Statens Museum for Kunst
SMK – Statens Museum for Kunst (tidligere Den Kongelige Malerisamling) er Danmarks nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for billedkunst. Det ligger på Sølvgade i Indre By, København ut mot Østre Anlæg.
Statens Museum for Kunst | |||
---|---|---|---|
Sted | Sølvgade 48 i København | ||
Type | Nasjonalmuseum | ||
Arkitekt | Vilhelm Dahlerup | ||
Leder | Astrid la Cour (2023–)[1] | ||
Etablert | 1896 | ||
Årlig besøkstall | 451 195 | ||
Årsverk | 150±50[2] | ||
1 = Den Kongelige Kobberstiksamling 2 = Den Kongelige Afstøbningssamling Statens Museum for Kunst 55°41′20″N 12°34′43″Ø | |||
Adresse | Sølvgade 48-50, 1307 København K | ||
Nettsted | https://www.smk.dk, https://www.smk.dk/en | ||
Som nasjonalgalleri er det ifølge Museumsloven museets oppgave å samle inn, bevare, registrere, formidle samt stille ut dansk og utenlandsk kunst. Blant den utenlandske kunsten har museet primært verker fra den vestlige kulturkrets etter år 1300.[4] Hoveddelen av museets eldre samling av dansk billedkunst kommer fra de danske kongenes kunstkamre.
Statens Museum for Kunst råder over ca. 10 500 malerier i Den Kongelige Malerisamling, 245 000 kobberstikk og andre grafiske blader i Den Kongelige Kobberstiksamling, samt mer enn 2 500 gipsavstøpninger.[5] Disse siste er utstilt i Den Kongelige Afstøbningssamling i Toldbodgade ved Københavns havn.
Historie
redigerSamlingene på Statens Museum for Kunst har sin opprinnelse i de danske kongenes Kunstkammer som har røtter tilbake til Christian II.[5]
Da tyskeren Gerhard Morell[6] tok over som forvalter av kunstsamlingen under Frederik V rundt 1750 foreslo han at det burde opprettes en særskilt malerisamling. For å sikre at samlingen ikke sto tilbake for andre europeiske fyrsters gallerier, gjorde kongen store innkjøp av malerier av italiensk, nederlandsk og tysk kunst. Det viktigste kjøpet som ble foretatt i Morells embedsperiode var maleriet «Kristus som den lidende forløser» av Andrea Mantegna.
Innkjøpene fortsatte og i løpet av det 1800-tallet ble det nesten utelukkende kjøpt inn verker av danske kunstnere og Statens Museum har derfor en svært rik samling av malerier fra den danske gullalder. Det var nytt at landet kunne skape bilder av høy kunstnerisk kvalitet. Det var en direkte konsekvens av etableringen av Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1754.
Samlingene ble åpnet for offentligheten i 1827 og da eneveldet ble avskaffet i 1849 ble kunstskattene Statens eiendom.
Nå ble samlingene utvidet ved hjelp av store donasjoner og langsiktige lån. I 1928 donerte politikeren Johannes Rump sin store samling av tidlige franske modernistiske malerier til museet.[7] Rumps samling omfatter verker av André Derain, Georges Braque og Henri Matisse. Donasjonen ble fulgt opp av ytterligere innkjøp av malerier og skulpturer av franske kunstnere.
Arkitektur
redigerMuseet er bygget i flere etapper opp gjennom årene. Den Kongelige Malerisamling hang opprinnelig på Christiansborg slott og ble reddet derfra under slottsbrannen i 1884. Samlingen ble hjemløs og behovet for en ny bygning var presserende. Museumsbygningen er fra 1889–1896, oppført på restene av Peucklers Bastion og tegnet av arkitektene Vilhelm Dahlerup og Georg E.W. Møller som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut.[8]
I 1969–70 sto kongelig bygningsinspektør Nils Koppel for en ombygging av interiøret noe som ga 10 nye lokaler og mer plass ved å sløyfe den monumentale hovedtrappen av marmor. I stedet plasserte han en moderne trapp i forhallen.
Det seneste store tilbygg til museet ble oppført i 1992–1998 og er tegnet av arkitekt Anna Maria Indrio fra C.F. Møllers Tegnestue.[8] Den hvite modernistiske fløyen er ikke sammenbygget direkte med den eldre bygningen, men er plassert slik at et langt, høyt rom, kalt skulpturgaten, er skutt inn mellom de to forskjellige epokenes arkitektur. Ved samme anledning ble også Koppels trapp og andre detaljer forandret. Det nye tilbygget inneholder også en konsertsal.
