Wojciech Jaruzelski
Wojciech Witold Jaruzelski (født 6. juli 1923 i Kurow nær Lublin i Polen, død 25. mai 2014[12]) var en polsk kommunistisk politiker og offiser. Han var statsminister, statsrådsformann og president.
| Wojciech Jaruzelski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1923[1][2][3][4] Kurów[5] | ||
| Død | 25. mai 2014[1][6][3][4] (90 år) Warszawa[7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Utdannet ved | Akademia Sztabu Generalnego | ||
| Ektefelle | Barbara Jaruzelska (1960–2014) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Szczecin) | ||
| Far | Władysław Jaruzelski | ||
| Mor | Wanda Jaruzelska | ||
| Søsken | Teresa Starnawska | ||
| Barn | Monika Jaruzelska | ||
| Parti | Polska Zjednoczona Partia Robotnicza[5] Polska Partia Robotnicza | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki militærkirkegård | ||
| Medlem av | Society of Fighters for Freedom and Democracy | ||
| Utmerkelser | 49 oppføringer
Ridder av ordenen Polonia Restituta
Leninordenen Zjukov-medaljen Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen Kommandør av Kroneordenen Oktoberrevolusjonsordenen Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1989)[9] Karl Marx-ordenen Medal of the National Education Commission Klement Gottwald-ordenen Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen Scharnhorst-ordenen Ordenen folkenes vennskap Medal "For the Liberation of Warsaw" Medal "For the Capture of Berlin" Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Offiser av Æreslegionen 3. klasse av Grunwald-korsets orden Byggere av folkets Polen-orden Medal "For Oder, Nysa and the Baltic" Medaljen for styrking av våpenbrorskap Medal Pro Memoria Medaljen for fortjenester av landets forsvar i sølv Medaljen for fortjenester av landets forsvar i gull Medaljen for fortjenester av landets forsvar i bronse Medal for Warsaw 1939-1945 Medal for fighting for Berlin Medaljen for seier og frihet 1945 Medalje ved det folkelige Polens tredveårs-jubileum Medal of the 40th Anniversary of People's Poland Srebrny Medal „Zasłużonym na Polu Chwały” 1. klasse av Arbeidsflaggets orden Order the Red Banner Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkorset av Infante Dom Henriks orden[10] Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Bronsemedaljen for væpnede styrker i fedrelandets tjeneste Sølvmedalje for væpnede styrker i fedrelandets tjeneste Gullmedaljen for væpnede styrker i fedrelandets tjeneste Odznaka 1000-lecia Państwa Polskiego Fortjenstkorset i sølv Sølvkors av Virtuti Militari Frelserens orden Offiser av Ordenen Polonia Restituta Awarding them Janek Krasicki Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1989)[11] | ||
| Nettsted | www | ||
| Liste over Polens statsoverhoder[8] | |||
| 6. november 1985–2. desember 1990 | |||
| Forgjenger | Henryk Jabłoński | ||
| Etterfølger | Lech Wałęsa | ||
| Førstesekretær i Det polske forente arbeiderparti | |||
| 18. oktober 1981–29. juli 1989 | |||
| Forgjenger | Stanisław Kania | ||
| Etterfølger | Mieczysław Rakowski | ||
| Polens statsminister | |||
| 11. februar 1981–6. november 1985 | |||
| Forgjenger | Józef Pińkowski | ||
| Etterfølger | Zbigniew Messner | ||
| Polens forsvarsminister | |||
| 11. april 1968–22. november 1983 | |||
| Forgjenger | Marian Spychalski | ||
| Etterfølger | Florian Siwicki | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi
redigerBakgrunn
redigerJaruzelski stammet fra en familie som tilhørte den polske lavadel og vokste opp i nærheten av Wysokie i det som i dag er den nordøstlige delen av Polen. Han tilbragte skolegangen i Warszawa, ved kostskolen Bielany drevet av marianerbrødrene, en katolsk skoleorden. Etter den tyske innmarsj i Polen i september 1939 flyktet familien til Litauen, og bodde i Vinkšnupiai nær Vilkaviškis. Få måneder etter ankomsten ble Litauen og de øvrige baltiske land innlemmet i Sovjetunionen. I Litauen ble de tatt til fange av sovjetiske styrker, og familien ble i juni 1941 deportert til Altajfjellene i den asiatiske delen av Sovjetunionen. Både Wojciech og faren hans ble der satt til tvangsarbeid i skogene, noe faren ikke overlevde - han fikk dysenteri. Wojciech skadet synet under tvangsarbeidet. Det grelle sollyset skadet hornhinnene - derav de mørke brillene. Hans mor og søster overlevde krigen (moren døde i 1966).
Etter at Sikorski-Majskij-avtalen var inngått i London ble de polske gulag-fanger løslatt, blant dem Jaruzelski.
