Transoxiana

Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan. Geografisk betyr det regionen mellom elvene Amu-Darja og Syr-Darja. Når det blir brukt i dag, ligger det som oftest under at en snakker om den regionen i tiden frem til rundt det 8. århundre, selv om begrepet fortsatte å bli brukt blant vestlige historikere i flere århundrer etterpå.

De historiske områdene Khorasan, Transoxania og Khorezm på et kart med dagens grenselinjer. (Angitt med tyske navn)

Navnet er latin og betyr bokstavelig «landet forbi Oxus» (et eldre navn på Amu-Darja), noe som beskriver regionen perfekt fra grekernes og romernes synsvinkel. Navnet ble sittende i vestlig bevissthet på grunn av erobringene til Aleksander den store, som utvidet gresk kultur inn i regionen i det 4. århundre f.Kr. Transoxiana representerte det ytterligste nordøstligste punktet til hellenistisk kultur, og beholdt en hybridisk gresk/indisk/kinesisk buddhistisk kultur, kalt serindisk, til den islamske erobringen på begynnelsen av 700-tallet.. I denne tiden, da Transoxiana var avskåret fra resten av vestlig kultur av sasanide-dynastiet, ble det ofte kalt Sogdia, et provinsielt navn tatt fra persisk, og brukt for å skille det fra det nærliggende Baktria.

Transoxianas største by og kulturelle senter var Samarkand, mens en annen stor by var Bukhara. Begge ligger i det sørlige delen av Transoxiana.

Etter arabernes erobring av området, ble det kjent som Ma wara'un-Nahr (arabisk), «det som er forbi elven».

Djengis Khan invaderte Transoxiana i 1219 under sin erobring av Khwarazmid. Før sin død i 1227 gav han landene i det vestlige Sentral-Asia til sin andre sønn Tsjagatai, og denne regionen ble kjent som Tsjagadai-khanatet. I 1369 ble Timur Lenk, fra barlas-stammen, hersker under autoriteten til tsjatagai-khanens dynasti, og han gjorde Samarkand til hovedstad for sitt fremtidige rike.