Opprinnelig var det en åpen plass foran museumsbygningen slik at man kunne kjøre opp til hovedtrappen og det eneste grønne elementet var en rund plen hvor «Danmarksmonumentet» tronet i bygningens midtakse. Monumentet ble utført i 1897 av Louis Hasselriis til minne om Christian IX og dronning Louises gullbryllup i 1892. I 1919 ble det trekantede området mellom museet, Sølvgade og Øster Voldgade omdannet til en park med roser i formell fransk stil, Museumshaven, tegnet av stadsgarter Valdemar Fabricius Hansen. Samtidig ble Danmarksmonumentet fjernet og plassert i Østre Anlæg.
Samlingene
redigerStatens Museum for kunst har tre hovedsamlinger; Den Kongelige Maleri- og Skulptursamling, Den Kongelige Kobberstiksamling og Den Kongelige Afstøbningssamling.
Den Kongelige Maleri- og Skulptursamling inneholder kunst fra 1300-tallet og fremover. Den eldste europeiske og danske samlingen inneholder verk av Andrea Mantegna, Tiziano Vecellio, Lucas Cranach den eldre, Tintoretto, Parmigianino, Breugel, Peter Paul Rubens, Jacob Jordaens, Frans Hals, Abraham Bloemaert, Cornelis Norbertus Gysbrechts og Rembrandt.
Den moderne samlingen har arbeider av Picasso, Georges Braque, Leger, Matisse, Modigliani og Emil Nolde. Lokale danske malere er rikt representert med blant annet Christoffer Wilhelm Eckersberg, Oluf Høst, Edward Weihe, Olaf Rude og Harald Giersing så vel som av billedhuggeren Carl Bonnesen.
Moderne kunst utgjør en vesentlig del av samlingen. Samlingen er representativ, ikke bare for dansk kunsthistorie, men også når det gjelder utenlandsk kunst som har påvirket danske kunstnere. Museet har derfor en betydelig samling av malerier av Emil Nolde og et viktig utvalg av amerikansk og tysk samtidskunst.
Den Kongelige Kobberstiksamlingen består av mer enn 245 000 tusen verker med kopperstikk, tegninger, raderinger, tresnitt, akvareller, litografiske verker og andre former for kunst på papir. Samlingen innehar en del utenlandske verker, men består i hovedsak av danske. Museet gir den mest komplette oversikten over dansk kunst fra 1600-tallet og frem til i dag.
Den Kongelige Afstøbningssamling inneholder cirka 2 500 gipsavstøpninger av skulpturer fra 2 500 f.Kr. til rundt år 1600.
Om SMK digital
redigerStatens Museum for Kunst startet i 2008 prosjektet SMK digital med støtte fra Nordea-fonden. Tradisjonelt sett har man fokusert på den fysiske museumsopplevelsen, hvor man går inn på et museum og ser en utstilling. Statens Museum for Kunst ønsker med den digitale satsningen å bygge ut den digitale museumsopplevelsen både på selve museet og på nettet.[9]
Ledelse
rediger- 1837–1839 Johan Conrad Spengler
- 1839–1870 Niels Laurits Høyen (inntil 1865 sammen med Christian Jürgensen Thomsen)
- 1870–18?? Otto Ditlev Rosenørn-Lehn
- 18xx-1896 ?
- 1896–1911 Emil Bloch
- 1911–25 Karl Madsen
- 1925–30 Gustav Falck
- 1931–52 Leo Swane
- 1952–78 Jørn Rubow
- 1978–85 Lars Rostrup Bøyesen
- 1985–94 Villads Villadsen
- 1994–2007 Allis Helleland
- 2007–2014 Karsten Ohrt
- 2014–2023 Mikkel Bogh[10]
- 2023–Astrid la Cour[11]
Referanser
rediger- ^ kunstkritikk.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ datacvr.virk.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carl Bonnesen fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Danmarks nationalgalleri
- ^ a b SMK – Om samlingerne
- ^ Kunstkammerforvalterne 1690-1825 fra Kongens Kunstkammer
- ^ Den Kongelige Malerisamling
- ^ a b Museets arkitektur
- ^ SMK digital
- ^ Jacob Lillemose (20. mars 2014). «Mikkel Bogh til Statens Museum for Kunst». Kunstkritikk. Besøkt 15. september 2014.
- ^ Steiwer, Louise (23. mars 2023). «Karrierespring» (på dansk). Kunstkritikk.dk. Besøkt 28. august 2023. «Det bliver Astrid la Cour, der overtager direktørstolen på Statens Museum for Kunst efter Mikkel Bogh. Valget er overraskende.»
Eksterne lenker
rediger- (da) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Statens Museum for Kunst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Statens Museum for Kunst – galleri av bilder, video eller lyd på Commons