Valgkrets
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Grunnleggende |
| Valgordning |
En valgkrets i politisk sammenheng er et geografisk område der velgerne stemmer på et antall mandater til valgte politiske organer. I Norge bruker man offisielt betegnelsen valgdistrikt i stedet for valgkrets fordi valgkretser lett kan forveksles med stemmekretser. Et valgdistrikt består normalt av flere stemmekretser.
Typer valgkretser
redigerStørrelsen på valgkretsene og antall kandidater som skal velges avhenger av valgsystemet som brukes. Med flertallsvalg, som brukes i blant annet USA og Storbritannia, velger hver valgkrets én kandidat. En slik valgordning krever like mange valgkretser som representanter. Valgordningen som brukes i de fleste europeiske land, forholdstallsvalg, har valgkretser som velger flere representanter, og størrelsen på disse varierer. Ved Stortingsvalg i Norge er hvert fylke en valgkrets hvis antall representanter varierer i henhold til ulike kriterier, men med folketallet i bunn, mens i for eksempel Nederland utgjør hele landet én enkelt valgkrets ved parlamentsvalg.
Stemmekretser kan bli omtalt som valgkretser, og i Norge bruker man offisielt betegnelsen valgdistrikt i stedet for valgkrets for å klargjøre forskjellen. Et valgdistrikt har normalt flere stemmekretser. Ved kommunevalg er en stemmekrets et område som hører til et og samme stemmelokale. Det er viktig at alle adresser er koblet til riktig stemmekrets slik at manntallslistene og utskriving av valgkort blir riktig.
I systemer med enmannskretser er oppdelingen av valgkretser viktig. Stor tilflytning til en valgkrets kan gjøre velgere i denne underrepresentert, og deling av valgkretsen eller endring av grenser kan være nødvendig for å beholde et forhold mellom antall stemmeberettigede bak hver representant. Valgordninger med enmannskretser er utsatte for manipulering i form av gerrymandering og kan føre til valgskred der populære partier får en uforholdsmessig stor andel av stemmene.
Valgordninger med flere kandidater i hver valgkrets kan ha forskjellige regler. Irland endrer grensene for valgdistriktene etter hver folketelling, mens land som Norge og Belgia bruker eksisterende geografiske grenser og endrer på antall kandidater fra hvert valgdistrikt. Danmark endret sine valgdistrikter som følge av "strukturreformen" i 2007, og landet har 92 "opstillingskredse" og 10 "storkredse". Hvor mange kandidater som skal velges avgjøres ut fra storkretsen, mens hvem som kan velges avgjøres ut fra oppstillingskretsene.[1]
Norge
redigerUtdypende artikkel: Valg i Norge
Ved stortingsvalg er Norge delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer tradisjonelle landskap og fylker.[2] Til stortingsvalg velges det 150 representanter fordelt på disse, samt ett utjevningsmandat fra hvert valgdistrikt. Frem til Solbergregjeringens regionreform var det samsvar mellom valgkretser og fylkesinndelingen, men etter reformen avviker det administrative forvaltningsnivået (fylkeskommunen) fra valgkretsene.[3] Valglovutvalget har i 2020 gått inn for å beholde de nåværende 19 valgdistriktene.[4]
Antallet mandater som velges til Stortinget fra hver valgkrets bestemmes hvert fjerde år basert på folketallet samt antall kvadratkilometer multiplisert med 1,8. Deretter brukes St. Laguës (modifiserte) metode[5] for å fordele mandatene mellom valgdistriktene. I perioden 2004–2020 ble justeringen av antall mandater i de enkelte valgkretser foretatt hvert åttende år.
Ved kommunevalg er kommunen valgkrets, med eget valgstyre, og representanter velges ved listevalg med delvis åpen liste.
Valg til Den norske kirke bruker menighetene som valgkrets.
Se også
redigerStorbritannia
redigerUtdypende artikkel: Valgkrets (Storbritannia)
En valgkrets eller bare krets (engelsk ward) er i Storbritannia et geografisk område som er representert av en eller flere personer i politiske organer på lokalt nivå. I tillegg til å være den primære geografiske enheten for valgordningen kan en krets også fungere som et administrativt område. I EUs system for statistikk er kretsene på nivå 2.
Referanser
rediger- ^ Om folketingsvalg(dk)
- ^ Valgloven §11
- ^ Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner
- ^ De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.
- ^ «Valgoppgjør ved stortingsvalg». Valg.no. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 7. juni 2021.