Wyoming
Wyoming er en delstat i USA som grenser til Colorado, Idaho, Montana, Nebraska, Sør-Dakota og Utah, og som ble innlemmet som USAs 44. stat den 10. juli 1890. Wyomings hovedstad og største by er Cheyenne, og delstaten hadde 522 830 innbyggere i 2007.
| Wyoming | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Cheyenne | ||||
| Største by | Cheyenne | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 253 335,96 km² 251 488,88 km² 1 847,08 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 563 626 (2010) 2,22 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 44 år: 1890 | ||||
| Forkortelse | WY | ||||
| Tidssone | UTC -7/-6 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Mark Gordon | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Wyoming (rødt) i USA | |||||
Historie
redigerOmrådet som i dag utgjør delstaten Wyoming var opprinnelig bebodd av flere indianerstammer. Navnet Wyoming kommer fra lenape-ordet xwé:wamənk, som betyr ved den store flodsteppe, og som opprinnelig ble anvendt om dalen Wyoming Valley i Pennsylvania.[1] Indianterstammene crow, arapaho, lakota og shoshone var noen av de opprinnelige innbyggerne og som de første hvite oppdagelsesreisende møtte da de første gang kom til området. Selv om franske pelsjegere muligens kom til områdets nordlige del på slutten av 1700-tallet, var John Colter, et medlem av Lewis og Clark-ekspedisjonen, sannsynligvis den første hvite amerikaner som nådde området i 1807. Hans beretninger om Yellowstone-området ble på den tid ansett for å være fiksjon. Robert Stuart oppdaget South Pass i 1812, som senere ble en del av Oregon Trail. I 1850 ble Bridger Pass oppdaget og ble senere brukt som transportvei for jernbanen Union Pacific Railroad i 1868, og i det 20. århundre av motorveien I-80.
Etter at Union Pacific Railroad i 1867 nådde byen Cheyenne, som senere ble hovedstad, begynte befolkningen å vokse jevnt i Wyoming-territoriet, som ble dannet i 1868.[2] I motsetning til Colorado mot sør opplevde Wyoming aldri en boom i befolkningen på grunn av funn av mineraler som gull eller sølv, men kobber ble funnet i deler av delstaten.
Da statsfinansierte ekspedisjoner nådde Yellowstone-området, fant de at tidligere rapporter om naturen i området var korrekte. Dette førte i 1872 til dannelsen av Yellowstone nasjonalpark, verdens første nasjonalpark.
I 1869 fikk kvinnene i Wyoming stemmerett som de første i USA, som delvis var et forsøk på å skaffe nok stemmer til at Wyoming kunne bli anerkjent som delstat. Wyoming var også den første staten som valgte en kvinnelig guvernør, dette skjedde i 1924.
Wyoming ble en delstat i USA den 10. juli 1890.
Politikk
rediger
Wyoming er overveiende konservativ og politisk rettet mot Det republikanske parti. Delstaten har ikke stemt for en demokratisk presidentkandidat siden 1964 og kun to av 23 fylker anses som å være orientert mot Det demokratiske parti. Ved presidentvalget i 2004 vant George W. Bush 69 %, det tredje høyeste tall i USA, og den tidligere visepresidenten, Dick Cheney (2001–2009), kommer fra Wyoming, og representerte delstaten i kongressen fra 1979 til 1989. Wyomings to senatorer i USAs senat og det ene medlemmet av Representantenes hus er alle republikanere.
På tross av Wyomings klare preferanse for republikanere i føderal politikk hadde det demokratiske parti ofte guvernørposten, men republikanerne har holdt den med god margin siden valget i 2008.
Grunnet Wyomings lave innbyggertall har delstaten kun tre valgmannsstemmer ved presidentvalg. Teknisk sett har innbyggerne i Wyoming større politisk innflytelse enn andre delstater i USA, for eksempel har Montana en befolkning som er nesten dobbelt så stor som Wyomings, men med det samme antallet valgmannsstemmer.
Geografi
rediger
Wyoming grenser mot nord til Montana, mot øst til Sør-Dakota og Nebraska, mot sør til Colorado, mot sørvest til Utah og mot vest til Idaho. Wyoming er en av tre delstater i USA som har grenser som kun består av rette linjer langs bredde- og lengdegrader; Utah og Colorado er de to andre. Det er den tiende største delstaten i USA med et areal på 253 348 km², den er den niende største hvis man kun ser på landarealet, og den er inndelt i 23 fylker.
Sletteområdet Great Plains møter Rocky Mountains i Wyoming. Delstaten er et stort platå, der brytes av en rekke fjellkjeder. I nordvest ligger bl.a. Teton Range, i det sentrale nord Big Horn Mountains, i nordøst Black Hills og i sør fjellkjedene Laramie, Medicine Bow og Sierra Madre.
Wyoming er en tørr delstat, hvor størstedelen av landområdene får mindre enn 25 cm nedbør om året, og derfor er de mindre egnede til landbruk. Kvegavl er utbredt, især i områdene nær de mange fjellkjedene i delstaten.
Fjellkjeden Teton Range i nordvest løper over 80 km og representerer et imponerende utsnitt av fjell i delstaten. Den er hjemsted for fjellet Grand Teton, det nest høyeste punkt i Wyoming, og Grand Teton nasjonalpark.
Flere elver har sine utspring i delstaten eller flyter gjennom delstaten, inkl. Yellowstone, Powder og Snake. Elva Lewis har hele sitt løp innenfor grensene av Yellowstone nasjonalpark.
