Rigveda
Rig Veda eller Rigveda (sanskrit ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene. Tekstene er skrevet av ulike forfattere over en periode på flere hundre år.
Innhold
redigerRigveda består av over 1 028 hymner som varierer i lengde fra ett til mer enn femti vers. Verket er ordnet i 10 «bøker» kalt mandalaer. Av disse er de sju familiebøkene, bok 2 til 7, de eldste. Begrepet familiebok henspiller på at diktene i disse bøkene er skrevet av navngitte forfattere, og at samlingene er organisert i forhold til forfatternes slektstilhørighet. Disse bøkene er også de minst omfattende. De yngste delene er den første og den tiende mandalaen, som også er de lengste.
Rigveda er den eldste av vedaene, med et påtagelig arkaisk språk. Verket fikk trolig sin nåværende form omkring år 1 000 f.Kr.[1] De eldste delene kan være fra ca. 1 500 f.Kr. Vedaene ble ikke nedtegnet før rundt år 500 f.Kr. Rig Veda er blitt bevart muntlig ved hjelp av to ulike sett erindringsteknikker.
Godtakelse av vedaenes autoritet er idag et kjennetegn på tilhengere av hinduismen. Enkelte av hymnene fra Rigveda er fremdeles i aktiv bruk i hinduistiske templer, og det gjør dem til noen av de eldste levende religiøse tekstene. Tradisjonelt skulle Rigveda-tekstene framføres av en egen gruppe prester, kalt hotri.
Mange av hymnene dreier seg om ulike offer til gudene, først og fremst Agni, Indra og Soma. Enkelte av seremoniene som beskrives utføres fortsatt og har da vært gjennomført tilnærmet uforandret i over 3 000 år.
Samfunnet
redigerFlere av gudene som nevnes i Rigveda minner om guddommer som er kjent fra den urindoeuropeiske religionen.
Samfunnet som skildres i Rigveda er semi-nomadisk, med husdyrhold (hester, kveg, sauer og geiter) og med vogner trukket av hester og okser. Våpen av bronse nevnes. Jern nevnes ikke; og jern ble tatt i bruk i Nord-India ca. 1 000 f.Kr., ifølge arkeologiske kilder.
Landskapet som beskrives minner om Punjab, eller Nord-India generelt: elver som renner fra nord til sør, og høye fjell i det fjerne. Rigveda nevner ikke verken tigre eller ris, noe som blir tolket som om Rigveda (i motsetning til de senere veda-skriftene) ble utformet på et tidspunkt da den vediske/ariske kulturen ennå ikke hadde trengt inn på de indiske slettene.
Hymne 8.30: Til alle gudene
rediger- Ikke en av dere guder er liten, ikke en er et lite barn; dere er alle virkelig store.
- Dere fortjener derfor hyllest og ofringer, dere Manus 33 guder, arrogante og mektige.
- Beskytt oss, hjelp oss og snakk for oss; led oss ikke ut i det fjerne, langt fra vår fader Manu.
- Dere guder som er her og som tilhører alle menn, beskytt oss og vårt kveg og våre hester.
Oversettelser
rediger- Latin
- F. Rosen, Rigvedae specimen, [London , (1830)
- Fransk
- A. Langlois, Paris, 1948-51 ISBN 2-7200-1029-4
- Engelsk
- Ralph T.H. Griffith, Hymns of the Rig Veda, (1896)
- Wendy Doniger O'Flaherty, The Rig Veda (1984)
- Tysk
- Karl Friedrich Geldner, Der Rig-Veda: Aus dem Sanskrit ins Deutsche übersetzt Harvard Oriental Studies, vols. 33, 34, 35 (1951), opptrykk Harvard University Press (2003) ISBN 0-674-01226-7
- Russisk
- Tatyana Elizarenkova, Nauka, Moskva (1989–1999).
- Norsk
- Olav Rytter. Rigveda : Femtifem veda-hymner. Samlaget, 1932/1976 ISBN 82-521-0564-5
- Signe Cohen. Vediske skrifter. Bokklubben, 2003 – XXX, 489 s. – (Verdens hellige skrifter; 19). ISBN 82-525-4120-8
Referanser
rediger- ^ Hovedkilde for artikkelen er Signe Cohens introduksjon i Vediske skrifter, 2003. Andre kilder varierer dateringen med noen hundre år, men er enige om at Rigveda er eldst. Avsnittet «Samfunnet» er ikke basert på Cohen.