Wikipedia

Vitamin D

gruppe fettløselige secosteroider

Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.[1]

Vitamin D
Cholecalciferol (D3)

Ergocalciferol (D2)
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer1406-16-2
ATC-nummerA11CC
DrugBankDB11094
Kjemiske data
SynonymerCalciferols

En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.

Definisjon

rediger

Vitamin D har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.[2]

D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3, kolekalsiferol, eller D2. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.[3][4]

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D3), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.[5][6]

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. [7]

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.[8]

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i urin. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.[9]

Former

rediger

Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.[10] Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).

Funksjon

rediger

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse kreftformer.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[11]

Anbefalte serumnivåer

rediger

Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge angir Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi[12] anbefalt nivå:

Beskrivelse ng/ml nmol/L
Underskudd <10 <25
Mangel <20 <50
Optimalt nivå 30–50 76–125
Forgiftning >150 >375

Det uenighet om hva som anses som riktig vitamin D-nivå. Historisk basert på unngå rakitt og osteomalasi. [13]

Serumnivå på 958,5 nmol/L har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250μg/dag med normale kalsiumnivå. [14].

I 2009, opplevde en 58 år gammel mann å ha et serumnivå på 3045 nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på 46,600 μg (1,8M IU), i 2 måneder etter feilmerking og feil i innhold.[15] resulterte i et serumkalsium på 3.75 mmol/liter, 50% over normal.

I 2010 opplevde en 40 år gammel man å ha et serumnivå på 1609 nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på 24,300 μg (970k IE) i en måned etter feil innhold.[15] resulterte i et serumkalsium på 3.3 mmol/liter, 30% over normal.

Produksjon fra sollys

rediger

For å kunne produsere Vitamin D, kreves det UVB lys. For å ha tilstrekkelig lys som inneholder UVB er det behov for at UV-indeksen er på 3 eller mer. [16] Vitamin D-produksjon er maksimal ved en tredjedel av minimal erytemadose. Når UV-eksponering øker til en minimal erytemadose, stopper vitamin D-syntesen.[17] Den mer nøyaktige definisjon er ≥30 solens zenithvinkel, en må sør for breddegrad 50°N for å kunne produsere vitamin D om på Vintersolverv.[18]

 
Antall Pent eller klart vær (døgn per år)

I Norge er det gjennomsnittlig tilstrekkelig UV-indeks for å kunne produsere Vitamin D kun mellom mai og september.

 
Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge
Antall minutter ved ulike UV-nivå, for å oppnå tilstrekkelig månedlige behov[19]
Hudreaksjon på sollys UV-indeks
0–2 3–5 6–7 8–10 11+
Hudtype I:

Blir alltid solbrent, blir aldri brun

∞ 10–15 5–10 2–8 1–5
Hudtype II:

Blir lett solbrent, blir sjelden brun

∞ 15–20 10–15 5–10 2–8
Hudtype III:

Blir solbrent av og til, blir sakte brun

∞ 20–30 15–20 10–15 5–10
Hudtype IV:

Blir sjelden solbrent, blir raskt brun

∞ 30–40 20–30 15–20 10–15
Hudtype V & VI:

Blir nesten aldri solbrent, alltid mørk

∞ 40–60 30–40 20–30 15–20

Tabellen over tar utgangspunkt i at en ute i sollys >3 ganger i uka, i kun badbukse og T-skjorta eller badedrakt, og at en ikke har tatt på seg solkrem. En slik eksponering for hele hud overflaten tilsvarer å ta mellom 250–1250 μg vitamin D (10k og 50k IE) vitamin D per gang[20] eller en lignende mengde som man får ved å konsumere 125–500 ml tran (200μg/100ml[21]). "sommernivået" faller til "vinternivå" innen 6 til 8 uker etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.[22]

Hindre for UVB-opptak
  • Solkrem
  • Klær som dekker større areal.
  • Overskyet himmel
  • Opphold i skygge
  • Ikke tilstrekkelig UV-indeks.

