Roberto Ronca
Roberto Ronca (1901–1977) var prelat av Pompei.
Roberto Ronca | |||
---|---|---|---|
Født | 23. feb. 1901 Roma | ||
Død | 25. sep. 1977 (76 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1948–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1977) Kongedømmet Italia (1901–1946) | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerPrest
redigerRoberto Ronca ble presteviet for bispedømmet Roma den 7. april 1928. Fram til 1932 var Ronca rektor ved Lateranuniversitetet i Roma.
Fra 1933 til 1948 var han rektor ved det pavelige romerske presteseminar. Under den tyske okkupasjonen i 1943 motarbeidet Roberto Ronca forskjellige former for passiv motstand; selv tilrettela han for hemmelig mottak av jøder og antifascister i religiøse ordensreligiøse institusjoner.[1][2]
I 1946, med tanke på det forestående politiske valg den 16. april 1948, grunnla han den antikommunistiske politiske bevegelsen Civiltà Italica, som han ledet frem til 1955.
Prelat av Pompei
redigerDen 21. juni 1948 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Naupactus og utnevnte ham til prelat av Pompei. Prefekten for Kongregasjonen for seminarer og universiteter, kardinal Giuseppe Pizzardo, ordinerte ham til biskop den 11. juli samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskop i Roma, Luigi Traglia, og hjelpebiskop i Pompei, Vincenzo Celli.
Fra 5. februar 1962 til 31. mars 1976 var han inspektør for kapellaner ved Ministero di Grazia e Giustizia, en stilling han tiltrådte samtidig med stillingen som kapellan av fengselet Regina cœli.
Under Det andre Vatikankonsil var han en del av den konservative fløy Coetus Internationalis Patrum, og motarbeidet kardinal Montini, den fremtidige pave Paul VI.
Han grunnla de religiøse instituttene Oblati og Oblate della Madonna del Rosario.
Verker
rediger- Roberto Ronca: Lavorare e sacrificarsi per la gloria di Maria, a cura di Giuseppe Brienza, Chieti 2010
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Giuseppe Pizzardo (1877-1970) *1930
- Erkebiskop Roberto Ronca (1901-1977) *1948[3]
LItteratur
rediger- Giuseppe Brienza: Identità cattolica e anticomunismo nell'Italia del dopoguerra. La figura e l'opera di mons. Roberto Ronca, Crotone 2008
- A. Riccardi: Il partito romano, politica italiana, Chiesa Cattolica e Curia Romana da Pio XII a Paolo VI, Brescia 2007
- Antonio Ferrara, Angelandrea Casale: I Prelati del Pontificio Santuario di Pompei dal 1890 al 2012. La stroria, la cronotassi, i ritratti, i cenni biografici e gli emblemi araldici: edizioni Santuario di Pompei, Sarno, 2012.