Elvene i øst, bl.a Platte, Winn, Big Horn og Yellowstone munner ut i Missouris system og til slutt ut i Atlanterhavet. Elva Snake i nordvest munner ut i Columbia, som renner til Stillehavet.
Det er to nasjonalparker i Wyoming:
Klima
redigerKlimaet i Wyoming er kjølig, tørt og vindfullt sammenlignet med det meste av USA, primært på grunn av delstatens topografi. Somrene er varme med gjennomsnittlige høyeste temperaturer i juli på mellom 29 °C og 35 °C de fleste steder. Gjennomsnittet er dog lavere for områder som er høytliggende. Vintrene er kalde med varierende temperaturer. Området omkring Big Horn har en årlig nedbørsmengde på mellom 125 og 200 mm og de lavereliggende områder i nord og øst ca. 250–300 mm. Noen fjellområder har helt opptil 5 meter nedbør om året.
Større byer
rediger
Wyomings fem største byer:[3]
| Nr. | By | Fylke | Innbyggertall |
|---|---|---|---|
| 1 | Cheyenne | Laramie County | 55 731 |
| 2 | Casper | Natrona County | 51 738 |
| 3 | Laramie | Albany County | 26 050 |
| 4 | Gillette | Campbell County | 22 685 |
| 5 | Rock Springs | Sweetwater County | 18 772 |
I 2005 bodde 50,6 % av innbyggerne i Wyoming i de 13 største byene.
Økonomi
redigerIfølge U.S. Bureau of Economic Analysis var Wyomings bruttodelstatsprodukt 29,6 mrd US$ i 2006. Arbeidsløsheten var i 2006 ca. 3,3 %, lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 4,6 %. Wyomings økonomi adskiller seg markant fra andre delstaters økonomi, idet gruve- og turistindustrien er de viktigste sysselsettingene. USAs føderale myndigheter eier 50 % av jorden, mens 6 % eies av delstatsmyndighederne
I 2002 besøkte seks millioner personer Wyomings nasjonalparker og nasjonale monumenter. De viktigste turistattraksjoner omfatter bl.a. Grand Teton nasjonalpark, Yellowstone nasjonalpark, Devil's Tower National Monument og Fossil Butte National Monument. Hvert år har Yellowstone nasjonalpark tre millioner besøkende.
Historisk sett har landbruk vært et viktig element i delstatens økonomiske identitet, men dets betydning har falt. De viktigste landbruksvarer er kveg, høy, korn og ull. Over 91 % av jorden i Wyoming er klassifisert som rural.
Wyomings gruveindustri utvinner blant annet kull, naturgass, råolje og uran, og delstaten har en av de høyeste andeler av personer som arbeider med gruvedrift i USA. I 2002 var inntektene fra gruveindustrien over 48 mill. USD.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 29,6 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,2 % | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 10,3 % | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 40.676 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Demografi
redigerI 2007 hadde Wyoming en anslått befolkning på 522 830, hvilket var en stigning på 5,88 % i forhold til 2000. I 2004 var andelen av personer født i utlandet 2,2 %.
Wyoming er den minst befolkede blant alle USAs delstater og selv distriktet District of Columbia har flere innbyggere. Wyoming har også den laveste befolkningstetthet blant alle de 48 kontinentale delstatene. Alaskas befolkningstetthet er lavere, selv om denne statens befolkningstall er høyere enn Wyomings.
De største opphavsgrupper i Wyoming er tysk-amerikanere (25,9 %), britisk-amerikanere (15,9 %), irsk-amerikanere (13,3 %), personer av amerikansk opprinnelse (6,5 %), norsk-amerikanere (4,3 %) og svensk-amerikanere (3,5 %).
| Befolkningsutviklingen i Wyoming 1879-2014 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Innbyggere | |||
| 1870 | 9 118 | |||
| 1880 | 20 789 | |||
| 1890 | 62 555 | |||
| 1900 | 92 531 | |||
| 1910 | 145 965 | |||
| 1920 | 194 402 | |||
| 1930 | 225 565 | |||
| 1940 | 250 742 | |||
| 1950 | 290 529 | |||
| 1960 | 330 066 | |||
| 1970 | 332 416 | |||
| 1980 | 469 557 | |||
| 1990 | 453 588 | |||
| 2000 | 493 782 | |||
| 2010 | 563 626 | |||
| 2014 | 584 153 | |||
| Kilde: 1910-2010[4][5] Estimat 2014 | ||||
Religion
redigerIfølge en Gallup-undersøkelse fra 2013 Poll, var 49 % av befolkningen protestanter, 18 % katolikker, 9 % mormoner og mindre enn 1 % av jødisk tro.[6]
Referanser
rediger- ^ Bright, William (2004). Native American Place Names of the United States. Norman: University of Oklahoma Press, s. 576
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 5. januar 2008.
- ^ «Table 4: Annual Estimates of the Population for Incorporated Places in Wyoming, Listed Alphabetically: April 1, 2000 to July 1, 2005». 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 20. juni 2006. Besøkt 12. april 2007.
- ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 24. desember 2012. Arkivert 20110823162839 hos WebCite
- ^ «Historical decennial census population for Wyoming counties, cities, and towns». U.S. Census, State of Wyoming. Besøkt 24. september 2012.
- ^ «Mississippi and Alabama Most Protestant States in U.S». Gallup.com. Besøkt 4. juni 2014.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Wyoming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