Fotosyntese av vitamin D i huden

rediger

Den primære kilden til vitamin D3 for mennesker er syntese i huden ved eksponering for UVB-stråling fra solen. Denne prosessen involverer en serie fotokjemiske reaksjoner som omdanner 7-dehydrokolesterol (en metabolitt i kolesterolbiosyntesen) , et molekyl som finnes i hudceller, til vitamin D3.[23][24]

1. Absorpsjon av UVB-stråling
  • Huden inneholder 7-dehydrokolesterol bundet til membraner i hudceller.
  • Når UVB-stråling treffer huden, absorberes den av 7-dehydrokolesterolmolekyler.
  • Absorpsjonen av UVB-fotoner med bølgelengder mellom 290 og 315 nm starter den fotokjemiske reaksjonen.
2. Prekursor-dannelse
  • Den absorberte energien fører til at 7-dehydrokolesterolmolekylet omdannes til et prekursormonokaltsiferol.
  • Denne reaksjonen involverer ringåpning av B-ringen i 7-dehydrokolesterol og dannelse av en previtamin D3-struktur.
3. Termisk isomerisering
  • Previtamin D3 er et ustabilt molekyl som gjennomgår en spontan termisk isomerisering til vitamin D3.
  • Denne reaksjonen kan skje spontant ved kroppstemperatur eller aktiveres av lys eller varme.
4. Produksjon av vitamin D3
  • Vitamin D3 er det endelige produktet av den fotokjemiske reaksjonen.
  • Det er et stabilt molekyl som kan lagres i huden i flere uker eller måneder.

Opptak i kroppen fra sol

rediger

Vitamin D opptak i fra sol er annerledes enn opptak i fra tilskudd. [25] Ved opptak av 3 minimum erythema does MED (tiden det tar før huden blir rød), hvor hele kroppen var utsatt for UV lys:

  • 24 timer, serum vitamin D steg fra 15 nmol/l til 149 nmol/l.
  • 1 uke, serum vitamin D falt tilbake til starts verdi. serum 1,25-(OH)2-D når sitt toppunkt.
  • 2-3 uker, serum 25-OH-D konsentasjon når sitt høyeste verdi. serum 1,25-(OH)2-D faller tilbake til starts verdi.

Studien sier ikke noe om tiden det tar serum 25-OH-D falle tilbake til starts verdi.

I en annen studie som ser på forskjellen mellom 1 MED, 625μg D2 (25k IE) tilskudd, og 250μg D2 (10k IE) tilskudd.[26][27][28][29] Fant de at vitamin D fra solen hold ut vesentlig lengre enn tilskudd. Vitamin D fra tilskudd var tilbake referanse nivå innen 2 dager, vitamin D fra sol var tilbake etter 7 dager.

Mangelsykdom

rediger

D-vitaminmangel er et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis hadde omlag én milliard mennesker D-vitaminmangel i 2024, mens 50 % av befolkningen hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin. Forekomsten av pasienter med D-vitaminmangel er høyest hos eldre, overvektige pasienter, sykehjemsbeboere og innlagte pasienter. Forekomsten av D-vitaminmangel var 35 % høyere hos overvektige individer uavhengig av breddegrad og alder.[30]

Lavt Vitamin D kan føre til problemer med:

Utsatte grupper

rediger

Visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel:

Restitusjon

rediger

Det er mulig å komme seg fullstendig over vitamin D-mangel. Tidsrammen avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen og behandlingsmetoden.

  • Mild mangel: Kan forbedres i løpet av noen få uker med kosttilskudd.
  • Alvorlig mangel: Kan ta 4-6 måneder å korrigere med kosttilskudd og livsstilsendringer.[38]

Skjelettet

rediger

Vitamin D bygger skjelettet sammen med kalsium og fosfat.

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er redusert bentykkelse som fører til:[39]

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppen hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettmaterien.

Lavt energinivå

rediger

Mitokondrier er energi produserende bakterier i celle.[44] [45]I hver bakterie er det Vitamin D-reseptroer (VDR) som er nødvendige for normal mitokondriefunksjon. Studier på dyremodellsystemer har vist at reduksjon av VDR fører til redusert mitokondriell oksidativ kapasitet og redusert produksjon av ATP.[46]

Når Vitamin D-nivået er lavt, fører det til:[32]

Dette fører videre til:

Betennelse

rediger

Vitamin D har vist seg å redusere betennelse og dempe autoimmun sykdom ved å påvirke både adaptiv og medfødt immunitet.[47]

Vitamin D er med å regulere:

  • betennelse Cytokiner (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)

Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av

Eksem

rediger

Observasjonsstudier har koblet vitamin D og eksem. Når breddegraden øker, avtar vitamin D-nivåene, og forekomsten av eksem øker. Symptom alvorlighetsgrad har også økt tilsvarend. Det spekuleres at vitamin D ha evnen til å regulere de genetiske faktorene som predisponerer individer for eksem, som dysregulert status i immunsystemet og defekte hudbarrierer som katelicidiner. [17]


Daglig inntak

rediger
 
Vitamin D-mangel kan behandles med kosttilskudd.

