William Wycherley

William Wycherley (født ca. 1640, død 31. desember 1715) var en engelsk dramatiker i restaurasjonsperioden, kjent for sine skuespill The Country Wife og The Plain Dealer.

William Wycherley
Født		1640 Clive
Død		31. des. 1715 London
Beskjeftigelse		Dramatiker, skribent, lyriker
Utdannet ved		The Queen's College
Ektefelle		Lady Letitia Isabella Robartes
Nasjonalitet		Storbritannia
Morsmål		Engelsk
Språk		Engelsk
Debut		Love in a Wood (1671)
Viktige verk		The Plain Dealer
William Wycherley på Commons

Liv og virke

Første år

Wycherley ble født ved Clive i Shropshire ikke langt fra Shrewsbury hvor hans familie bosatte seg på et moderat gods for rundt 600 pund i året. Som John Vanbrugh tilbrakte Wycherley en del år i hans ungdomstid i Frankrike hvor han ble sendt i en alder av femten år for å få en utdannelse i hjertet av «de edle» sirkler ved bredden av Charente.

Mens han var i Frankrike konverterte han til katolisismen, og kom tilbake til England kort tid etter at kong Karl II var restaurert til tronen, og han levde ved Queen's College ved Universitetet i Oxford hvor Thomas Barlow var domprost. Under Barlows innflytelse vendte Wycherley tilbake til den engelske kirke og protestantismen. Wycherley levde kun i domprostens hus, og det synes ikke som han studerte eller tok noen akademisk grad der.

Thomas Macaulay har gitt hentydninger om at grunnen til at han forlot katolisismen hadde mer å gjøre med støtten og den ualminnelig fordomsfriheten til den framtidige Jakob II av England. Som en profesjonell herremann i en periode da en herremann som Wycherley var forpliktet til å være en som levde livet. Hans tilnavn, «Manly Wycherley», synes dog å ha vært noe han fikk for sin likeframme holdning til livet.^{[trenger referanse]}

Første skuespill

Barbara Villiers, kongens elskerinne.

Wycherley forlot Oxford og tok oppholdssted ved Inner Temple i London, men synes ikke å studere jus. Underholdning og teateret var hans eneste interesser. Hans skuespill Love in a Wood ble produsert tidlig i 1671 ved det kongelige teater i Drury Lane. Det ble trykket året etter. Selv om Wycherley skrøt av å ha skrevet skuespillet da han var nitten år, før han dro til Oxford, er dette sannsynligvis ikke sant. Macaulay har pekt på hentydningene i stykket til herremennes parykker, til guinea, til de vester som kong Karl beordret skulle bli benyttet ved hoffet, til den store brannen i London i 1666, og andre ting, noe som viser at komedien ikke kan ha bli skrevet før han dro til Oxford. Imidlertid, selv om skuespillet hadde blitt skrevet i det året, og forsinket til det ble satt opp i 1672, er det nøyaktig de former for hentydninger til nyere hendelser som enhver dramatiker ville ha et øye for slik dets farger var friske.

At skribenten av et skuespill langt mer dristig enn George Etheredges She Would if She Could – og langt mer glitrende også^{[trenger referanse]} – skulle straks bli samtaleemne ved hoffet. Like uunngåelig var det at forfatteren av sangen mot slutten av første akt, i lovprisningen av skjøger og deres avkom, ville tiltrekke oppmerksomheten til kongens elskerinne, Barbara Villiers, 1. hertuginne av Cleveland. Muligens var det Wycherleys hensikt at denne berømte sangen skulle være en forherligelse av hennes nåde og hennes profesjon, for han synes å ha blitt mer begeistret enn overrasket da han ble adressert fra hennes vogn som «kjeltring» og «skurk», og som sønnen av en type kvinne som var nevnt i sangen. Hans svar var «Madam, du har blitt gledet med å skjenke meg en tittel som kun tilhører den heldig.» Da han så at hun mottok komplimenten i den ånd som det var ment, mistet han ingen tid med å oppbevarte henne og fikk fra da hennes gunst som han med stolthet ga hentydninger om i dedikasjonen av stykket til henne. Voltaires fortelling (i hans Brev til den engelske nasjon) at hennes nåde pleide å gå til Wycherleys rom forkledd som en landsens tøyte i stråhatt og med en kurv i hånden, kan være oppdiktet for en forkledning var overflødig i hennes tilfelle, men det viser hvor generell meningen var at under slik støtte at Wycherley gjorde sin lykke som poet og dramatiker. Kong Karl, som var bestemt på å fostre opp sin sønn hertugen av Richmond som en prins, søkte en lærer som var like kvalifisert som Wycherley for å gi «utdannelse en prins verdig», og det synes klart at om det ikke hadde vært for Wycherleys ekteskap ville denne stillingen ha vært gitt ham som belønning for å ha skrevet Love in a Wood.