Tidlig virke
redigerEtter farens død begynte han på militærutdannelse med tanke på krigsinnsats mot Tyskland. Han ble innrullert på en sovjetisk offisersskole[13] i Rjazan. Det var hans ønske å tre inn i den polske arme i eksil - den som ikke stod under sovjetisk kontroll, men var kommandert av general Władysław Anders,[14] (det var 125.000 polakker som fikk forlate Sovjetunionen i dette øyemed, kom seg til Iran, så Irak og Palestina, og kjempet så i Italia). Men det endte med at han i 1943[15] sluttet seg til de polske styrkene som ble organisert i Sovjetunionen. Han kjempet i Den første polske arme,[13] i sluttfasen av annen verdenskrig. Han deltok i 1945 i slaget om Warszawa og sluttangrepet på Berlin. Ved krigsslutt var han blitt løytnant.[16]
Han styrket ytterlige sin anseelse i sovjetiske øyne[13] ved å engasjere seg i kamp mot restene av den polske hjemmearme (Armia Krajowa) som etter å ha kjempet mot tyskerne fortsatte å kjempe for polsk selvstendighet - nå mot sovjetstyrkene - fra 1945 til 1947.[13] Denne innsatsen mot de såkalte zołnierze wyklęci (utstøtte soldater) fant sted i områdene rundt Częstochowa, Piotrków Trybunalski og i Helligkorsvoivodskapet. Etter krigsslutt ble han dessuten utdannet ved den polske infanterihøyskole og ved generalstabsakademiet. Det er blitt hevdet at han i denne perioden ble «agent Wolski» og begynte å angi sovjetskeptiske kolleger,[17] noe han senere heftig har imøtegått og avvist. Han ble medlem av Det polske forente arbeiderparti (det polske kommunistparti). I 1956 ble han forfremmet til general. Fra 1957 til 1960 kommanderte han den 12. mekaniserte divisjon, stasjonert ved Szczecin, rett ved grensen til Øst-Tyskland.
I 1964 ble han medlem av det polske kommunistpartis sentralkomité. I 1968 var han en av de ledende under utrenskningene i den polske hær, en antijødisk hetskampanje igangsatt av Mieczysław Moczar. Under denne kampanjen ble mer enn tusen jødiske offiserer degradert og kastet ut av de væpnede styrker. Det ble også den ikke-jødiske forsvarsminister, marskalk Marian Spychalski, som ble underkastet rettsforfølgelse,[18] og Jaruzelski overtok hans stilling i 1968 som forsvarsminister.
Han var også den militære leder for det polske bidraget under Warszawapaktens innmarsj i Tsjekkoslovakia i august 1968 for å knuse Prahavåren. De polske styrkene okkuperte det nordlige Tsjekkoslovakia frem til 11. november 1968, da de etter avtaler trakk seg ut og ble avløst av sovjetiske styrker.
I 1970 var han involvert i sammensvergelsen mot partiførstesekretær Władysław Gomułka, og var (sannsynligvis) med på, eller innforstått med organiseringen av massakrene i kystbyene Gdańsk, Gdynia, Elbląg og Szczecin. Som forsvarsminister var general Jaruzelski i det minste i ytterste instans ansvarlig for de 27.000 troppestyrker som ble satt inn mot de ubevæpnede sivilistene.[19]
Selv hevder han at han ble forbigått og at det er derfor han ikke har bedt om unnskyldning for noe i denne forbindelse (han har for øvrig beklaget for eksempel sin rolle ved innmarsjen i Tsjekkoslovakia). Men hans kritikere har klandret ham for ikke i alle fall å ha fratrådt sin post, slik som utenriksministeren Adam Rapacki gjorde.[19]
Toppolitiker
rediger
Jaruzelski ble i 1981 Det polske forente arbeiderpartis førstesekretær, en stilling han beholdt til 1989. Fra februar 1981 til november 1985 var han også Polens statsminister.
Det var det samme år verftsarbeideren Lech Wałęsas fagforening Solidarność (Solidaritet) så dagens lys ved Leninverftet i Gdańsk og ble nasjonalt og internasjonalt kjent. To uker at Jaruzelski var kommet til makten, møtte han Lech Wałęsa og den katolske kirkes primas, erkebiskop Józef Glemp, og antydet at han gjerne ville bringe kirken og fagforeningen inn i en slags koalisjonsregjering. Men i virkeligheten var det hans intensjon å knuse Solidarność. Så tidlig som i september, mens han fortsatt bare var statsminister (måneden etter ble han dessuten partisjef), hadde han bedt sine medarbeidere om å være på utkikk etter en foranledning til å utrope unntakstilstand.
Under Jaruzelskis ledelse ble det erklært unntakstilstand i Polen den 13. desember 1981, for på den måten å knekke Solidarność. Men fagforeningen fortsatte i undergrunnen. I april 1989 ble den anerkjent igjen, og den 4. juni vant den alle de plasser som var på valg ved de halvfrie parlamentsvalgene.
Wojciech Jaruzelski var Folkerepublikken Polens siste statsrådsformann (1985–1989), og deretter det nye Polens første president fra 1989 til 1990, da han ble avløst av Lech Wałęsa.
