En skøyte var opprinnelig en stor og kraftig sjekte med seil, opprinnelig spriseil. Skrogformen var spissgattet med utvendig ror, slik at roret er hengslet til akterstevnen og følger stevnens profil. Betegnelsen skøyte kom i bruk rundt 1800 fra nederlandsk: schuit og har sammenheng med ordet skute.[1]

En seilskøyte.

Skøytene var opprinnelig klinkbygde men ble kravellbygget etter ca 1883 da Colin Archer benyttet kravell i sine losskøyter med jernkjøl.

Disse ble også fra da av gaffelrigget og ble i 1892 modell for redningsskøytene.

Skroget er dypt og bredt og gjør en skøyte egnet til et bredt spekter av oppgaver langs den værharde kysten, frakt og fiske, lostjeneste og redningstjeneste. Losbåtene og redningsskøytene var forholdsvis komfortabelt innredet for at mannskapet kunne bo om bord over lengre tid. De tradisjonelle motorfiskeskøytene hadde en liten lugar forut, gjerne med ovn for varme og koking.

Etterhvert ble skøytene større, fikk motor, styrhus og hekken ble rundgattet, kalt krysserhekk, men betegnelsen skøyte ble beholdt. Redningsselskapet bruker ennå betegnelsen redningsskøyte om sine moderne båter, dette for å hedre de seilendre redningsskøytenes sjødyktighet.

Skøyter kan ha navn etter byggested som hvalerskøyte, risørskøyte og listerskøyte eller etter hovedformål som fiskeskøyte, sildeskøyte og makrellskøyte, sandskøyte og seilskøyte. Losskøytene og redningsskøytene som Colin Archer konstruerte og bygde er blitt legendariske.

Referanser

rediger
  1. ^ «Skøyte». Store norske leksikon. Besøkt 5. desember 2015. 
Autoritetsdata