Tepperot
Tepperot (Potentilla erecta) er ei flerårig mure i rosefamilien.
| Tepperot | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Potentilla erecta (L.) Raeusch., 1797 | |||
| Synonymi | |||
| Potentilla tormentilla | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Mureslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hovedsakelig Europa | ||
Tepperot blir fra 10 til 30 cm høy. Den skiller seg fra andre murer ved å kun ha fire kronblad, i motsetning til de andre murene som har fem. På grunn av at tepperot kun har fire kronblad, har den tidligere blitt klassifisert til en egen slekt (Tormentilla). Blomstene er gule og blomstrer fra mai til september. Stengler er opprette og tynne. Stengelblad store og trekobla med store tanna øreblad, på grunn av de store øreblada kan det se ut som bladene er femkobla. Rota er tjukk og inneholder en rød saft.
Navn
redigerNavnet stammer fra verbet å teppe som betyr «å sette tapp i», «stoppe» eller «stenge».[1][2]
Utbredelse
redigerTepperota er utbredt i hele Europa samt i Kaukasus og nordvest i Afrika. I Norge er den vanlig nord til Troms, sjelden lenger nord. På Hardangervidda vokser den helt opp til 1300 moh. Tepperota vokser i skog, slåtteeng og beitemark, myr og hei.
Bruk
redigerTørket rotstengel og tinktur er anvendt i naturmedisin og tradisjonell folkemedisin.[3] Det er en garvestoffdroge som har sammentrekkende virkning på blodkar.[3] Tradisjonell folkemedisin har tillagt den mange egenskaper, sannsynligvis på grunn av at signaturlæren fikk folk til å knytte den røde margen i rota til blodet og de korsformede blomstene til plantens kraft.[3] Den røde rota farges av fargestoffet tormentillarødt.[3]
Ulike naturmedisinske preparater av tepperot har blitt brukt mot blødninger, diaré, betennelser, forbrenninger og mange andre sykdommer.[4][3]
På Shetland og Færøyene var det i gammel tid vanlig å bruke roten i garving av lær til fiskeres skinnklær.[1] For eksempel har planten vært benyttet garving av skinn til tradisjonelle færøyske rodskógvar og húdaskógvar, en type sko.[1]
Den har også blitt brukt som matkilde i uår og til å farge lær rødt.
Referanser
rediger- ^ a b c Lightfoot, Amy (2008). Sopp og nyttevekster. xx. s. 34–37.
- ^ «teppe». Bokmålsordboka. Bergen: Språkrådet og Universitetet. Besøkt 25.06.2024.
- ^ a b c d e Hjelmstad, Rolv (29.11.2016). «Tepperot — Potentilla erecta». Urtekildens planteleksikon. Urtekilden. Besøkt 25. juni 2024.
- ^ «tepperot». Store norske leksikon (2005-2007) på snl.no. Store norske leksikon. Besøkt 25. juni 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) tepperot i Encyclopedia of Life
- (en) tepperot i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tepperot hos Artsdatabanken
- (sv) tepperot hos Dyntaxa
- (en) tepperot hos ITIS
- (en) tepperot hos NCBI
- (en) tepperot hos The International Plant Names Index
- (en) tepperot hos Tropicos
- (en) Kategori:Potentilla erecta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Potentilla erecta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Potentilla erecta – detaljert informasjon på Wikispecies
