Sandaraksypress
Sandaraksypress er et nåletre i sypressfamilien. Den er den eneste nålevende arten i Tetraclinis-slekten og er utbredt i Marokko, Algerie og Tunisia. Det finnes også noen små bestander på Malta og ved Cartagena i Spania. Dette treslaget trives i områder med tørt og varmt middelhavsklima.
| Sandaraksypress | |||
|---|---|---|---|
 sandaraksypress ved Cartagena
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tetraclinis articulata (Vahl) Mast. | |||
| Populærnavn | |||
| sandaraksypress | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Sypressfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
I eldre litteratur blir arten ofte regnet til slektene Thuja eller Callitris. Genetiske og morfologiske undersøkelser har derimot vist at de nærmeste slektningene er Platycladus, Microbiota og Calocedrus.[1]
Sandaraksypressen blir 6–15 m høy og har ofte to eller flere stammer. Formen er opprett slank, omtrent som hos einer. Bladene er skjellaktige. Konglene er inntil 10–15 mm lange. I motsetning til de fleste andre bartrær kan denne arten spire på nytt fra avhogde trestubber. Disse stubbene kan med tiden bli svært tykke.
Harpiksen – sandarak – brukes til fremstilling av ferniss og lakk. I Marokko brukes stubbene til snekkerarbeider, men det hevdes at denne bruken av stubbene ikke er bærekraftig.
Sandaraksypress er nasjonaltreet på Malta, kjent som «Għargħar». Den var en gang vanlig på Malta og Gozo, men er nå ganske sjelden. På disse øyene brukes arten i treplantingsprosjekter.
Fra eocen til pliocen var en annen art, Tetraclinis salicornioides, vanlig i Europa østover til Kaukasus. Den utdødde arten vokste i motsetning til sandaraksypress i områder med fuktig klima.[2][3] Samme art er også kjent fra oligocen og miocen i Nord-Amerika. Tetraclinis-fossiler er ikke kjent fra Øst-Asia, så arten kan ha krysset Atlanterhavet via en landbru.[4]
Referanser
rediger- ^ P.A. Gadek m.fl. (2000). «Relationships within Cupressaceae sensu lato: a combined morphological and molecular approach». American Journal of Botany. 87 (7): 1044–1057. ISSN 1537-2197. PMID 10898782. doi:10.2307/2657004.
- ^ J. Kovar-Eder m.fl. (2006). «Late Miocene to Early Pliocene vegetation of southern Europe (7–4 Ma) as reflected in the megafossil plant record». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 238 (1–4): 321–339. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2006.03.031.
- ^ Z. Kvaček (2002). «Late Eocene landscape, ecosystems and climate in northern Bohemia with particular reference to the locality of Kučlín near Bílina». Bulletin of the Czech Geological Survey. 77 (3): 217–236. ISSN 1210-3527.
- ^ Z. Kvaček, S.R. Manchester og H.E. Schorn (2000). «Cones, seeds, and foliage of Tetraclinis salicornioides (Cupressaceae) from the Oligocene and Miocene of Western North America: a geographic extension of the European Tertiary species» (PDF). Int. J. Plant Sci. 161 (2): 331–344. ISSN 1058-5893. PMID 10777457.
Litteratur
rediger- Farjon, A. (2005) «Monograph of Cupressaceae and Sciadopitys». Royal Botanic Gardens, Kew ISBN 1-84246-068-4
Eksterne lenker
rediger- (en) Sandaraksypress i Encyclopedia of Life
- (en) Sandaraksypress i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sandaraksypress hos ITIS
- (en) Sandaraksypress hos NCBI
- (en) Sandaraksypress hos The International Plant Names Index
- (en) Sandaraksypress hos Tropicos
- (en) Kategori:Tetraclinis articulata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tetraclinis articulata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tetraclinis articulata – detaljert informasjon på Wikispecies