I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.[48]

Tallene reflekterer kun det som ifølge Den norske legeforening er tilstrekkelig for å ha beskyttende effekt mot benskjørhet, totaldødelighet og risiko for fall:[49]

Anbefalt daglig dose, for hindre benskjørhet
Dose kommentar
Spedbarn fra 4 uker til 6 måneders alder 5 µg Morsmelkerstatning inneholder D-vitamin [50]
Barn og voksne opp til 74 år 10 μg
For eldre (fra 75 år og oppover) 20 μg oppjustert i 2014

De nordiske anbefalingene utgis hvert åttende år.[48]

Doser på 1250 mikrogram (50k IE, Serumnivå på 958,5 nmol/L) per dag vitamin D3 i opptil 7 år har vist seg å ikke være farlig.[51][36][14] Vitamin D fra sol tilsvarer 250-1250 μg vitamin D (10k og 50k IE),

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom MR vist seg å ha økt forekomst av hjernelesjoner knyttet til kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon.[52]

Vitamin D-forgiftning

rediger

Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser. I 2009 og 2010 hadde 2 menn serumnivå på 1609 og 3045 nmol/L[15], før behandling, og returen til normale nivå.

D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn, og skadene er ofte irreversible.[53][54]

Giftig nivå er assosiert med:

Hyperparathyreoidisme er vanligere hos kvinner og de over 50 år.[56][57]

En metaanalyse samlet et utvalg av 35 saker med høy serumkalsium siden 1930 hvor barn, eldre og relativ store doser var representert.[58]

I 1973 døde en 43 år gammel mann med serumkalsium på 4.6 mmol/l, 84% over normalen.[59] Etter å ha tatt 130 mg (52M IE) per dag for 4 uker, og flere kraftige sol eksponeringen.

Kilder i kosten

rediger

Selv om vitamin D er tilstede naturlig i bare noen få matvarer, tilsettes det vanligvis som en styrking i matproduksjon, slik som i lettmelk og margarin.[60]

Navn Innhold Kommentar
Laks 10–12 µg/100g
Sild 10–15 µg/100g
Makrell 5 µg/100g
Makrell i tomat 3 µg/100g
Lett melk 0,4 µg/100ml Ca. 4 µg/liter
Kokt torskerogn 13 µg/100g
Rognleverpostei 39 µg/100g
Rå torskelever 89 µg/100g
Margarin 10 µg/100g
Tran 10 µg/5 ml En teskje (ca. 5 ml)

I Norge er det lavt forbruk av fisk per person[61], med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))

Se også

rediger
Kilder for UV-varsel

Referanser

rediger
  1. ^ «Vitamin D». www.mn.uio.no (på norsk). Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 18. januar 2021. «Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider. Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran. Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.» 
  2. ^ «Vitamin D2 og Vitamin D3». relis.no (på norsk). RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Besøkt 18. januar 2021. 
  3. ^ «Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.». Besøkt 20. april 2021. 
  4. ^ «Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.». Besøkt 20. april 2021. 
  5. ^ «Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood» (PDF). Besøkt 20. april 2021. 
  6. ^ «Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor». Besøkt 20. april 2021. 
  7. ^ «VIVO Pathophysiology Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)». Arkivert fra originalen 28. april 2019. Besøkt 20.04.2021. 
  8. ^ Department of Biochemistry, University of California, Riverside. «Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 12. februar 2009. 
  9. ^ «Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women». Besøkt 20. april 2021. 
  10. ^ Houghton, Lisa A.; Vieth, Reinhold (1. oktober 2006). «The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement». The American Journal of Clinical Nutrition. 4 (på engelsk). 84: 694–697. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/84.4.694. Besøkt 18. januar 2021. 
  11. ^ «The FASEB Journal». Federation of American Societies for Experimental Biology (på engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  12. ^ «Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi». www.brukerhandboken.no. Besøkt 25. februar 2024. 
  13. ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 22. mars 2024. 
  14. ^ a b McCullough, Patrick J.; Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey (23. oktober 2018). «Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience». sciencedirect. 
  15. ^ a b c academic.oup.com https://academic.oup.com/jcem/article/96/12/3603/2834898?login=false. Besøkt 29. mars 2024. 
  16. ^ «Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå». www.helse-bergen.no (på norsk nynorsk). Besøkt 5. mars 2024. 
  17. ^ a b c Raymond-Lezman a,Jonathan R; Riskin, Suzanne I (5. mai 2023). «Benefits and Risks of Sun Exposure to Maintain Adequate Vitamin D Levels». PubMed Central. 
  18. ^ «Vitamin D and UV». Science Learning Hub (på engelsk). Besøkt 5. april 2024. 
  19. ^ «Get Vitamin D from Sun Exposure». www.gbhealthwatch.com. Besøkt 5. mars 2024. 
  20. ^ Nathaniel Mead (mars 2008). «Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health». PubMed Center. Besøkt 24. mars 2024. 
  21. ^ stok (11. oktober 2017). «Tran og Vitamin D - Kilder og tilskudd - Möller's». Møllers. Besøkt 9. mars 2024. 
  22. ^ Cicarma, Emanuela; Porojnicu, Alina Carmen; Lagunova, Zoya; Dahlback, Arne; Juzeniene, Asta; Moan, Johan (1. september 2009). «Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer». Anticancer Research. 9 (på engelsk). 29: 3495–3500. ISSN 0250-7005. PMID 19667143. Besøkt 9. mars 2024. 
  23. ^ Wacker, Matthias;F. Holick,Michael (1. januar 2013). «Sunlight and Vitamin D». PubMed Central (PMC). 
  24. ^ Moan, Johan; Porojnicu, Alina Carmen (6. april 2006). «D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 22. mars 2024. 
  25. ^ Holick, M. F. (1. juli 1981). «The cutaneous photosynthesis of previtamin D3: a unique photoendocrine system». The Journal of Investigative Dermatology. 1. 77: 51–58. ISSN 0022-202X. PMID 6265564. doi:10.1111/1523-1747.ep12479237. Besøkt 5. april 2024. 
  26. ^ Haddad, J. G.; Matsuoka, L. Y.; Hollis, B. W.; Hu, Y. Z.; Wortsman, J. (1. juni 1993). «Human plasma transport of vitamin D after its endogenous synthesis.». The Journal of Clinical Investigation. 6 (på engelsk). 91: 2552–2555. ISSN 0021-9738. PMID 8390483. doi:10.1172/JCI116492. Besøkt 5. april 2024. 