Etter politikken
redigerI 2006 ble Jaruzelski tiltalt for å ha erklært unntakstilstand i 1981 for å demme opp for Solidaritet. Jaruzelski hevdet unntakstilstanden ble innført for å hindre en sovjetisk invasjon av landet. Fra før var Jaruzelski tiltalt for å ha beordret militære å skyte på streikende havnearbeidere i 1970.[20] Begge rettssakene ble i 2011 utsatt som følge av den aldrende Jaruzelskis kreftdiagnose og sviktende helse.[21]
I 2011 besøkte Lech Wałęsa Jaruzelski mens han var innlagt på sykehus.[22]
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
Polsk opinion har vært splittet i synet på Jaruzelski; mens noen betrakter ham som en forræder, ser andre ham mer som et offer for omstendighetene og sovjetisk press.[21]
Debatten rundt hans politiske beslutninger har vært livlig og langvarig, og som pensjonist i Warszawa tok han selv aktiv del i den. Det er blitt diskutert i hvilken grad krigstilstanden i 1981 skyldtes sovjetisk press. En vanlig forståelse har vært at situasjonen i Polen var blitt utålelig, og myndighetene var villig til å slå den ned med invasjonsstyrker, som i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968. I et slikt perspektiv kunne Jaruzelskis beslutning betraktes som det mindre onde, en «nasjonal løsning på det polske problem». Men andre har ment at noen sovjetisk invasjon egentlig ikke lå i kortene. Videre er det blitt diskutert om eller i hvilken grad det fredelige maktskiftet i 1989 var Jaruzelskis verk, var fremtvunget av indre politiske krefter Solidarność eller av ytre påtrykk (Sovjetunionens perestroika).
Skrifter
rediger- Różnić się mądrze (engelsk oversettelse: To Differ Wisely) (1999).[15]
- "Być może to ostatnie słowo (wyjaśnienia złożone przed Sądem)" (Dette kunne være mine siste ord (forklaringer til retten)) (2008).
- Wojciech Jaruzelski: Ausgewählte Reden 1981 bis 1984. (Oversatt av Ruth Brümmer), Dietz, Berlin 1985 (uten ISBN).
- Rede des Ersten Sekretärs des ZK der Polnischen Vereinigten Arbeiterpartei und Vorsitzenden des Staatsrates der Volksrepublik Polen, Gen. Wojciech Jaruzelski, auf der Tagung des PBA der Teilnehmerstaaten des Warschauer Vertrags. Bukarest, 7.–8. Juli 1989. (SAPMO, Berlin, DC20/I/3/2840)
- Wojciech Jaruzelski: Mein Leben für Polen. Erinnerungen. Mit einem Gespräch zwischen Wojciech Jaruzelski und Adam Michnik. Selvbiografi (originaltittel: Les chaînes et le refuge oversatt av Hans Kray), Piper, München / Zürich 1993, ISBN 3-492-03506-X.
- Wojciech Jaruzelski: Hinter den Türen der Macht. Der Anfang vom Ende einer Herrschaft (originaltittel: Stan wojenny dlaczego, av Ekkehard Grube). Militzke, Leipzig 1996, ISBN 3-86189-089-5.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wojciech Witold Jaruzelski, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wojciech-Jaruzelski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012047, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118938398, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ med tittelen «formann for statsrådet» frem til 1989
- ^ BOE ID BOE-A-1989-23327[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
- ^ «– Polens eks-diktator Wojciech Jaruzelski er død» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., adressa.no, 25. mai 2014.
- ^ a b c d «Profile: Gen. Wojciech Jaruzelski». Cable Network News (CNN). Arkivert fra originalen 13. juni 2008. Besøkt 24. november 2008.
- ^ Green, Peter S. (27. mai 2001). «An Aging Ex-Dictator Who Refuses To Recant». The The New York Times. s. 2. Besøkt 29. november 2008.
- ^ a b «Wojciech Witold Jaruzelski». Britannica Online Encyclopedia. Besøkt 24. november 2008.
- ^ Repa, Jan (16. mai 2001). «Profile: Poland's last communist leader». British Broadcasting Corporation (BBC) News. Besøkt 26. november 2008.
- ^ «WPR Article | The Jaruzelski Case: The Ascent of Agent 'Wolski'». Arkivert fra originalen 11. november 2007. Besøkt 26. mai 2014.
- ^ The Struggle in the Polish Leadership and the Revolt of the Apparat Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine.
- ^ a b Szporer, Michael. «General Wojciech Jaruzelski». Global Museum on Communism. Arkivert fra originalen 9. oktober 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2011. Besøkt 26. mai 2014.
- ^ Jo Harper (8. februar 2008): The trials of Jaruzelski New Statesman, hentet 8. juni 2013
- ^ a b Monika Scislowska (1. juli 2011):Polish court: Communist leader too sick for trial Guardian, hentet 8. juni 2013
- ^ Associated Press (26. september 2011): Lech Walesa visits his former jailer in hospital Guardian, hentet 8. juni 2013
Eksterne lenker
rediger- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Wojciech Jaruzelski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wojciech Jaruzelski – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wojciech Jaruzelski på Internet Movie Database
- (en) Wojciech Jaruzelski på Discogs
- (en) The Jaruzelski Case: The Ascent of Agent 'Wolski' Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine.