Stephan Tschudi-Madsen
Stephan Tschudi-Madsen (født 25. august 1923 i Bergen, død 11. oktober 2007) var en norsk kunsthistoriker. Han var riksantikvar i perioden 1978–1991.
| Stephan Tschudi-Madsen | |||
|---|---|---|---|
 Stephan Tschudi-Madsen på Akershus festning i august 1964. Fotograf: Åsgeir Valldal, Dagbladet. | |||
| Født | 25. aug. 1923[1] | ||
| Død | 11. okt. 2007[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekturhistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Ridder av Leopold IIs orden St. Olavs Orden | ||
Han tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1950 på en avhandling om romantikkens arkitektur. Han ble dr.philos. i 1956 på avhandlingen «Sources of Art Nouveau».
Krigsinnsats
redigerEtter at Universitetet var blitt stengt av den tyske okkupasjonsmakten flyktet Stephan Tschudi-Madsen til Sverige rundt årsskiftet 1943 - 44. I Sverige meldte han seg til Polititroppene og mottok regulær infanteriutdannelse.[2]
I Sverige vant han for øvrig 250 kroner i en konkurranse om teaterdekorasjoner for Det frie norske teater, som reiste rundt i de 20 norske leirene som fantes i Sverige med bl.a. en oppsetning av "Hærmennene på Helgeland".[2]
Karriere
redigerTschudi-Madsen var førsteantikvar hos Riksantikvaren fra 1959 og inntil han inntok riksantikvarembetet i 1978. Han var sentral i å bygge ut denne fagetaten og i å inkorporere nye typer kulturminner i vernearbeidet. Han var aktiv i den norske satsingen på trehusbebyggelsen under det europeiske Arkitekturvernåret 1975. Han var en de første som var med å gjenoppdage kvalitetene i den kompakte jugendstilbyen Ålesund. Han var sterkt engasjert i internasjonalt kulturvernarbeid gjennom organisasjonen Icomos, der han hadde sentrale verv, og gjennom Unescos arbeid med verdensarven. Under hans ledelse fikk Norge på et tidlig tidspunkt ført inn Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Tschudi-Madsen var en periode visepresident i den internasjonale verdensarvkomiteen.
Han hadde en omfattende faglig produksjon, og han var kjent for sin gode evne til formidling av faget til et stort publikum. Et eksempel er hans publikasjon om arkitekt og formgiver Henrik Bull. Han var rådgiver ved restaureringen av blant annet Slottet, Høyesterett, Finansdepartementet og Den Nationale Scene. Før han ble riksantikvar, var han aktiv i kampen frem til 1973 for å bevare Karl Johans gates fasader. Som riksantikvar fredet han Nationaltheatret. Han var i en lang periode formann i Akershus Slotts Venner.
Han var en sterk støttespiller for å få opprettet et nasjonalt jugendstilsenter i Ålesund.
Utmerkelser og æresbevisninger
redigerTschudi-Madsen var medlem av Det norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Fortidsminneforeningen. Han var kommandør av St. Olavs Orden og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, og ridder av den belgiske Leopoldsordenen.[3]
Utvalgt bibliografi
rediger- Sources of Art Nouveau, 1956
- Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie, 1963.
- Art Nouveau, 1965
- Karl Johan kvartalet – blokkbyggeri eller bykunst? 1970
- 3 steder i Norge. Nusfjord, Røros, Stavanger, 1975; ISBN 82-90135-04-1 (sm.m. Yngvar Holm)
- Henrik Bull , 1983; ISBN 82-00-06270-8
- Hertug Frederik av Normandie, 1988
- Vakrest i landet. Tyve godt bevarte steder i Norge, 1991; ISBN 82-02-12847-1 (sm.m. Morten Møller Warmedal)
- Akershus – vårt riksklenodium, 1999; ISBN 82-03-22355-9 (sm.m. Harald Moberg)
Tschudi-Madsen har skrevet et stort antall artikler om kulturhistoriske emner i tidsskrifter og årbøker, og har i tillegg vært medredaktør av store verk som Norges kunsthistorie, Norsk kunstnerleksikon og Norges kulturhistorie.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119416611, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Stephan Tschudi-Madsen i brev til Norsk Folkemuseum 22.09.2006.». Norsk Folkemuseum/Digitalt Museum. Besøkt 02.07.2016.
- ^ Nils Marstein og Dag Myklebust:«Stephan Tschudi-Madsen», Aftenposten, 16. oktober 2007, del 2 s. 15.