Weald

Weald er et område i det sørlige England, i grevskapene Kent, East Sussex og West Sussex. Det gammelengelske ordet weald betydde opprinnelig «tett skog», fra en indoeuropeisk rot som betydde «skog» eller «vill».

Høst, Weald i Kent, maleri av Benjamin Haughton (1904).

Området har et areal på omkring 1300 km², og er erklært som et område med enestående vakker natur. Blant byer i Weald er Tunbridge Wells, Tonbridge, Crawley og Sevenoaks.

Weald var et sentrum for jernindustri fra romersk tid fram til det siste jernverket ble stengt i 1820. Svært mye av skogen ble hugget i middelalderen, både til skipsbygging og til brensel for jernindustrien og tekstilindustrien. Ettersom ingen av disse næringsveiene lenger bruker tre har skogen i mer enn hundre år fått vokse til, og Weald er nå et av de mest skogrike områder i England.

Andre områder som har weald i navnet er North Weald Bassett i Essex og Harrow Weald i det nordvestlige London.

Etymologi

Navnet «Weald» er avledet fra angelsaksiske weald i betydningen «skog» (språklig beslektet med tyske wald, men ikke beslektet med engelske «wood» (tre) som har en annen opprinnelse). Weald kommer fra urgermansk *walthuz, og er til sist avledet fra den urindoeuropeiske rota *welt-. Weald er en særlig vestsaksisk eller kentisk form; wold er den angliske utgaven av ordet. Den norske ordet voll er en kognat med en annen betydning. Mellomengelsk utgave av ordet er wēld, og den moderne stavingen er en gjeninnføring av den angelsaksiske formen innført av William Lambarde i hans bok A Perambulation of Kent fra 1576.

I den angelsaksiske perioden het området Andredes weald i betydningen «Andreds skog», personnavnet avledet fra Anderida, et romersk navn fra dagens Pevensey. Området er også referert til i angelsaksiske tekster som Andredesleage hvor det andre leddet, leage, er et annet angelsaksiske ord for «skogsland», representert av det moderne leigh.

Adjektivet for «Weald» er «Wealden».