Om Wycherley hadde noen erfaringer som marineoffiser, som han gir hentydninger om linjene «On a Sea Fight which the Author was in betwixt the English and the Dutch» før eller etter produksjonen av Love in a Wood er av delt mening, men sannsynligvis skjedde det ikke før etter produksjonen av The Gentleman Dancing Master, i 1673. Macaulay hevdet at han dro til sjøs kun fordi at det var «en høflig» ting å gjøre, som han sier i epilogen til The Gentleman Dancing Master, «alle herremenn må pakke for sjøen». Denne andre komedien ble utgitt i 1673, men ble sannsynligvis satt opp sent i 1671. I dette stykket er innblandingen av disharmoniske elementer ødeleggende for et stykke som på ingen måter var sterkt budnet sammen.

Det er i hans to siste komedier, The Country Wife og The Plain Dealer, som hans berømmelse hviler på. Det første som ble satt opp i 1672 eller året etter og ble utgitt i 1675, er full av skarpsindigheter, åndfullheter og konvensjonell humor.

I ektestanden

William Wycherley i 1675.

Det var etter suksessen med The Plain Dealer at Wycherleys karriere kom til et vendepunkt. Den store drøm for alle menn i London på denne tiden, noe alle komediene til Wycherley viser, var å gifte seg med en rik, ung og vakker enke, helst en arving, men uansett rik, og deretter sløse hennes penger på brennevin og andre kvinner. Mens han snakket med en venn i en bokhandel i Tunbridge overhørte han at en kvinne spurte etter boken med The Plain Dealer. Dette var grevinnen av Drogheda, det vil si Letitia Isabella Robartes, den eldste datteren av den 1. jarl av Radnor, og enke etter den 2. jarl av Drogheda. Etter den første introduksjon og kur ble det ekteskap, et hemmelig ekteskap, antagelig i 1680, for Wycherley fryktet å miste kongens gunst og derav inntekter om det var kjent at han var gift.

Wycherley mistet likevel kongens gunst da nyheten av hans ekteskap lekket ut, og han fikk den aldri tilbake. Det synes som om hans hustrus kjærlighet var ektefølt, og Love in a Wood hadde proklamert at forfatteren var den form for ektemann som har de beste dyder om han blir godt voktet og hvorhen han gikk ble han fulgt av sin hustru. Da hun tillot ham å møte sine venner i et vertshus i Bow Street på motsatt side av hans eget, og selv der måtte han sitte med vinduet åpent slik at hans hustru kunne med selvsyn se at det var ingen kvinner av den typen som hennes ektemanns skuespill hadde advart mot.

Gjeld og fengsel

Hun døde dog, kun året etter at de var blitt gift, og etterlot ham lykkeligvis med hele sin formue, men tittelen til eiendommen ble bestridt. Kostnadene ved rettstvisten ble så kostbare at hans far ikke ville komme ham til hjelp, og resultatet av hans ekteskap med en rik enke var at poeten ble kastet fengsel. Der ble han i de neste syv årene inntil han ble løslatt under den liberale Jakob II. Kongen hadde vært så takknemlig over å se The Plain Dealer at han betalte Wycherleys kreditorer og ga ham en pensjon på 200 pund i året.

Annen gjeld ga Wycherley vanskeligheter, og han ble aldri kvitt dem, selv ikke etter at han etterfulgte som eier av familieeiendommen. I en alder av 74 år, ikke langt unna døden, giftet han seg med en ung pike og det var sagt at han gjorde så for å plage sin nevø som var hans arving.^{[trenger referanse]}

Wycherley skrev dikt og da han var svært gammel forberedte han at de skulle bli trykket og utgitt, da med støtte fra en ung Alexander Pope. Selv med Popes forbedringer forble de stort sett av ynkelig kvalitet. Pope utga sin brevveksling med dramatikeren, men disse brevene var sannsynligvis blitt redigert av Pope for å gi et inntrykk av hans egen tidlige utvikling. Vennskapet mellom de to kjølnet, i henhold til Pope selv, etter at Wycherley ble fornærmet av de tallrike korreksjonene til hans dikt. Det synes mer sannsynlig at Wycherley oppdaget at Pope, selv han var en beundrer, drev satire på dramatikeren i sitt Essay on Criticism (1711).

Død og ettermæle

Wycherley døde den 31. desember 1715, og ble gravlagt i krypten på kirken i Covent Garden.

William Wycherly kan ha vært opphavsmannen til uttrykket «nincompoop» i ett av hans stykker. Det benyttes vanligvis for å beskrive en tåpelig eller unyttig person. Ordboken Oxford English Dictionary har også sitert Wycherly som den første som benyttet frasen «happy-go-lucky» i 1672.

Voltaire var en stor beundrer av Wycherlys stykker, og sa en gang om dem: «Il semble que les Anglais prennent trop de liberté et que les Françaises n'en prennent pas assez» (Det synes som om de engelske har fått for mye frihet, og de franske ikke nok)

Litteratur

• William Wycherley. Redigert med en introdusjon og noter av W. C. Ward, deler av Mermaid Series. Inkluderer en biografi av Wycherley, sammen med de følgende skuespill Love in a Wood or St James's Park, The Gentleman Dancing Master, The Country Wife og Plain Dealer.
• Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Eksterne lenker

• (en) William Wycherley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) William Wycherley hos Internet Broadway Database
• (en) William Wycherley hos The Peerage
• (en) WikiSource: William Wycherley