Thomas Kingo
Thomas Hansen Kingo (født 15. desember 1634 i Slangerup på Sjælland, død 14. oktober 1703 i Odense) var en dansk biskop og salmedikter.
| Thomas Kingo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Thomas Hansen Kingo 15. des. 1634[1][2][3]  Slangerup | ||
| Død | 14. okt. 1703[1][2][4][5] (68 år) Odense[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, prest, teolog, skribent, salmedikter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Frederiksborg Gymnasium og HF (–1654) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Fraugde Church | ||
Oppvekst og skolegang
redigerThomas Kingos far, Hans Thomsen Kingo, kom som toåring fra Crail i Skottland til Danmark. Familien måtte da endre det skotske etternavnet sitt, Kinghorn, til Kingo. Thomas Kingos mor Karen Sørensdatter kom fra en gårdbrukerfamilie ved Slangerup. Kingos far var «tapetserer», dvs. en som vevde gobeliner, møbelstoff og stoff til finkjoler, regnet som et lønnsomt håndverk. Sønnen begynte på Slangerup latinskole, men ble forflyttet til Christian 4. nye latinskole i Hillerød[7] da det ble oppdaget at 16-åringen hadde gjort en jente gravid.[8] På den nye skolen i Hillerød utmerket han seg i fag som musikk, sang, dans og dansk. I 1654 ble han tatt opp ved Københavns universitet og avsluttet studiene med teologisk eksamen i 1658 som den yngste som har dimittert som cand.theol.[9] på tross av en pestepidemi og den forferdelige, pågående svenskekrigen 1658-60. Deretter ble han ansatt som huslærer på Frederiksborg slott i Hillerød, og fra 1659 var han på Vedbygård ved Tissø. I 1661 ble han ansatt som kapellan hos presten Peder Worm i Kirke Helsinge, og det er fra hans tid som kapellan at hans første dikt dukker opp.[10]
Dikteren
redigerSom huslærer på Vedbygård i svenskekrigenes tid huskes Kingo fordi han ble såret i kamp mot en svensk soldat. Hans diktning fra den tid var leilighetssanger og morsomme viser,[11] slik som diktet Seeby-Gaards-koe-klage[12] som han debuterte med i bokform i 1665. Fra da av ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier, fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker.
I 1674 utgav Kingo første del av sin andaktsbok Aandelige Siunge-Koor.
10 år senere ble han sogneprest i hjembyen Slangerup. Han klatret videre på karrierestigen og ble utnevnt til biskop i Odense i 1677.
Andre del av Aandelig sjungekor fulgte i 1681. Sangene er karakteristiske for barokken.
Kingo fikk i oppgave å lage en salmebok for hele riket, men på grunn av ryktespredning og misunnelse ble oppgaven gitt til andre. Et meklingsforslag resulterte likevel i 1699 at den såkalte Kingos salmebok ble utgitt. Den inneholdt ca. 300 salmer, og 86 av dem er skrevet av Kingo.
Kingos salmebok var i bruk til innpå 1960-tallet, da den ble endelig avskaffet i de siste kirkesognene mellom Horsens og Vejle; men i en enkelt luthersk frikirke nord for Herning holdt den seg fortsatt.[13] Salmeboken fikk også stor utbredelse i Norge.
Ekteskap og familieliv
rediger
Kingo var gift tre ganger. Som kapellan for Peder Worm overtok han både presteembetet og presteenken da Worm døde. Enken var den norskfødte Sille Balkenborg med røtter i Sunndal. Kingo tilegnet henne diktet Chrysillis, mit Hjeertes Guld. (Chrysillis ) De giftet seg i 1669, men dessverre døde Sille i barselseng alt året etter at de ble gift.
Henning Sommerro tolker diktet om Chrysillis slik at Sille beskrev Sunndalsfjellene for sin mann,[14] for i 1674 skrev han dette verset:
- Nå rinner solen opp
- av østerlide,
- forgyller fjellets topp
- og bergets side.
- Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge,
- stig opp fra jordens bo
- og deg med takk og tro
- til himlen svinge![15]
Prost Worm hadde vært gift tre ganger og etterlot seg mange barn. I ekteskapet med Sille Balkenborg fulgte hennes mange stebarn med. Den voksne stesønnen hennes, Jakob Worm fra Worms første ekteskap, var rektor ved latinskolen i Slangerup der Kingo en gang hadde vært elev. Jakob Worm skulle bli et stort problem. Kingos andre kone var også presteenke, men 16 år eldre enn ham. Henne giftet han seg med da sørgeåret var omme, så han fikk hjelp med alle Silles stebarn.[16] Hans tredje og siste kone var en 30 år gammel kvinne, halvparten så gammel som ham da han som 60-åring giftet seg med henne i 1694.
Et annet kjent vers skriver seg fra 1689:
- Som den gylne sol frembryter
- gjennom den kullsorte sky
- og sin stråleglans utskyter,
- så at natt og mulm må fly,
- så min Jesus av sin grav
- og det dype dødens hav
- oppstod ærefull av døde
- imot påskemorgenrøde.[17] Kingo kalles ofte «påskens salmedikter», ettersom Jesu lidelse, død og oppstandelse er tema i mange av hans salmer. I Landstads salmebok fantes hundre salmer av Kingo, mens N 2013 nøyer seg med 16.[18]
Noen verk
rediger- Seeby-Gaards-koe-klage (1665)
- Af Næfve-tuud og Knud-herud (1667)
- Aandelige Siunge-Koors Første Part (1674)
- Aandelige Siunge-Koors Anden Part (1681)
- Vinterparten (1689)
«Hver har sin Skæbne» fra Samlede digte er tatt opp i Kulturkanonens lyrikkantologi.[19]
Piet Hein om Kingo
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Kingo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12159411k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Thomas_Kingo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kingo-thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Thomas Kingo, hans tre hustruer og vennene»
- ^ «Manden og tiden», Kgl. bibliotek
- ^ «Thomas Kingo, hans tre hustruer og vennene»
- ^ «Manden og tiden», Kgl. bibliotek
- ^ [https://vhid.dk/about%20us/thomas-kingo.html «Thomas Kingo», tiden ved Dianalund
- ^ Sæbygårds ko-klage
- ^ Jørgen Kjærgaard: «De danske kirkesalmebøger», arkivert hos Wayback Machine
- ^ Vegard Enlid: «Om folk synes jeg er en tulling, får de bare gjøre det», Adresseavisen 26. september 2017
- ^ Kingo: «Nå rinner solen opp». Salmebloggen
- ^ Kingo: «Sorgen og gleden de vandrer til hope», Salmebloggen
- ^ Kingo: «Som den gylne sol frembryter», Salmebloggen
- ^ «Norsk salmesang fra reformasjonen til i dag», Kirken.no
- ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- Dikt, biografi og bibliografi www.kalliope.org
- Pietisme, artikkel hos Store norske leksikon
- Pietismen, artikkel hos Norgeshistorie.no