  27. ^ Holick, Michael F (1. mars 2004). «Vitamin D: importance in the prevention of cancers, type 1 diabetes, heart disease, and osteoporosis12345». The American Journal of Clinical Nutrition. 3. 79: 362–371. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/79.3.362. Besøkt 5. april 2024. 
  28. ^ Holick, Michael F. (1. mars 2009). «Vitamin D and Health: Evolution, Biologic Functions, and Recommended Dietary Intakes for Vitamin D». Clinical Reviews in Bone and Mineral Metabolism. 1 (på engelsk). 7: 2–19. ISSN 1559-0119. doi:10.1007/s12018-009-9026-x. Besøkt 5. april 2024. 
  29. ^ Holick, Michael F. (1. august 2011). «Vitamin D: a d-lightful solution for health». Journal of Investigative Medicine: The Official Publication of the American Federation for Clinical Research. 6. 59: 872–880. ISSN 1708-8267. PMC 3738435  . PMID 21415774. doi:10.2310/JIM.0b013e318214ea2d. Besøkt 5. april 2024. 
  30. ^ Sizar, Omeed (2024). «Vitamin D Deficiency». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 30335299. Besøkt 9. mars 2024. 
  31. ^ «Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 26. februar 2024. 
  32. ^ a b Matta Reddy, Alavala; Iqbal, Mumtaz; Chopra, Hitesh; Urmi, Shaheda; Junapudi, Sunil; Bibi, Shabana; Kumar Gupta, Santosh; Nirmala Pangi, Viajaya; Singh, Inderbir (20. juli 2022). «Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction». EXCLI Journal. 21: 967–990. ISSN 1611-2156. PMC 9441677  . PMID 36110560. doi:10.17179/excli2022-4935. Besøkt 26. februar 2024. 
  33. ^ Yin, Kai; Agrawal, Devendra K (29. mai 2014). «Vitamin D and inflammatory diseases». Journal of Inflammation Research. 7: 69–87. ISSN 1178-7031. PMC 4070857  . PMID 24971027. doi:10.2147/JIR.S63898. Besøkt 26. februar 2024. 
  34. ^ Akpınar, Şerife; Karadağ, Makbule Gezmen (2022). «Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?». Current Nutrition Reports. 4. 11: 675–681. ISSN 2161-3311. PMC 9468237  . PMID 36097104. doi:10.1007/s13668-022-00441-0. Besøkt 26. februar 2024. 
  35. ^ Eyles, Darryl W.; Burne, Thomas H. J.; McGrath, John J. (1. januar 2013). «Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease». Frontiers in Neuroendocrinology. 1. 34: 47–64. ISSN 0091-3022. doi:10.1016/j.yfrne.2012.07.001. Besøkt 26. februar 2024. 
  36. ^ a b c d e f g Holick, Michael F. (19. juli 2007). «Vitamin D Deficiency». New England Journal of Medicine. 3 (på engelsk). 357: 266–281. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMra070553. Besøkt 25. februar 2024. 
  37. ^ Endres, Dominique; Dersch, Rick; Stich, Oliver; Buchwald, Armin; Perlov, Evgeniy; Feige, Bernd; Maier, Simon; Riedel, Andreas; van Elst, Ludger Tebartz (2016). «Vitamin D Deficiency in Adult Patients with Schizophreniform and Autism Spectrum Syndromes: A One-Year Cohort Study at a German Tertiary Care Hospital». Frontiers in Psychiatry. 7: 168. ISSN 1664-0640. PMC 5052261  . PMID 27766084. doi:10.3389/fpsyt.2016.00168. Besøkt 25. februar 2024. 
  38. ^ «How Long Does It Take to Recover from Vitamin D Deficiency». www.proactivehealthcare.co.uk (på engelsk). Besøkt 9. mars 2024. 
  39. ^ Angelsen, Madeleine (22. august 2023). «D-vitamin». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 26. februar 2024. 
  40. ^ «Rakitt - engelsk syke». NHI.no (på norsk). 13. oktober 2004. Besøkt 26. februar 2024. 
  41. ^ «Hyperparatyreoidisme». NHI.no (på norsk). 31. desember 2001. Besøkt 26. februar 2024. 
  42. ^ Malczewska-Lenczowska, Jadwiga; Surała, Olga; Granda, Dominika; Szczepańska, Beata; Czaplicki, Adam; Kubacki, Rafał (9. januar 2024). «The Relationship between Bone Health Parameters, Vitamin D and Iron Status, and Dietary Calcium Intake in Young Males». Nutrients. 2. 16: 215. ISSN 2072-6643. PMID 38257108. doi:10.3390/nu16020215. Besøkt 9. mars 2024. 
  43. ^ Castiglioni, Sara; Cazzaniga, Alessandra; Albisetti, Walter; Maier, Jeanette A. M. (31. juli 2013). «Magnesium and Osteoporosis: Current State of Knowledge and Future Research Directions». Nutrients. 8. 5: 3022–3033. ISSN 2072-6643. PMC 3775240  . PMID 23912329. doi:10.3390/nu5083022. Besøkt 9. mars 2024. 
  44. ^ Ricca, Chiara; Aillon, Alessia; Bergandi, Loredana; Alotto, Daniela; Castagnoli, Carlotta; Silvagno, Francesca (5. juni 2018). «Vitamin D Receptor Is Necessary for Mitochondrial Function and Cell Health». International Journal of Molecular Sciences. 6. 19: 1672. ISSN 1422-0067. PMC 6032156  . PMID 29874855. doi:10.3390/ijms19061672. Besøkt 7. april 2024. 
