «vanlig» Raspberry Pi eller bare Raspberry Pi. Med unntak av den aller første utgaven fra 2012, har hovedvarianten fulgt en slags de facto-standard for formfaktor. Plasseringen av porter og kontakter har variert noe over generasjonene, men hovedtrekkene i komponentenes plassering, GPIO-kontakter, kretskortets størrelse og lignende har i stor grad vært uendret siden 2014.

Fysiske egenskaper

rediger

Hovedvarianten av Raspberry Pi har en mengde fysiske egenskaper som er felles på tvers av samtlige generasjoner.

  • System on a chip (SoC) I stedet for separate databrikker (chips) for CPU, grafikkprosessor, lyd, videokoding, I/O med videre, er store deler av funksjonaliteten integrert i kun én brikke.
  • GPIO-grensesnitt General purpose input/output (GPIO) er et grensesnitt med en rekke kontakter som kan konfigureres og programmeres. Grensesnittet har 40 kontakter (pins), bortsett fra den aller første Raspberry Pi som har 26 kontakter.
  • Digital A/V-utgang Alle generasjoner kan koble til minst én ekstern skjerm via HDMI. Nyere generasjoner benytter seg av Micro HDMI.
  • Analog A/V-utgang Den første utgaven har en utgang for analog komposittvideo, i tillegg til en jackplugg for analog audio. Fra 2014 har disse vært smeltet til en enkelt A/V-jackplugg som inneholder både komposittvideo- og audiosignalene. På Raspberry Pi 5 er kontakten fjernet, men analog video er fortsatt tilgjengelig via et kontaktpunkt på kretskortet (analog audio er borte).
  • USB Maskinene har 1–4 USB-porter, avhengig av modell og generasjon. Hittil (til og med Raspberry Pi 5) er alle kontakter USB type A og standard USB 2.0 og/eller USB 3.0. (Micro USB og USB type C brukes kun til strømforsyning.)
  • CSI-kameraport
  • DSI-skjermport
  • Ethernet (gjelder ikke Model A/A+)
  • Lokal lagring Alle generasjoner tilbyr lokal lagring og kan starte opp via microSD (SD for den aller første utgaven).
  • Strømforsyning over USB (Micro USB; USB-C for senere generasjoner)

I tillegg tilbyr nyere generasjoner Bluetooth, Wi-Fi og PoE-muligheter.[8]

Generasjoner

rediger
  • Raspberry Pi i første generasjon ble lansert med Model B i 2012. Litt senere kom den enklere og rimeligere Model A. Raspberry Pi har en BCM2835 SoC og ARM1176JZF-S CPU med én prosessorkjerne klokket til 700 MHz, 256 MiB eller 512 MiB minne og en 26 kontakters GPIO. Model B har Ethernet med 100 Mb/s hastighet.
  • Raspberry Pi (nyere utgave) med betegnelsene Model B+ og Model A+ kom i 2014. Disse fikk den mer velkjente bankkort-størrelsen, samt det nå mer etablerte GPIO-grensesnittet med 40 kontakter.
  • Raspberry Pi 2 kom i 2015 og har en BCM2836 SoC og 32 biters ARM Cortex-A7 CPU, med 4 kjerner klokket til 900 MHz, samt 1 GiB minne. En revisjon med nummeret 1.2 kom noe senere, og denne har en BCM2837 SoC og 64 biters ARM Cortex-A53 CPU, underklokket til 900 MHz. Raspberry Pi 2 finnes kun som Model B.
  • Raspberry Pi 3 ble lansert i 2016 og har en BCM2837 SoC og 64 biters ARM Cortex-A53-prosessor med 4 kjerner klokket til 1,2 GHz (den samme prosessoren som i Raspberry Pi 2 revisjon 1.2, men med en høyere klokkehastighet). Raspberry Pi 3 fikk også innebygget trådløst nettverkskort (Wi-Fi 4, 802.11n), blåtann og muligheten til å starte opp (boot) via USB. Denne maskinen finnes kun som Model B.
  • Raspberry Pi 3 (nyere utgave) kom i 2018 i form av Model B+ og Model A+. Den har en lik, men raskere prosessor (1,4 GHz) pakket i en BCM2837B0 SoC, forbedret tobånds trådløst nettverkskort (Wi-Fi 5, 802.11ac) og Gigabit Ethernet. Nettverkshastigheten er imidlertid begrenset til ca. 300 Mb/s da grenesnittet er koblet via USB 2.0 internt. Maskinen kan hente strøm via PoE (via et tilleggskort), og den støtter også oppstart (boot) over nettverk.
  • Raspberry Pi 4 så dagens lys i 2019, med en BCM2711 SoC og ARM Cortex-A72-prosessor med 4 kjerner på 1,5 GHz. GPU-delen er kraftig oppgradert med blant annet dekoding av H.265 i 4K60 og OpenGL ES 3.0.[9] Utgaver med 2, 4 og 8 GiB minne finnes, i tillegg til en med kun 1 GB minne som ble solgt i en begrenset periode. Andre forbedringer er Bluetooth 5 og USB 3.0. Raspberry Pi 4 har støtte for to skjermer med full 4K-oppløsning via to HDMI type D-porter (Micro HDMI), og strømforsyning er nå endret fra Micro USB til USB-C. Raspberry Pi 4 benyttes internt i modellen Raspberry Pi 400.
  • Raspberry Pi 5 ble lansert i 2023 og har en BCM2712 SoC og ARM Cortex-A76 CPU med fire kjerner på 2,4 GHz. Denne generasjonen fortsetter trenden med oppgradering av GPU-en, og 3D-grafikk påstås å være inntil 2,5 ganger raskere enn forgjengeren.[10] For første gang tilbys et 1x PCIe-grensesnitt via en spesiell FFC-kontakt,[11] noe som åpner for enda flere bruksområder. Andre nyheter er bedre støtte for strømforsyning over USB-C, Bluetooth Low Energy (BLE), samt støtte for dobbelt så mange kameraer (CSI) og skjermer (DSI). På Raspberry Pi 5 er A/V-jackpluggen borte, noe som har skapt litt diskusjon.[12][13]

