Shooting-brake er en karosseriutforming med historie tilbake til 1890-tallet da hestetrukne vogner ble brukt til å befordre jaktlag og deres utstyr og vilt.

En Wolseley shooting-brake fra 1903
En Aston Martin DB5 Shooting Brake fra 1964
En Ferrari FF fra 2012

De første personbilene bygget med denne karosseriutformingen ble fabrikkert tidlig på 1900-tallet i Storbritannia. Biltypen ble populær i England i 1920- og 1930-årene, og ble fabrikkert av bilprodusenter eller bygget om av karetmakere. Betegnelsen shooting-brake ble brukt vekslende med estate car (stasjonsvogn) fra 1930-årene, men ble etterhvert helt overtatt av sistnevnte betegnelse.[1][2][3]

Siden 1960-årene har betegnelsen utviklet seg til å beskrive biler som blander elementer fra både stasjonsvogn og kupé, med eller uten referanse til den historiske bruken for jaktlag.[4] På 1960- og tidlig på 1970-tallet produserte flere europeiske luksusmerker to-dørsversjoner av sine sportsbiler som shooting-brake. Etter et opphold fra midten av 1970-årene frem til begynnelsen av 2010-årene, fikk karosseristilen shooting-brake en renessanse.

Referanser

rediger
  1. ^ [1]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 19. mai 2020. 
  3. ^ [2]
  4. ^ [3]
Autoritetsdata