  45. ^ Mantle, David; Hargreaves, Iain Parry (20. oktober 2022). «Mitochondrial Dysfunction and Neurodegenerative Disorders: Role of Nutritional Supplementation». International Journal of Molecular Sciences. 20. 23: 12603. ISSN 1422-0067. PMC 9604531  . PMID 36293457. doi:10.3390/ijms232012603. Besøkt 9. april 2024. 
  46. ^ Latham, Christine M.; Brightwell, Camille R.; Keeble, Alexander R.; Munson, Brooke D.; Thomas, Nicholas T.; Zagzoog, Alyaa M.; Fry, Christopher S.; Fry, Jean L. (2021). «Vitamin D Promotes Skeletal Muscle Regeneration and Mitochondrial Health». Frontiers in Physiology. 12: 660498. ISSN 1664-042X. PMC 8079814  . PMID 33935807. doi:10.3389/fphys.2021.660498. Besøkt 9. april 2024. 
  47. ^ Patricia Mae Garcia; Jeff Moore; David Kahan; Mee Young Hong (1. mai 2020). «Effects of Vitamin D Supplementation on Inflammation, Colonic Cell Kinetics, and Microbiota in Colitis: A Review». PubMed Central. 
  48. ^ a b Oppdatert 19.11.2013, Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013. «D-vitaminer: Så mye trenger du». LHL (på norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. «Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. | Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. | De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. | Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.» 
  49. ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 14. mars 2024. 
  50. ^ «Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn». Helsedirektoratet (på norsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  51. ^ a b Billington, Emma O.; Burt, Lauren A.; Rose, Marianne S.; Davison, Erin M.; Gaudet, Sharon; Kan, Michelle; Boyd, Steven K.; Hanley, David A. (1. april 2020). «Safety of High-Dose Vitamin D Supplementation: Secondary Analysis of a Randomized Controlled Trial». The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism. 4. 105: dgz212. ISSN 1945-7197. PMID 31746327. doi:10.1210/clinem/dgz212. Besøkt 18. mars 2024. 
  52. ^ Payne, Martha E.; Anderson, John J. B.; Steffens, David C. (2007). «Calcium and vitamin D intakes are positively associated with brain lesions in depressed and non-depressed elders». The FASEB Journal. 6 (på engelsk). 21: A1072–A1072. ISSN 1530-6860. doi:10.1096/fasebj.21.6.A1072. Besøkt 18. januar 2021. 
  53. ^ «Vitamin D Deficiency and Dependency - Nutritional Disorders». Merck Manuals Professional Edition (på engelsk). 2020. Besøkt 18. januar 2021. «Last full review/revision Nov 2020| Content last modified Nov 2020» 
  54. ^ Chatterjee, Manjula; Speiser, Phyllis W. (2007). «Pamidronate treatment of hypercalcemia caused by vitamin D toxicity». Journal of pediatric endocrinology & metabolism: JPEM. 11. 20: 1241–1248. ISSN 0334-018X. PMID 18183797. doi:10.1515/jpem.2007.20.11.1241. Besøkt 18. januar 2021. 
  55. ^ Os, Ingrid (22. august 2023). «hyperfosfatemi». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  56. ^ «Primær hyperparatyreoidisme, pasientinformasjon». ehandboken.ous-hf.no (på norsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  57. ^ «Hyperparatyreoidisme - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 31. mars 2024. 
  58. ^ Calcium, Institute of Medicine (US) Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D. and (2011). «Cases Studies of Vitamin D Toxicity». Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D (på engelsk). National Academies Press (US). Besøkt 31. mars 2024. 
  59. ^ Laubenthal, F.; Reichenberger, M.; Reinwein, D. (februar 1975). «Vitamin-D-Intoxikation mit tödlichem Ausgang». DMW - Deutsche Medizinische Wochenschrift. 9 (på tysk). 100: 412–415. ISSN 0012-0472. doi:10.1055/s-0028-1106229. Besøkt 31. mars 2024. 
  60. ^ «Slik får du nok vitamin D». NHI.no (på norsk). 13. desember 2017. Besøkt 24. mars 2024. 
  61. ^ «Meir kjøt, og for lite fisk». Helsedirektoratet (på norsk). Besøkt 25. februar 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vitamin_D&oldid=24585466»