Raspberry Pi Zero

rediger

Zero er en mindre variant.

  • Raspberry Pi Zero
  • Raspberry Pi Zero v1.3
  • Raspberry Pi Zero W
  • Raspberry Pi Zero WH
  • Raspberry Pi zero 2 W

Raspberry Pi Pico

rediger

Pico er en enda mindre variant enn Zero.

  • Raspberry Pi Pico
  • Raspberry Pi Pico W
  • Raspberry Pi Pico 2

Raspberry Pi 400

rediger

Programvare

rediger

Siden datamaskinen er basert på ARM, krever den at programvaren som kjøres på den er utarbeidet for ARM. Den er designet for å kjøre GNU/Linux og Raspberry Pi Foundation anbefaler distroen Raspberry Pi OS (tidligere Rasbian) som er basert på Debian. Enheten kan kjøre andre Linuxdistribusjoner som er laget for ARM. Videre kan enheten kjøre Android hvis versjonen ikke krever mer enn 256/512 MB minne. Andre operativsystem er NetBSD som har stor ARM-støtte og bruker lite minne. FreeBSD kan brukes, men har problemer med driverne for grafikk og video fordi programvare-bibliotekene er proprietære.

Referanser

rediger
  1. ^ «Raspberry Pi: Cheat Sheet». Silicon.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2012. Besøkt 6. mai 2012. 
  2. ^ «FAQs». Raspberry Pi Foundation. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. oktober 2011. 
  3. ^ Cellan-Jones, Rory (5. mai 2011). «A £15 computer to inspire young programmers». BBC News. 
  4. ^ Price, Peter (3. juni 2011). «Can a £15 computer solve the programming gap?». BBC Click. Besøkt 2. juli 2011. 
  5. ^ Bush, Steve (25. mai 2011). «Dongle computer lets kids discover programming on a TV». Electronics Weekly. Besøkt 11. juli 2011. 
  6. ^ Pounder, Les (29. februar 2024). «Raspberry Pi celebrates 12 years as sales break 61 million units». Tom's Hardware. 
  7. ^ Raspberry Pi Ltd. «Computer Module hardware - Raspberry Pi Documentation». Besøkt 9. november 2024. «Compute Modules are especially popular for industrial and commercial applications, including digital signage, thin clients, and process automation.» 
  8. ^ a b Raspberry Pi Ltd. «Raspberry Pi hardware - Raspberry Pi Documentation». Besøkt 10. november 2024. 
  9. ^ Raspberry Pi Ltd (18. januar 2022). «BCM2711 ARM Peripherals» (PDF). Besøkt 10. november 2024. 
  10. ^ Raspberry Pi Ltd. «Processors - Raspberry Pi Documentation». Besøkt 10. november 2024. «VideoCore V3D VII (...) ~2-2.5× faster (more hardware, 1GHz versus 600MHz on Pi 4)» 
  11. ^ Raspberry Pi Ltd (15. januar 2024). «Raspberry Pi Connector for PCIe. A 16-way PCIe FFC Connector Specification» (PDF). Besøkt 10. november 2024. 
  12. ^ «Pi 5 lack of headphone jack is bad». 29. september 2023. Besøkt 10. november 2024. 
  13. ^ Speed, Richard (28. september 2023). «Raspberry Pi 5 revealed, and it should satisfy your need for speed». The Register. «For composite video, you can see there is a pair of 0.1 [inch] pads on the bottom edge. The news is less good for fans of audio from the deleted jack (...) There's isn't a recommended solution for audio, other than to use either a USB audio device or HAT.» 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Raspberry_Pi&oldid=24788685»