Videospill

betegnelse på alle elektroniske spill

Videospill[a] eller dataspill[10][11] (ofte også kalt TV-spill) er spill der deltakeren bruker elektronisk utstyr og en bildeskjerm. Slike spill innebærer interaksjon med et brukergrensesnitt for å generere en visuell tilbakemelding på en grafisk elektronisk enhet.

En Nintendo GameCube, en spillkonsoll fra starten av 2000-tallet.
Bruk av Wii

Video i ordet videospill refererer vanligvis til en rasterskjerm.[12] De elektroniske systemene som brukes for å spille kalles plattformer. Dette kan være personlige datamaskiner eller rene spillkonsoller. De rangerer fra store datamaskiner til håndholdte enheter, slik som mobiltelefoner og PDAer. Spesialiserte videospill, slik som arkadespill var tidligere vanlige, men har med tiden blitt mindre populære.

Styremekanismen er kalt en spillkontroller og den varierer etter plattform. En konsollkontroller kan for eksempel bare bestå av en knapp og en joystick eller et dusin knapper og flere joysticker. Mange tidlige dataspill brukte maskinens tastatur som brukergrensesnitt og noen behøvde også en joystick med minst en knapp. De fleste moderne dataspill lar spilleren bruke tastatur og mus samtidig, eller bytte over til håndkontroll gjennom spillets menyer (options).

Bortsett fra visuell tilbakemelding bruker videospill også andre systemer for å tilby interaksjon og informasjon til spilleren. Et par eksempler er lyd og vibrering i spillkontrolleren.

Opprinnelse

rediger
 
The Spacewar!

Videospillenes opprinnelse kan spores tilbake til slutten av 1940-årene da ideen om et videospill ble unnfanget og patentert av Thomas T. Goldsmith jr. og Estle Ray Mann.[13] I 1958 ble William Higinbothams Tennis for Two utviklet og i 1962 ble Spacewar! utviklet. Sistnevnte er sett på som det første dataspillet. I 1972 ble Magnavox Odyssey, den første spillkonsollen, utgitt. Ralph Baer blir kreditert som skaperen av den første spillkonsollen, «the brown box», som var prototypen for Magnavox Odyssey.

Plattformer

rediger

I dagligtale er et dataspill et spill som spilles på en datamaskin som er koblet til en høyoppløselig monitor. Et konsollspill blir spilt på en elektronisk innretning som kobles til en vanlig TV eller videomonitor. En håndholdt spillkonsoll er et selvfungerende elektrisk apparat som kan holdes i brukerens hender. Arkadespill refererer vanligvis til et spesialisert type elektrisk apparat som er laget for å spillet bare et spill og det er installert i et kabinett med en monitor. Disse forskjellene er ikke alltid klare og det kan være noen spill som krysser plattformer. Det finnes også apparater med skjermer som kan spille spill, men som ikke er utviklet spesielt for det. Disse kan være mobiltelefoner, PDA-er, grafiske kalkulatorer, GPS-mottakere, MP3-spillere, digitalkameraer og klokker.

Sjangre

rediger

Et videospill, likt mange andre former for media, kan deles inn i forskjellige sjangre basert på blant annet hvilken oppbygning spillet har og målene i spillet.

Spill har ofte vært enklere å klassifisere innen visse sjangre på grunn av begrensningene på forskjellige plattformer og kommersielt press. I senere tid har man imidlertid sett en økende sjangerblanding som visker ut de tradisjonelle grensene. Særlig har elementer som tradisjonelt forbindes med rollespillsjangeren lekket over i andre sjangre, som for eksempel nivåprogresjon, muligheten til å låse opp nye ferdigheter og tilpasse spillfigurer med nytt og bedre utstyr. Grunnen til dette er trolig den motiverende effekten dette skaper for spilleren.

De vanligste sjangrene i dag er følgende:

Spillbransjen

rediger

Det finnes få store spillutviklingsselskaper i Norge. Funcom, som står bak blant annet Drømmefall og Den lengste reisen, i tillegg til Anarchy Online og Age of Conan: Hyborian Adventures som er MMORPG. Funcom holder nå på med et enormt rollespill ved navn The Secret World. Electronic Arts vil gjerne samarbeide med dem. I tillegg finnes selskaper som Innerloop, Fifth Season, Ravn Studio, Krillbite Studio og Caprino Video Games.

Videospillindustrien er internasjonalt svært stor. De viktigste landene for spillutvikling er Japan, USA og Storbritannia. Noen av de største videospilldistributørene, som Electronic Arts, er etablert med eget kontor i Norge, men de fleste blir representert av norske distributører. Viktige spilldistributører i Norge er (i tillegg til Electronic Arts) Nordisk Film Interactive, KE Media, Bergsala og Vivendi Universal Games. Distributørene er gjerne organisert gjennom Norges Spill- og Multimedia-leverandørforening (NSM).

Spillbransjen er i dag like stor som filmbransjen og ventes å bli større enn musikkbransjen i løpet av de neste årene.

Gullstikka

rediger

Hvert år arrangerer Norsk spill- og multimediaforening en prisutdeling i Norge for videospill kalt Gullstikka. Dette arrangementet har funnet sted siden 2003.

E-sport

rediger

Idretten e-sport er videospill i en formalisert form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «- Videospill øker kreativiteten hos barn». PressFire.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  2. ^ «Spielberg hyller videospill». Filmweb.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  3. ^ «Menn er skapt for videospill». forskning.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  4. ^ «Solgte videospill for 6 milliarder kroner». VG. Besøkt 17. januar 2016. 
  5. ^ «- Man blir mer aggressiv av fotballkamper enn av videospill». www.oblad.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  6. ^ «Drømmer om å lansere eget videospill». smp.no. Arkivert fra originalen 28. januar 2016. Besøkt 17. januar 2016. 
  7. ^ «Vi kjøpte videospill for nesten 2 milliarder». adressa.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  8. ^ «Kan 3 minutter med videospill dempe søtsuget?». Tek.no. Besøkt 17. januar 2016. 
  9. ^ «Nær sammenheng mellom bruk av voldelige videospill og økt aggresjon | Sinneproblemer og vold | Nyheter». www.hjelptilhjelp.no. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 17. januar 2016. 
  10. ^ «Dataspill». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 17. januar 2016. 
  11. ^ «dataspill – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 17. januar 2016. 
  12. ^ http://www.pong-story.com/intro.htm
  13. ^ Thomas T. Goldsmith jr. og Estle Ray Mann søkte om et patent i USA 25. januar 1947 og patent 2455992 ble innvilget 14. desember 1948

Eksterne lenker

rediger