Wikipedia

Setesdalsbunad

folkedrakt

Setesdalsbunaden er en bunad som fra gammelt av ble brukt i Bykle, Valle og Bygland, de tre øverste kommunene i Setesdal i Aust-Agder. Setesdal er et av de få områdene i landet der det har vært en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. I dag er bunaden et festplagg, men det levde i 2006 fortsatt personer som har brukt drakten både til hverdag og fest.[1]

Bunadskledd ungdom fra Setesdal danser, ca 1905
Kabinettkort: Stanislaw Szacinski, Christiania / Nasjonalbiblioteket

Historiske bilder

rediger
 
Håndkolorert foto av folkedrakter fra Setesdal omkring 1870.
Foto: A.W. Eurenius & P.L. Quist SE / Nordiska Museet
 
«Brurepar fraa Sætisdalen», visittkort som har tilhørt Hulda Garborg. Bruden bører et hodeplagg som kalles brudelad.
Foto: Anna Lund (Valle) / Nasjonalbiblioteket

Kvinnebunaden

rediger
 
Museumsguider på Rygnestadtunet, ei avdeling av Setesdalsmuseet. Formidling av folkedrakter er et av spesialområdene til museet.
Foto: Frode Inge Helland

Kvinnebunaden, også kjent som stakkane i Setesdal, består av ei hvit skjorte med blonder (kniplinger eller nupereller) på krage og ermer, to stakker i vadmel: en hvit understakk («kvitstakk») til daglig bruk og en svart overstakk som brukes når det er kaldt, og til fest- og kirkebruk. Til bunaden hører en stor og en mindre sølje, halsknapper og ermeknapper av sølv. Kvitstakken kan ha en sølvlås i linningen. Stakkan er utstyrt med to belter, hvert til sitt bruk: et vevet belte med sølvhekter til festbruk og et svart lærbelte med oval eller firkantet spenne som kan brukes både til hverdag og fest.

Hodeplagg hører til bunaden, og i motsetning til mange andre draktområder er hodeplagget likt for ugifte og gifte kvinner.[2] Hodeplagget er todelt; først knyttes et bånd som kalles typleband rundt hodet.[2] Utenpå knyttes et svart tørkle, som kan ha dekor av en trykt, flerfarget rosebord. Tørkleet skal være kantet med silkefrynser, som kalles befs.[2] Tidligere var det mange som brukte et hvitt tørkle utendørs om sommeren, og innendørs om vinteren.[2] Silketørklær har også vært brukt til fest.[2]

Bruder pyntes med et spesielt hodeplagg kalt brudelad, eller med brudekrone.

  •  
    Setesdalsbunaden med svart overstakk som brukes til fest.
  •  
    Setesdalsbunaden med svart overstakk, baksiden av bunaden.
  •  
    Setesdalsbunaden med hvitt stakk som brukes i hverdagen, eller på sommertid.
  •  
    Setesdalsbunaden med detaljer.
  •  
    Setesdalsbunaden, bilde bakfra.
  •  
    Setesdalsbunaden, med belte.
  •  
    Setesdalsbunaden
  •  
    Setesdalsbunaden, detalj foran på stakkane.

Mannsbunaden

rediger
  •  
    Herrebunad - forsiden
  •  
    Mannsbunaden, buksedetaljer
  •  
    Mannsbunaden, forside
  •  
    Mannsbunaden, her vises tydelig hvorfor den kalles «skinnfu»

Referanser

rediger
  1. ^ Haugen (2006), s. 162
  2. ^ a b c d e Haugen, Bjørn Sverre Hol (29. mars 2022). «Setesdalsbunad – kvinne». Store norske leksikon. Besøkt 26. august 2022. 

Litteratur

rediger
  • Haugen, Bjørn Sverre Hol: «Kvinne- og mannsbunad fra Setesdal». I: Norsk bunadleksikon, b. 2, s. 162-169. (Oslo), Damm 2006, ISBN 8249607570
  • Langerak, Mari: Prydsaum på kvinnebunaden i Setesdal, Bygland bygdekvinnelag, 1998, ISBN 8299469902
  • Noss, Aagot: Stakkeklede i Setesdal: byklaren og valldølen, Instituttet for sammenlignende kulturforskning (Oslo), Novus 2008, ISBN 9788270994779
  • Skeie, Birgit Skjevrak: Å kle seg fint og rett i bunad frå Setesdal, Bygland Mållag, Bunadsnemda, Setesdalstrykk 1998, ISBN 8299199085
  • Valle bygdekvinnelag: Rette klede i Setesdal : frå vogge til grav, 1999, ISBN 8299525209
  • Magasinet BUNAD ISSN 1503-9633:
    • Kvinnebunaden: «Setesdalsbunaden - Estetikk ned til hver minste «holekrok»» i nr. 2-2005
    • Hodeplagg for bruder: «Vrinsladet fra Setesdal» i nr. 2-2009

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Setesdalsbunad&oldid=23880715»