«Trees» er et dikt av amerikaneren Joyce Kilmer. Det har vært gjenstand for flere tonesettinger, som var populære i 1940- og 1950-årene. Den mest populære ble skrevet av Oscar Rasbach i 1922, med fremførelser av Nelson Eddy, Robert Merrill, Paul Robeson, Ernestine Schumann-Heink samt John Charles Thomas.

Joyce Kilmer

Paul Robeson, bass, med orkester spilte inn sangen i London 20. november 1938. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice B 8830 og på His Master's Voice A.L. 2999 (sistnevnte i Norge).

Selv om Kilmer var en produktiv forfatter er han først og fremst kjent for sitt dikt, «Trees», publisert i samlingen Tress and Other Poems i 1914, etter at det hadde stått i magasinet Poetry i august 1913. Han skrev «Trees» 2. februar 1913 i sitt hjem i Mahwah, New Jersey[1] Diktet ble dedisert Mrs. Henry Mills Alden[2] (Ada Foster Murray Alden), hans hustrus mor og selv poet.[3] Andre kilder som påstår at det ble skrevet i Chicago er uverifiserte.

Teksten nedenfor er den opprinnelige skrevet av Kilmer:

«I think thatI never shall see
A poem as lovely as a tree.
A tree whose hungry mouth is prest
Against the earth's sweet flowing breast;
A tree that looks at God all day,
And lifts her leafy arms to pray;
A tree that may in summer wear
A nest of robins in her hair;
Upon whose bossom snow has lain,
Who intimately lives with rain.
Poems are made by idiots like me,
But only God can make a tree».

Det har vært ulike variasjoner av teksten, innbefattet noen parodiske tekster som imiterte Kilmers tilsynelatende enkle rim og metre og som setter spørsmålstegn ved diktets anvendelse av metaforer.

Blant de gjentatte er ett av de mest kjente «Song of the Open Road» av Ogden Nash:

«I think that I shall never see
A billboard lovely as a tree
Indeed, until the billboards fall,
I'll never se at tree at all».

Danske Axel Schiøtz, tenor m. Aage Juhl-Thomsens orkester spilte inn «Trees» i København 26. juni 1941. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 6694 (i Danmark) og på His Master's Voice A.L. 3077 i (Norge).

Steen og Strøms kor med piano Dir.: Egil Nordsjø. Innspilt for Norsk Grammofonkompani 23. oktober 1950. Utgitt på 78-platen Musica Sp. 50.

I Rakkerunger-kortfilmen Arbor Day ber Alfalfa 'tømmerhoggeren' Spanky om å spare et tre og sang som forklaring «Trees», noe som Leonard Maltin kaller «diktets verste utførelse noensinne» med guttens skjærende anstrengte stemme.

På sitt album Caught in the Act sier Victor Borge et sted da han spiller folks ønsker: «Jeg kjenner ikke «That Doggie in the Window», men jeg kjenner én som kommer ganske nær den». Så begynner han å spille «Trees».

«Trees» ble popularisert i 1948 i et eponymnt segment i Melody Time, en langfilm produsert av Walt Disney og også i filmen Superman II (1980). Den ble filmet av to ulike regissører, Richard Donner i 1977 og Richard Lester i 1979. I Donners versjon, som ble forsinket utgitt i 2006, leser Marlon Brando Kilmers dikt. Lester fikk en ukjent britisk skuespiller til å spille Brandos rolle i juli 1979 og det er han som forekommer i den originale kinoversjonen fra 1980.

Norsk versjon

rediger

André Bjerke har skrevet den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Trær».

Innspilling

rediger
  • Arild Berggren med Musica kabaretorkester, dir.: Egil Monn-Iversen. Arr.: Egil Monn-Iversen. Utgitt på 78-platen Musica A 5070 i 1954.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Joyce Kilmer (1886–1918) – Author of Trees and Other Poems[død lenke]
  2. ^ Full tekst med diktet og dedisering
  3. ^ Mrs. Henry Alden, Writer dies at 70. Was Widow of Editor of Harper's. Won National Prize at 76. Published at 15. Poem, "Trees", Was Dedicated to Her by Author, Joyce Kilmer, Her Son-in-Law New York Times 12. april 1936
  4. ^ Se plateetiketten