San Marino
San Marino, offisielt Republikken San Marino,[a] er en republikk helt omsluttet av Italia. Landet er en enklave mellom regionene Emilia-Romagna og Marche nær Adriaterhavskysten. Det regnes som den eldste republikken i verden, med en historie som strekker seg helt tilbake til år 301 e.Kr. Som en av de europeiske mikrostatene har landet det minste innbyggertallet av alle medlemslandene i Europarådet, og et av de største bruttonasjonalproduktene i verden målt per innbygger. San Marinos grunnlov av år 1600 er verdens eldste grunnlov som fortsatt er i bruk.[1]
| Republikken San Marino | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Repubblica di San Marino | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Latin: Libertas (Frihet) | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Sanmariner, sanmarinsk | ||||||
| Grunnlagt | 3. september 301 (Julian) | ||||||
| Oppkalt etter | Marino diacono | ||||||
| Hovedstad | San Marino | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Postnummer | 47890 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 229 61,2 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 215 33 607 (2020) | ||||||
| Bef.tetthet | 549,13 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,853 (2021) | ||||||
| Styreform | Demokratisk republikk | ||||||
| Regentkapteiner | Francesca Civerchia Dalibor Riccardi | ||||||
| Offisielt språk | Italiensk | ||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 3. september | ||||||
| Nasjonalsang | Inno Nazionale | ||||||
| ISO 3166-kode | SM | ||||||
| Toppnivådomene | .sm | ||||||
| Landskode for telefon | +378 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 292 | ||||||
 San Marino 43°56′00″N 12°28′00″Ø | |||||||
Naturgeografi
redigerUtdypende artikkel: San Marinos geografi
Republikken San Marino befinner seg i den østlige delen av fjellkjeden Appenninene på Appenninerhalvøya. Landet består derfor for det meste av fjell – bare 17 % av arealet er dyrkbar jord. San Marinos høyeste punkt, Monte Titano, strekker seg 739 meter over havet, mens landets laveste punkt er Torrente Ausa, 55 meter over havet. To større elver, Ausa og Fiumicello, har også sitt utspring i landet. Med et areal på om lag 61 km² er det det tredje minste landet i Europa målt etter areal, kun større enn Monaco og Vatikanstaten.
San Marino har fuktig subtropisk klima, men det er noe kjølig som følge av at landets beliggenhet nær kysten.[2] Om sommeren ligger temperaturen vanligvis mellom 20 °C og 30 °C; varme somre kan imidlertid føre til temperaturer opp mot 35 °C. På vinterstid ligger temperaturen mellom -2 °C og 10 °C, men kan stundom falle ned til -5 °C og føre til snøfall de høyeste toppene, slik som Monte Titano. Det regner jevnt igjennom hele året, totalt rundt 550 millimeter per år.[3]
Monte Titanos bratte skråninger, samt resten av fjellandskapet rundt fjellmassivet, er for det meste dekket av skog og annen typisk middelhavsvegetasjon. Her finnes løvskog med lønn og alm, men også eviggrønn skog med ulike eike- og furutrær. I den eviggrønne buskskogen i landet finner vi arter som macchie, laurbær, myrt, lavendel, jordbær- og oliventrær.
Demografi
redigerSan Marino har 32 629 innbyggere (februar 2014).[4]
Den største religionen er katolisismen.
Historie
redigerUtdypende artikkel: San Marinos historie
San Marino hevder å være verdens eldste republikk, grunnlagt i 301 av St. Marinus. Den lille staten ble anerkjent av Napoleon i 1797 og av de andre europeiske landene under Wienerkongressen i 1815.
Selv om San Marino er en selvstendig stat, er den svært avhengig av Italia, som har omsluttet landet helt siden Italias samling på 1800-tallet.
Politikk og administrasjon
redigerConsiglio Grande e General eller storrådet blir valgt av folket hvert fjerde år. De utnevner igjen to av sine medlemmer til å være kapteinregenter i et halvt år. Kapteinregentene utfyller den utøvende makt.
Rådet utnevner også Consiglio dei XII (de tolvs råd), som fungerer som den lovgivende makt i hele rådsperioden.
Administrativ inndeling
redigerUtdypende artikkel: San Marinos kommuner
San Marino er delt inn i ni kommuner (castelli):
 |
Næringsliv
redigerSelv om San Marino ikke er en del av eurosamarbeidet, har landet fått lov til å bruke euroen som valuta, etter egen avtale med EU.[5] San Marino preger også sine egne euromynter. Før euroen brukte de sanmarinske lire, som var bundet til den italienske liren. De sanmarinske euromyntene (på samme måte som de gamle liremyntene) er av spesiell interesse for myntsamlere.
Turistsektoren dominerer San Marinos BNP med 50 %, flere enn 2,1 millioner turister besøkte San Marino i 2006. Hovedindustriene er bank, elektronikk og keramikk. De viktigste jordbruksproduktene er vin og ost. San Marinos frimerker (bare gyldige innenfor landets grenser[trenger referanse]) er også en inntektskilde for landet.
Levestandarden er på omtrent samme nivå som i Italia.[trenger referanse]
Transport
rediger
Det finnes ingen jernbane i San Marino, men det er en 1,5 km taubane mellom San Marino by og Borgo Maggiore. Det er 220 km med veier i landet, ingen havner eller flyplasser.
Oppføring på UNESCOs liste
redigerVerdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Det historiske senter i San Marino by og Monte Titano
Se også
redigerFotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ Law Library of United States Congress. «Guide to Law Online: San Marino». Besøkt 21. mai 2008.
- ^ «Climate-Data.org > Europe > San Marino Climate». Besøkt 10. september 2020.
- ^ Republica di San Marino Arkivert 29. september 2008 hos Wayback Machine., meteorologi
- ^ Resident Population per municipality (Castello), UPECEDS, 28. februar 2014.
- ^ 1999/97/EC: Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Republic of San Marino, 31. desember, 1998
Eksterne lenker
rediger- (it) Offisielt nettsted
- (en) San Marino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) San Marino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Statistikk og andre data om San Marino i FN-sambandets nettsted Globalis.no
